Trolig tuft etter fjøs til kommandatbolig, jfr. kart fra 1928 (nr. 65).
Tuften består av en 50-60 cm høy haug av med stein og jord med en fordypning i midten. Fordypningen i midten har en åpning i nord som er tolket som en mulig inngang. like sør for tuften er det en tydelig fordypning.
På kartet fra 1928 er det tegnet inn et fjøs i område. det skal også ha stått flere bygninger i tilknytning til kommandantboligen, men kartet fra 1928 er noe utydelig i dette området.
Tuften er tilknyttet uteområdet Øvre leir og er katalogisert og kartfestet under nr. 15 i forvaltningsplanen. tuften er vernet som en del av det militærhistoriske landskapet på Håøya.
Tuft etter eldre bygning med ukjent funksjon. Det skal blitt oppført flere mindre bygninger i tilknytting til kommantantboligen. Tuften kan representere en slik bygning.
Tuft i form av et platå med steinmur i nordkant. Platået flater ut mot terreng i sør og øst uten synlig mur/stein. Største høyde i nordvestre ende 60 cm. Bygget av stein på opptil 50x40 cm
Tuften er tilknyttet uteområdet Øvre leir og er katalogisert og kartfestet under nr 15 i forvaltningsplanen. tuften er vernet som en del av det millitærhistoriske landskapet på Håøya.
En liten hagedam tilknyttet kommandantboligens hage. Dammen er oppmurt rundt kanten av firkantede steinblokker. I diameter er dammen ca 3 m, og på det dypeste er den 80 cm.
En liten hagedam tilknyttet kommandantboligens hage. Dammen er oppmurt rundt kanten av firkantede steinblokker. I diameter er dammen ca 3 m, og på det dypeste er den 80 cm.
Dammen er tilknyttet uteområdet Øvre leir og er katalogisert og kartfestet under nr 15 i forvaltningsplanen. Dammen er vernet som en del av det millitærhistoriske landskapet på Håøya.
En betonginstillasjon dekket med sand og jord. Den har rund form, avflatet topp og er 170 cm høy på det høyeste. Instillasjonen er dekket av vegetasjon og furutrær i kantene.
Installasjonen er tolket som pumpestasjon ut fra eldre kart og beskrivelser i forvaltningsplanen. Pumpestasjonen er utsprengt i fjellet og deretter dekket med betong, sand, jord og vegetasjon. Det er en treluke i installasjonens nordre del, samt et betongrør som stikker ut fra betongkassen i nord.
På kartet fra 1928 er det merket av en firkant hvor installasjonen befinner seg og striplet opp en strek til brønn og kasernen ved Øvre leir. Dette passer med beskrivelser om at det i 1925-1926 ble boret etter vann på sydsiden av kasernen og etablert et nytt vannverk med overdekk i betong. Det nye vannverket ga innlagt vann til kasernen og boligene i nærheten(se forvaltningsplanen s 163, samt kart fra 1928).
Fra forvaltningsplanen:
Et høydebasseng overdekket med betongkappe anlagt på toppen mot sørøst, antas å være det vannverket som ble anlagt i 1925–26. I en historisk oversikt ser vannverket ut til å være plassert syd for 0041 kasernen i Øvre Leir, men dette gjelder antagelig pumpestasjonen som er der fortsatt. Nord for Elisabethhuset og 0041 Kasernen er det imidlertid tegnet inn et «basseng gammelt» på eldre kart.Endemuren på bassenget er fortsatt synlig på nedsiden av veien. På sørøstre høyde
er det i tillegg til det nedsprengte høydemagasinet en rekke mursetninger spredt rundt i terrenget. På et kart fra 1928 er det her inntegnet tre halvsirkelformede installasjoner som kan ha vært enkle forsvarsstillinger, men det er vanskelig å få en klar oppfatning av anlegget i dag. I området er det også sprengsteindeponier, antagelig fra høydebassenget. Her er også tufter av nyere hus/installasjoner i betong. En enkelt oppbygd vei går opp til anlegget ved bygning 0050
Tuft i form av en liten kvadratisk betongmur. ukjent funksjon.
Tuften er tilknyttet Vannmagasiner og instillasjoner på Håøyas nordre topp og er katalogisert og kartfestet under nr 16 i forvaltningsplanen. Tuften er vernet som en del av det militærhistoriske landskapet på Håøya. For nærmere beskrivelser, se forvaltningsplanen.
Steinrekke av tilhogd/sprengstein, 50x80 cm. ekstra påfylte steinmasser på sørsørøst. blokkerer passasje opp fra sving i veien. Høyde ca 60 cm på nordsiden.
Muren er tilknyttet Vannmagasiner og instillasjoner på Håøyas nordre topp og er katalogisert og kartfestet under nr. 16 i forvaltningsplanen. Muren er vernet som en del av det militærhistoriske landskapet på Håøya. For nærmere beskrivelser, se forvaltningsplanen.
Fra forvaltningsplanen:
På sørøstre høyde
er det i tillegg til det nedsprengte høydemagasinet en rekke mursetninger spredt
rundt i terrenget. På et kart fra 1928 er det her inntegnet tre halvsirkelformede
installasjoner som kan ha vært enkle forsvarsstillinger, men det er vanskelig å få en
klar oppfatning av anlegget i dag. I området er det også sprengsteindeponier,
antagelig fra høydebassenget. Her er også tufter av nyere hus/installasjoner i
betong. En enkelt oppbygd vei går opp til anlegget ved bygning 0050
Et oppbygget platå med ukjent militær funksjon. Platået er delvis utsprengt (søstre del), delvis oppbygd (vestre del). og har en mur i nordøst med gravrøys på nordsiden av muren. Muren er 80-100 cm høy og bygget av store sprengstein som er tatt ut rett sørøst.
Utsprengt platå med mur er tilknyttet Vannmagasiner og instillasjoner på Håøyas nordre topp og er katalogisert og kartfestet under nr. 16 i forvaltningsplanen. platået er vernet som en del av det militærhistoriske landskapet på Håøya. For nærmere beskrivelser, se forvaltningsplanen.
Fra forvaltningsplanen:
På sørøstre høydeer det i tillegg til det nedsprengte høydemagasinet en rekke mursetninger spredt rundt i terrenget. På et kart fra 1928 er det her inntegnet tre halvsirkelformede installasjoner som kan ha vært enkle forsvarsstillinger, men det er vanskelig å få en
klar oppfatning av anlegget i dag. I området er det også sprengsteindeponier, antagelig fra høydebassenget. Her er også tufter av nyere hus/installasjoner i betong. En enkelt oppbygd vei går opp til anlegget ved bygning 0050
Tuft, med ukjent funksjon, bestående av 4 stk 170 cm høye betongsøyler på rekke like sør for mur ID 94438-112. Det er ikke markert inn en bygning på kartet fra 1928.