Fornminne: Gravrøys. Nedgravd i rullesteinsfelt. Diam. ca. 5 m, dybde ca. 1 m. Tydelig i terrenget, klart markert, lyng og mosebevokst. Stein i dagen, utkastet.
Ørland flystasjon ble anlagt av tyskerne i perioden 1941–44. Flyplassen omfattet forruten selve flystripen et stort antall bygninger og tekniske installasjoner, samt meget godt utbygde forsvarsverker. Flyplassens tankanlegg ble bygget ved havnen på Brekstad.
Drivstoffanlegget på Brekstad består blant annet av den såkalte «Milliontanken» (inv. nr. 1051). Tankområdet ligger ved Hovde i nærheten av andre spor etter tysk virksomhet, bl. a. et kystbatteri og en splinthangar.
Tanken består av klinkede stålplater og er bygget nede i en forsenkning omgitt av beskyttelsesmurer. Tanken er bevart i god, opprinnelig stand og har inntil nylig vært i bruk som drivstofftank for hovedflystasjonen i påvente av nytt tankanlegg.
Ørland flystasjon hadde en viktig funksjon i den tyske operative virksomheten og har i etterkrigstida utgjort, og vil også i framtiden utgjøre, en viktig del av det norske Luftforsvarets virksomhet.
Milliontanken på Brekstad er en integrert del av Ørland hovedflystasjon og har således samme militærhistoriske verdi som dette. Tankanlegget har arkitektoniske kvaliteter og er et teknisk kulturminne av stor verdi. I tillegg kommer at tankanlegget trolig er ett av få slike anlegg som fremdeles er bevart og i bruk.
Etableringen av de eldste ekserserplassene henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren som startet på midten av 1600-tallet. Denne oppbyggingen er første fase i Forsvarets etablering utenfor festningsbyene. Fram til begynnelsen av 1700-tallet foregikk eksersisen på kirkebakken og utstyret ble lagret på kirkeloftet. Utover på 1700-tallet ble det etablert særskilte ekserserplasser med egne bygninger for lagring av materiell, de såkalte telthusene. Ekserserplassene ble gjerne lagt i forbindelse med hoved- eller kongeveier. Stafsskogen ekserserplass lå rett ved den gamle kongeveien som gikk gjennom bygda.
Stafsskogen eksisterer ikke lenger som ekserserplass, og telthuset hører i dag til etablissementet Hamar flyplass som ble åpnet i 1950. Bygningen er et typisk 11/2 etasjes telthus, som er laftet og panelt. Det aller meste av den utvendige kledningen er opprinnelig, men den ene gavlveggen har nytt panel. Telthuset står på betongpilarer. Bygget er noe sammensunket i taket, men er ellers i god stand. I tillegg til telthuset består etablissementet av fem bygninger som alle er oppført i etterkrigstiden.
Etablissement er ute av Forsvarets eie.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Etableringen av de eldste ekserserplassene henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren som startet på midten av 1600-tallet. Denne oppbygningen er første fase i Forsvarets etablering utenfor festningsbyene. Fram til begynnelsen av 1700-tallet foregikk eksersisen på kirkebakken, og utstyret ble lagret på kirkeloftet. Utover på 1700-tallet ble det etablert særskilte ekserserplasser med egne bygninger for lagring av materiell, de såkalte telthusene. Ekserserplassene ble gjerne lagt i forbindelse med hoved- eller kongeveier. Stafsskogen ekserserplass lå rett ved den gamle kongeveien som gikk gjennom bygda.
VERN
Telthuset på Hamar flyplass er administrativt fredet og har som en karakteristisk militær bygningstype stor militærhistorisk verdi. Telthusene var et meget viktig element i etableringen av ekserserplassene som startet på begynnelsen av 1700-tallet, som igjen henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren fra midten av 1600-tallet. Utviklingen av den moderne norske hæren i dette århundret har gjort de gamle ekserserplassene med sine telthus overflødige, og de engang så tallrike telthusene er stort sett forsvunnet. Telthuset er derfor sjeldent, og har dertil med sine rundt 200 år høy aldersverdi. Vernet omfatter bygningens eksteriør og interiør samt alle spor etter den militære aktiviteten innenfor vernområdet.
Merknad:
Telthuset er administrativt fredet.