Nordre fjellgaleri (inventar nr 1002) skulle beskytte mellomriksveien og senere også fly. Galleriet er bygget for 8,4cm kanoner og fire mitraljøser. Festningen er sprengt ut som en 90m lang tunnel med flere siderom. Anlegget hadde to forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom, oljerom og egen brønn. Nordre fjellgaleri er satt i stand av Verdal kommune og gjort tilgjengelig for publikum.
Torgauten har militærhistorisk interesse som del av forvarssystemet ved Oslofjorden fra annen verdenskrig og frem til 1990-årene. Etablissementet er historisk interessant både fordi det er knyttet til den tyske okkupasjonsmaktens omfattende utbygging, og fordi etablissementet har hatt en rolle i det norske Forsvaret gjennom store deler av etterkrigstiden. Torgauten fremstår som et helhetlig militærhistorisk landskap med mange elementer som har stor opplevelsesverdi og god lesbarhet. Veldig mange av de tyske stridsanleggene var kamuflerte. Kommandoplassen på Torgauten er en av få bevarte. Det trepanelte interiøret i kommandoplassens underetasje er meget godt bevart, noe som er sjeldent. Torgauten fort ble etablert i 1941 som del av Artilleriegruppe Fredrikstad og inngikk i en omfattende tysk utbygging av kystfort langs norskekysten. Fortets hensikt var å forsvare Oslofjorden mot fiendtlig inntrengning. Torgauten har siden annen verdenskrig fungert som ett av flere flankefort på hver side av Oslofjorden. Torgauten etablissement omfatter bygninger og fortifikasjoner – blant annet kanonplasser, kanoner, løpegraver, nærforsvarsstillinger og flere bunkeranlegg. Torgauten ligger på en høyde ved kysten nær Øyenkilen utenfor Fredrikstad, med utsikt mot Vesterelven og mot Oslofjorden med Færder. Terrenget består av et knauset landskap med kløfter, svaberg og naturlige fjellformasjoner.
Fortifikasjonene er tilpasset landskapet. Dype løpegravsystemer går som forbindelsesveier mellom kanoner og bunkeranlegg. Dels er dette naturlige fjellkløfter. En av addkomsttene til fortet skjer gjennom en slik fjellkløft også kalt «Skamsklove».
Torgauten har kanonstillinger av flere typer, blant annet luftvernstillinger i tårn oppført i bruddstensmur med betongtak. Den ekstyske kommandoplassen har av kamuflasjehensyn form som en bygning med malte blindvinduer og saltak. Bygningen er søkt tilpasset den sivile bygningsmassen i området rundt fortet. Fortifikasjonene er noe endret som følge av bruken i etterkrigstiden. Endringene har supplerende karakter. Deler av området er inngjerdet og avlåst. I kommandoplassens underetasje er den ekstyske panelingen bevart, noe som er relativt sjeldent.
Mesteparten av bygningene er ellers revet, men anlegget fremstår som et helhetlig og meget godt bevart militærhistorisk landskap. Vernet omfatter kommandoplassen og alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Torgauten fort ble etablert i 1941 som del av Artilleriegruppe Fredrikstad og inngikk i en omfattende tysk utbygging av kystfort langs norskekysten. Fortets hensikt var å forsvare Oslofjorden mot fiendtlig inntrengning. Torgauten har siden annen verdenskrig fungert som ett av flere flankefort på hver side av Oslofjorden.
PEG 2022: Den tyske enheten som var stasjonert på Torgauten hadde betegnelsen HKB (Heeresküsten-Batterien) 6/980 Torgauten (593) og sorterte under Art. U. Gr. (Artillerie-Untergruppe) Rauøy frem til 1945 som besto av i alt 5 kystfort/batterier: Torgauten, Mørvika, Kjøkøya (Kjøkøen den gang), Dale og Rauøy. Alle hadde status som flankefort, altså ikke sperrefort.
I løpet av 1945 ble Torgauten omorganisert under Art. Gr. (Artillerie-Gruppe) Fredrikstad HKAA (Heeresküstenartillerie-Abteilungen) 980.
Under Torgauten lå det også et batteri på 2 x 10,5 cm K331 kanoner i Mørvika (Halden kommune). Dette batteriet ble anlagt i september 1944.
VERN
Torgauten har militærhistorisk interesse som del av forsvarssystemet ved Oslofjorden fra annen verdenskrig og fram til 1990-årene. Etablissementet er historisk interessant både fordi det er knyttet til den tyske okkupasjonsmaktens omfattende utbygging, og fordi etablissementet har hatt en rolle i det norske Forsvaret gjennom store deler av etterkrigstiden.
Torgauten fremstår som et helhetlig militærhistorisk landskap med mange elementer som har stor opplevelsesverdi og god lesbarhet. Veldig mange av de tyske stridsanleggene var kamuflerte. Kommandoplassen på Torgauten er en av få bevarte. Det trepanelte interiøret i kommandoplassens underetasje er meget godt bevart, noe som er sjeldent.
Vernet omfatter kommandoplassen og alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet.
MERKNAD
Innenfor fortområdet ligger to røyser som er automatisk fredede (arkeologiske) kulturminner.