Funnsted for: Tilv. 1960/21, 6 steinfliser, bearbeidede, funnet ble gjort på S-siden av og opptil foten av Komsafjellet, ca 60 m o.h. på ryggen av en gammel strandvoll. Berget ligger tett opptil og lyngtorva var flekt av på et lite område.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omtrent 15 meter sør for en tuft (A4-101) ligger et ildsted (A4-138). Dette er steinsatt og fullt av tre og steinkull. En del krittpipestilker er funnet i/ved samtlige av ildstedene, men i det sørlige er det også påvist glasert keramikk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsatt ildsted omtrent 15 m sør for tuften A4-101. Det er fullt av tre og steinkull, og flere krittpipestilker. Det er også påvist keramikk i ildstedet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omtrent 7 m nord for teltring A4-102, mot strandbrinken, ligger det en tilsvarende struktur med ildsted. Også her er definisjonen om teltring meget usikker. Det må nevnes at ingen funn av gjenstander er gjort på lokaliteten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Omtrent 7 m nord for teltring A4-102, mot strandbrinken, ligger det en tilsvarende struktur med ildsted. Definisjonen av teltring er meget usikker, og det ble ikke funnet gjenstander på lokaliteten.
Den andre tuften har ikke så tydelig fasong. Mellom tuften og brinken er 2 forsenkninger som kan ha tilknytning til tuften (?) Tuften er en grusflate 6 m Ø/V og 3, 70 m N/S - utydelige konturer. Røde mursteinsbiter. En trepinne 0,10 m diameter stikker opp av tuften. Mellom tuftene og hytta A4-051 står 2 trepinner med 0,06 m diameter i hver sin steinrøys med 9 m imellom. Pinnene er 0,20 m og 0,5 m over bakken. Følgende tekst er ment som supplkerende opplysninger etter registrering gjort av Hein Bjerck & Geir Olsen 15.08.99.: Lokaliteten må betegnes som russisk fangststasjon bestående av to hytter (A4-117 og A4-140), og et utbredt kulturlag med usedvanlig mye materiale eksponert i dagen. Det meste av området mellom tuftene må betegnes som mødding, det samme er tilfellet for området sørøst for den hytten som ligger lengst fra strandbrinken. I dette kulturlaget ble det i overflaten dokumentert børseflint, ildflint, svært mye keramikk (store skår som ligger samlet), brent bein, kull, filtbit, treflis og tjære. Det ble bla. funnet deler av et keramikkar som antas å ha tjent som tranlampe. Det meste av keramikken var av rødlig farge, den hadde til dels tynt gods, og ofte full av sot. Det ble også funnet glassert keramikk, denne er også rødlig. Tuft A4-140 ( nermest strandbrinken): Ligger markant med tydlige veggvoller, to rom, og ildsted i nordøstre hjørne. I det vestlige rommet finnes forekomster av både rød (russisk) teglstein og gul (hollandsk) tegl. På sørsiden av tuften ligger en stor mødding, denne kan ha vært et eget rom i strukturen, men dette er meget usikkert. MILJØOVERVÅKINGSSYSTEM SATT UT OVER TUFTKOMPLEKS NERMEST STRANDBRINKEN AV HEIN BJERCK OG GEIR OLSEN 1999. Kristin Prestvolds beskrivelse fra 2002: "Russetuftkompleks bestående av to russetufter; russisk fangststasjon. Mellom tuftene (A4-117 og A4-140) ligger et utbredt kulturlag (mødding) med mye materiale eksponert i dagen. Det samme er tilfelle for området sørøst for tuften som ligger lengst fra strandbrinken, A4-117. Tuft A4-140 (ytterst mot brinken) har tydelige veggvoller, to rom, og ildsted i NØ-hjørnet. I det vestlige rommet finnes forekomster av både rød (russisk) teglstein og gul (hollandsk) tegl. På sørsiden av tuften ligger en stor mødding, denne kan ha vært et eget rom i strukturen, men dette er meget usikkert. Tuft A4-117 har også markerte veggvoller, og en konsentrasjon teglstein i NV-hjørne av tuften kan ha vært ildsted. Tuften ligger mellom to groper i terrenget. I og rundt tuften ligger skår av gråsort keramikk, samt skår av rødlig type med glasur. Også her ble det funnet ild- og børseflint av ypperlig kvalitet. Blant de mange beinrestene (rein, sel, bjørn) ble det observert ryggvirvler etter stortorsk. Tre hjørnestolper har tydelige sleppveggsfurer. Fangststasjonen er utsatt for erosjon, og i 1999 ble det satt opp et overvåkingssystem på tuft A4-140 for å følge erosjonen (beskrevet mer i detalj under respektive tuft)."
Fornminne: Gammetuft, rundaktig, orientert omtrent N-S. Utgang mot N (eller NØ, skrått mot sjøen). Brede veggvoller, tydeligst mot S og V, bredde inntil 2,75 m, høyde inntil 0,4 m. Noe ujevn/ut og inn mot NØ. Innvendig forsenkning ca 4 x 2 m, dybde 0,25 m. Tuften er synlig fra veien som en svak forhøyning med annen vegetasjon enn terrenget rundt, (selv om det er gress og planter begge steder). Tuftens spesielle vegetasjon fortsetter noe utenfor mot NØ. En lav, oval haug ligger 3 m SØ for tuften, lengde og bredde 3 x 1 m, høyde 0,3 m, lengde N-S ca 8 m, Ø-V 6,5 m.
Hull 20 m øst for tuft A4-127 er det et hull i bakken kantet med stein, nærmest som en steinrøys med hull i. Det er 0,65 m dypt med stein og mose i bunnen, og 0,65 m i firkant. Lite høydeforskjell på yttersiden med terrenget. Stein er lagt rundt i en bredde av 0,80-90 m. Ingen opplagt funksjon. Det ligger fire tufter (A4-050 og A4-125 - A4-127) og en varde (A4-128) i nærheten.
Like under knausen fundamentet A4-084 står på, et par meter i sørlig retning er en tuft hvor stein er lagt opp i 3 sider av en firkant. Innvendige mål 2 m Ø/V og trolig 3 m N/S (ingen nordvegg). Steinene ligger i enkelt lag i 0,60-70 m bredde. Like sør forden igjen er en tuft til (A4-131).