Første verdenskrig innebar en fare for at også Norge måtte mobilisere. Dette aktualiserte behovet for å legge opp reserver av ammunisjon og materiell, for å kunne etterforsyne avdelingene i felt og gjenvinne skadet materiell. Svaret på disse utfordringene var Arsenalet i Nord-Norge. Det ble etablert som en fast oppsatt avdeling med oppgave å være forsynings- og reparasjonsinstallasjon for Hæren i Nord-Norge.
Etablissementet har også en historie som arnested for Luftforsvaret i Nord-Norge. Utviklingen under første verdenskrig hadde fått regjeringen til å gå inn for stasjonering av fly i landsdelen, og i 1916 fremmet Forsvarsdepartementet forslag om organisering av Hærens Flyvevesen som bl.a. innebar opprettelse av "Nord-Norges Flyveavdeling, Salangen, med 2 grupper á 5 fly". Organisasjonsforslaget ble ikke vedtatt av Stortinget, men i de følgende år baserte myndighetene seg i praksis på de retningslinjer som proposisjonen hadde trukket opp. Man konsentrerte virksomheten til Salangen, til å begynne med på Elvenes og senere også på Salangsverket.
Anlegget ligger i Salangen kommune i Troms, på en mo som i syd avgrenses av Salangselva. Den eldre bebyggelsen ligger langs en nord-syd-orientert leirgate og består hovedsakelig av store, panelte lagerbygninger i to–tre etasjer, de fleste oppført i tidsrommet 1917–20. Bygningene er enkelt utformet, med store veggflater bare brutt av små vinduer lagt helt i plan med vegglivet, og overdekket av saltak. Det opprinnelige sanitetslageret (inv. nr. 0024) utgjør med sitt store valmtak et karakteristisk unntak. Også det opprinnelige sprengstofflageret (inv. nr. 0025, idag proviantmagasin) skiller seg ut ved sin funksjonsbestemte platekledning, som antagelig er opprinnelig. Arsenalforvalterboligen (inv. nr. 0007), som ligger rett innenfor hovedporten, er en liten to-etasjes bygning preget av enkel jugend-detaljering.
Endel nyere garasjer for store kjøretøyer ligger mellom den eldre bebyggelsen og en gammel flystripe som krysser leirgaten. På privat grunn i tilknytning til flystripen finnes flere ekstyske hangarer som er i bruk for lagringsformål. Utenfor etablissementsgrensen finnes også Nord-Norges Flyveavdelings flyskur fra 1918, antagelig en av de eldste «hangarer» på landsbasis.
Elvenes har hatt stor betydning som forsyningsetablissement for Hæren i mellomkrigstiden, og har også fortsatt tilbake spor etter den tidligste militære flyaktiviteten i landsdelen. Bygningsmassen representerer i landsdelssammenheng et sjeldent intakt bygningsmiljø fra denne perioden. Anlegget er av nasjonal verdi som eksempel på et stort, eldre magasinmiljø - en meget vesentlig del av Forsvarets virksomhet i fredstid. Bygningene har jevnt over høy grad av opprinnelighet. Enkelte innvendige forandringer er gjort, men utvendig er det fortsatt stort sett opprinnelig panel, vinduer m.m.
Fornminne: Gravrøys. Nedgravd i rullesteinsfelt. Diam. ca. 5 m, dybde ca. 1 m. Tydelig i terrenget, klart markert, lyng og mosebevokst. Stein i dagen, utkastet.