Eksersershuset (inventar nr 0002) er utført i en enkel bindingsverkskonstruksjon med utvednig panel. Saltak har enkel rød tegl. Bygningens gatefasade er symmetrisk oppbygget med en kraftig, klassiserende portal, flankert av fem vinduer på hver side. Bygningen ble omgjort til kontorlokale på slutten av 1980-tallet, slik at opprinnelige romløsningen ikke er intakt. Opprinnelige interiørdetaljer er fortsatt synlige.
Grensebefestning. Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige, ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framskutte linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Bjørnåsbatteriet utgjorde en del av den tilbaketrukne linjen Moss-Råde.
Bjørnåsbatteriet ligger lett tilgjengelig nord for Moss sentrum. Langs deler av den opprinnelige batteriveien er det oppført en del boliger. Siktelinjene er gode og man ser klart området batteriet skulle beherske - terrenget mellom kysten og Vansjø. Batteriet har en samlet lengde på ca. 50 meter fordelt på to plan. De fire standplassene var klargjort for 10,5 cm kanoner. På hver side av det ca. 70 cm høye brystvernet finnes små dekningsrom med ammunisjonsnisjer.
I forbindelse med opprydding og istandsettelse på midten av 1980-tallet er bølgeblikket mellom ammunisjonsnisjenes tak og overliggende jord på brystvernet byttet og jernbanesvillene som danner taket i nisjene malt. Siktebordet med fundament ble satt opp påny. Fundamentet er støpt fast med en bred sokkel og bordplaten er festet med bolt. På brystvernet ble det satt opp to fastmonterte benker.
FRA LANDSVERNEPLAN FOR FORSVARET
Landsverneplan for forsvaret (2000): "Landsverneplan for forsvaret, verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg, Katalog Østlandet", Forsvarets bygningstjeneste, eiendomsavdelingen.
VERN
Bjørnåsbatteriet har som del av utbygningen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Det enkle anlegget er fremdeles i god stand. Selv om det er foretatt en del uheldig istandsettelse har batteriet fremdeles stor miljø- og opplevelsesverdi, og anlegget har som helhet god opprinnelighet.
Anlegget er på grunn av dets historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.
Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.
Brogalleriet ble anlagt som et av flere anlegg som skulle styrke Glommalinjens svakeste avsnitt etter unionsoppløsnignen. Her var en viktig broovergang og ut fra avsnittet førte gode kommunikasjoner i alle retninger. Fjellgalleriet inngikk i nye Fossumstrøkets befestninger og ble underlagt Høytorp fort. Etablissementet ligger i en østvendt fjellvegg ved Glommas vestre bredd. Fra toppen av kollen er det utsyn over deler av elveløpet og nærmeste omgivelser, med kupert utmark og skogkledte åser øst for Glomma. Bare øverste del av kollen er fri for vegetasjon. Brogalleriet er i all hovedsak sprengt inn i fjellet. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom. Anlegget fremstår som et råsprengt fjellanlegg. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. I den innerste hallen står det en vedovn. Adkomst fra Glomma og broen leder i dag bratt opp mot fjellanleggets eneste inngang på sydøstre side, men en vei har opprinnelig kommet fra vest. Inngangspartiet er dekket bak en betongmurt vegg som går frem til fjellanleggets dør. Innvendig finnes en del opprinnelige detaljer som telefonledninger og spor etter mitraljøsestillingene. Fjellanlegget har sitt motstykke ved Vaterholmen i Trøndelag.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Brogalleriet ble anlagt som et av flere anlegg som skulle styrke Glommalinjens svakeste avsnitt etter unionsoppløsningen. Her var en viktig broovergang, og ut fra avsnittet førte gode kommunikasjoner i alle retninger. Fjellgalleriet inngikk i nye Fossumstrøkets befestninger og ble underlagt Høytorp fort.
VERN
Fossum brogalleri har militærhistorisk interesse som en del av et større forsvarssystem mot Sverige og hører til den siste generasjonen av befestninger som ble etablert etter Karlstadoverenskomsten. Fossumområdet har videre militærhistorisk verdi på grunn av kamphandlingene under felttoget i 1940.
Brogalleriet er av en sjelden konstruksjonstype, og er et viktig bidrag til å illustrere variasjonene innen denne befestningsgruppen.
Vernet omfatter fjellanlegget, murkonstruksjoner, voller, veier og alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.