Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne bestående av en boplasslokalitet. Lokaliteten ligger på ca.17-18 moh. Det ble funnet flint i fire prøvestikk og i tillegg ble det funnet brent bein, brent leirklining, leirkarskår, trekull og skjørbrent stein i nesten samtlige prøvestikk. Det ble også funnet glasskår, keramikk og krittpipe fra nyere tid. Det ble funnet ballastflint i to prøvestikk som lå i skråningen mot nord/nordøst. Jordmassene i disse to prøvestikkene hadde en helt annen karakter enn de som lå oppe på flaten, den var ikke fet og kullblandet. Jordmassene på selve flaten besto av svartbrun sandjord som var fet og tung. Jorden har vært dyrket her og jordmassene var preget av å være omrotet, det var heller ingen skarp grense mellom sandjorden og undergrunnen. Lokaliteten kan ha vært brukt over en lang periode noe jordmassene og funnene indikerer. Dateringen kan være fra jernalder-middelalder. Høyden over havet utelukker derimot at det er en boplasslokalitet fra eldre steinalder. På bakgrunn av fylkeskommunenes registrering utførte Kulturhistorisk museum en utgravning på Labo i 2006. Under utgravningen kom det frem spor etter flere hus som har stått der: Et stolpebygd hus fra vikingtid, et bryggerhus og en årestue fra tidlig middelalder og en bygning fra 13-1400-tallet. Den sistnevnte bygningen hadde kjeller bygget i sleppverk og et hjørneildsted. Denne type bygninger er kjent fra byer som Oslo i middelalder, men ble ikke vanlige på landsbygda før på 1800-tallet. Det ble gjort funn av en mengde grønt vindusglass i tilknytning til dette huset, noen med maling hvorav enkelte viser tydelig spor etter forskjellige geometriske former. Plassen ble fraflyttet en gang tidlig på 1700-tallet. Den store mengden gjenstandsfunn fra utgravningen er uvanlig utenfor bystrøk. Det ble gjort en rekke funn fra vikingtid og middelalder, men det var spesielt mange funn fra 15-, 16- og tidlig 1700-tallet. Funnene inkluderer en mengde skår av keramikk, krittpiper, glass, bronsekar, deler av baksteheller i kleber, vektlodd, jerngjenstander som båtnagler og 17 mynter, noen så gamle som 300-tallet. Mange av gjenstandene er importvarer. Det er mange praktfulle og eksklusive gjenstander og mye som kan knyttes til handelsvirksomhet og drikking. Son ble et ladested på 1600-tallet og var en viktig havn for tømmer og plankeeksport. Utgravningen forteller oss at Labo kan ha vært et handelssted lenger tilbake i tid enn det de skriftlige kildene forteller om Son, kanskje med et vertshus. Da skipene ble større og lastet med tyngre lass kan Labo ha utspilt sin rolle som handelsplass. Utløpet ved Hølenelva kan ha blitt for grunt og havnen måtte legges lenger sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Prøvestikk: Det ble gjort to funn av flint ca.15 cm ned i profilen: et avslag og et fragment Flintavslaget har deler av cortex igjen og er av god kvalitet, fragmentet er brent. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F2 Prøvestikk: Det ble gjort fem funn av flint ca.15 ¿25 cm ned i profilen: et avslag og fire fragmenter. Flintavslaget har deler av cortex igjen. Flinten er av ulik kvalitet og fargen varierer i forskjellige gråtoner. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F3 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca.10 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet har deler av cortex igjen. Flinten er mørk grå. Det ble også gjort funn av brent bein og brent leire. F4 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca. 20 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet er av god kvalitet, gråbrun av farge. Det ble også gjort funn av brent bein, brent leire og et leirkarskår. Leirkarskåret er magret, fargen er grå på utsiden, mens innsiden har en svart blank skorpe. Største tykkelse: 6 mm. Største lengde: 36 mm.
S1 har en oval form og måler 100x120 cm. I nord er strukturen ødelagt av en dreneringsgrøft. S1 består av mørk jord med kullbiter og skjørbrent stein. Den sørligste delen består av brun sand med stein. F1 (skraper av flint) ble funnet her. Like utenfor dette brune sandlaget ble F2 (knakkestein) funnet. S1 er tolket som en kokegrop.
S2 er rund i formen og måler 110x125 cm. Den sørligste delen er skåret bort av en dreneringsgrøft. Strukturen er noe diffus, og består for det meste av lys sand. Den vestre delen kommer klart frem med mye mørk og kullholdig jord. S2 er tolket som et ildsted.
S3 har en rund form og måler 70x80 cm. Strukturen består av kull og skjørbrent stein som er delvis knust, samt stein som ikke er varmepåvirket. S3 er tolket som en kokegrop. Like sør for strukturen ble F3 (flintavslag) funnet. Disse tre strukturene ligger på rekke fra 6 meter til 10 meter i sjakten.
Sjakt C inneholdt strukturen S4. S4 er rund i formen og måler 60x60 cm. Den består av stein, skjørbrent stein og kull. Strukturen ble snittet. Dybden er 18 cm. S4 ligger i sjaktens begynnelse helt i sør. S4 er tolket som en kokegrop.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 2 og 3 ligger i planområdets østre del. Området som ble undersøkt ligger på en lett østlig hellende flate mellom en kolle i vest og en skogsbilvei i øst. Nord og øst for veien er det dyrket mark. Det ble tatt fire prøvestikk på lokalitet 2 hvorav et var positivt (PS 3). PS 3 inneholdt et flintavslag. Lokaliteten ligger på en liten flate som skrår mot øst og nordøst. Vegetasjonen består av blandingsskog med store trær, og noen mindre løvtrær innimellom. Lokalitet 3 ligger ca 1,5 meter høyere mot vest enn lokalitet 2. Her ble det tatt fire prøvestikk hvorav tre var positive (PS 5, PS 6 og PS 7). PS 5 inneholdt et flintavslag, PS 6 inneholdt et fragment av flint og i PS 7 ble det også funnet et fragment av flint.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Til sammen ble det tatt 11 prøvestikk i området. Fire av prøvestikkene var positive. Prøvestikkene ble tatt på små flater og terrasser hvor det ble antatt at sjansen for å gjøre funn var størst. Prøvestikk 3 utgjør lokalitet 2, og prøvestikkene 5, 6 og 7 utgjør lokalitet 3. Både lokalitet 2 og 3 ligger på hver sin lille flate i terrenget. Lokalitet 2 ligger inntil en ca 1,5 meter høy bergvegg (i vest). Lokalitet 3 ligger like ovenfor. Det er derfor mulig at flintavslaget som ble funnet på lokalitet 2 opprinnelig stammer fra lokalitet 3.
F1 Kokegrop Plan: Rektangulær nedgravning med avrundede hjørner. Mål: 2,20 x 1,20 meter. Orientert nordøst-sørvest. Fremtrer diffust på grunn av lite avvik i farge fra undergrunnen, allikevel klart avgrenset og tydelig form. Ser utvasket ut i overflaten, men viste seg svært tydelig fra 10 cm. og nedover ved utgravingen. Profil: Kokegrop F1 har i profilen buede sider og flat bunn. 43 cm dyp. Den er tydelig avgrenset mot de sterile massene med rødbrent sand og leire, men de øverste ca. 10 cm. er svakt markert i både nordre og søndre del. Strukturen inneholder store biter av trekull, og kar en klart markert kullrand i bunn av nedgravningen. Strukturen består av gråbrun silt med innslag av grus, og er gravd ned i grov leire. Den skjørbrente steinen er hovedsakelig å finne i bunn av nedgravningen, mellom 20 og 40 cm. ned. Det ble gjort funn av brente bein (FA) på 15 cm dybde, ca. 70 cm. fra søndre avgrensning. Funn av brente bein (FB) ble også gjort på 25 cm. dybde i nordre del av kokegropen. Det ble tatt ut 40 l. skjørbrent stein. Steinen var i størrelsen 15 til 25 cm i diameter, og virket intensjonelt plassert. Dreneringsgrøft med en bredde på 25 cm. skjærer gjennom sentrum av strukturen, og et dreneringsrør i plast ble funnet på 40 cm. dybde.
F2 Kokegrop Plan: Rektangulær nedgravning med avrundede hjørner. Mål: 170 x 110 cm. Orientert nordøst-sørvest. Fremtrer diffust på grunn av lite avvik i farge fra undergrunnen, allikevel klart avgrenset og tydelig form. Ser utvasket ut i overflaten, men viste seg svært tydelig fra 10 cm. og nedover ved utgravingen. Konsentrasjon av trekull i sørdelen, der strukturen skjæres av en drensgrøft. Klart markerte hjørner med antydning til rødbrent leire i nordenden. Lyse sterile leire -og sandmasser i midtre del av strukturen. Profil: Kokegrop F2 har i profilen buede sider og flat bunn. Den er tydelig avgrenset mot de sterile massene med rødbrent sand og leire, og en markant kullrand som kunne følges langs hele nedgravningens ytterkant. Kullet kom tydelig fra hele trekubber. Massene i kokegropen bestod ellers av blandede masser: øverst gråbrun sandholdig silt, en linse med matt lys grå leire, hvit fin silt, og ellers svært sandholdig, noe humøs leire. I profilen kom det frem en mindre buet kullrand i søndre del, som kan være en sekundær nedgravning. Den eventuelle nedgravningen er imidlertid forstyrret av en dreneringsgrøft som gjør det vanskelig å si noe sikkert om dette, og den var heller ikke tydelig i plan. Se tegning (vedlagt) for en mer oversiktelig fremstilling. Det ble tatt ut 30 liter skjørbrent stein, som hadde en størrelse på mellom15 og 25 cm. i diameter. Steinen lå hovedsakelig i en tett konsentrasjon sentralt i bunnen av nedgravningen, og en del av steinene var flate heller.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Prøvestikk 6, 7 og 8 kan tolkes som en lokalitet. Lokaliteten ligger på en flate mellom 65 og 70 m.o.h. Funnmaterialet fra lokaliteten består av et brent bein, samt 60 flintavslag og 1 kvartsavslag, der 19 er mikroavslag, 7 avslag er med retusj og 5 er flekkeavslag. Dette er funnmaterialet som er typisk for bosetning fra steinalder.
40 cm djup podsolprofil, med 13 cm humuslag, 9 cm bleikjordslag og 13 cm utfellingslag. Gul sand i botn. Funn av 1 mikroflekkefragment på ca. 15 cm djupn - i bleikjordslaget.