Russekors ?. Fragmenter etter syv bjelker som er stukket ned i bakken side om side i en halvsirkelformet formasjon. I tillegg rester av en vertikal bjelke i casingen av to tykke bordplater midt imot de syv bjelkene (Fig. 7). Objektet, som er uidentifisert, har visse likheter med objekter under Rasstupet og Russepynten i Hornsund (Chocorowski 1989, Krawczyk 1989). Objektet kan ha vært et russisk monumentalt kors av den typen med et gjerde eller casing på motsatt side.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Kompleks med flere «kors». Punkt 015
33 X 473996 8606108 Fig. 24-26.
Komplekset ligger på en steinodde som stikker ut i sjøen og slik sett deler området i to små bukter med urent vann og mange undervannsskjær. Det kan ikke utelukkes at komplekset hadde navigasjonsfunksjon. På websiden kulturminnesǿk.no er stedet merket av som «fem kors i vann».
Hovedstammen (kors?) består av en bred stokk med avbrukket topp (25х6 cm) som ruver 2,3 meter over bakken. Nederst er konstruksjonen forsterket med en kort bjelke (8х9 cm i snitt). Rundt stokkens bunn er det lagt ned store flate steiner (sandstein), og ligger det fragmenter av skipsdetaljer med jernspikrer av senere dato. To meter nord for dette merket vises tydelige spor etter to stolpefundamenter, trolig deler av kors, og syv mindre bjelker som er gravd ned i bakken og satt oppreist. Den nederste de-len av stolpedelen av det ene korset er hogget av, det andre stolpefundamentet har råtnet. Stolpestykkene (slik som de nå er bevart) er 25 cm høy og har en diameter på 15-17 cm. Av-
standen mellom disse stolpestykker er ca. 1,5 meter. Bjelkene og et av «korsene» er plassert i en slags halvsirkel. Det vestligste stolpestykke er forsterket med to bordstykker. Denne konstruksjonen er i det store og hele nokså uvanlig for øygruppen. Til nå er det ikke funnet en tilsvarende konstruksjon."
FANGSTHYTTE. Reisverk, stående rekved, pappslått med pulttak. Utvendige mål ca. 4,5 m x 3,0 m, høyde 2,2 m. Beboelsesrom 2,2 m x 2,1 m, forgang 0,8 m x 2,1 m. Dør og vindu mot V. Hytta er bygd av bjelker som på utsida er dekt av tjære-papir. Bygninga er omkranset av fire omfar med runde rekvedstokker laftet og skrår innover fra bakken og opp, fylt med sand/grus. Rommet har to planke- senger, en gammel metallovn og et bord. Vestibyle med utgangsdør mot SW (Fig. 4). Taket over utgangspartiet er bygd av tømmer. Hytta er i god stand for bevaring, bortsett fra at tjære-papiret på taket er borte.
Antagelig oppført i 1919 eller 1920 av Johan Erikson Thuna og August Olofson. Utreder NEC. Reparert i 1970 av Svein Magne Olsen og Jan Erik Bakkerud. Ikke endret innvendig (Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015.
SPOR ETTER EN BYGNING. Spor etter tidligere bygning. Rester etter bygningen ble utgravd av russiske arkeologer i 1983. En stabel med jord med deler av bjelker og murverk er synlig. Se dokumentasjon
På lokaliteten Kjøvangen, på en odde ut i sjøen, ca 200m S for bryggen, fantes i ca 1930-35 en røys, d ca 15m, h 2,5-3m. den ble fjernet da Aamundsen bygget hytte her. Opplyst v/Lars Røed, Hølen.
Bygning, teknisk installasjon. Reisverk med sadeltak - møneretn. NV-SØ. Horisontal paneling inne og ute med kantstilte bord. Ytre isolasjon av steinull under fhv. tjærepapp. Mønsås som bærer tverrliggende takbjelker med påspikret himling av kantlagte bord i lengderetningen. Tilbygg i SV, nå revet. Bygningen har opprinnelig antakelig vært en del av vannverk, da det leder en jernrørledning fra huset og ned mot stranda. Sekundært brukt som hytte - med installert ovn midt pa gulvet og benken.
Grøndalshytta. Funksjon: Kulturminne. 16 m2. køyer:4 Ovn:
Bygget av Norske styrker som var stasjonert i Barentsburg under 2. verdenskrig.Den ble fraktet opp Grøndalen med hundespann.
Rødmalt og utbedret i 2017
"Fritjofhamna ble oppført i 1947 av Erling Nordby og Martin Strømsnes, utrustet av Hilmar Nøis. Hytta brant 28. - 29. April, 1979.
Louis Nielsen bygget ny hytte på stedet i 1981. Denne ble revet i 1989 og materialer ble brukt til ny hovedstasjon på Akseløya. Samme år ble en ny hytte reist på samme sted, men denne ble flyttet til Kapp Schollin 27. mai 1996."
Kilde: "Fangshytter på Svalbard 1794-2015" av Per Kyrre Reymert og Oddleif Moen.