Inventarnummer i verneplanen: 1001
Tradisjonelt inventarnavn:
No 1a Kai for sprengstoffmagasin (inv.nr 0026), kai/deler av tidligere No 30 Kullbrygge, kai/rester av No 95 Nordre kull- og kalkmur med brygge, tuft etter No 3 Tændflaskemagasin (3) (nummerering jfr. kart med inventaroversikt 1928)
Opprinnelig funksjon:
Kaianlegget på nordvestpynten ble anlagt spesifikt i tilknytning til prengstoffmagasinet og krutthuset like innenfor. Kai til kullskur oppført i tilknytning til dette. Båtfester til militære fartøyer.
Beskrivelse:
Inventaret omfatter: Kai på Håøyas nordvestre pynt med rester av skinnebane, kaianlegg og rester av kaianlegg på nordvestre side av Håøya (herunder en selvstendig kai samt mur/kai under inv.nr 0027), grunnmur etter Tændflaskemagasin (antatt), rester av piggtrådsperring, diverse båtfester i fjell samt antatt nærforsvarsstilling ved 12a ekstysk batteri.
Den tidligere sprengstoffmagasinkaien i tørrmur på Håøyas nordvestre pynt er anlagt av store, grovt hugne granittblokker og med trapp på siden. På innsiden av kaien er det rester av eldre skinnegang som hadde forbindelse til minemagasinet på østsiden av Håøya. Syd for sprengstoffmagasinkaien er det også en mindre brygge i tørrmur med en mellomliggende bukt der strandlinjen ser ut til å være rettet ut. Bygning 0027 (fredet) som ligger langs stranden litt lenger syd er oppført på en eldre mur etter tidligere No 93 Nordre kull- og kalkskur med brygge (inv. kart 1928). I området finnes også rester av et kaianlegg ved en bukt lenger syd som i dag ligger som stablede steinblokker i strandkanten og ute i vannet.
Sørøst for sprengstoffmagasinkaien og like nord for 0026 Krutthus, ligger også et lite fundament av hugne steinblokker fra en mindre bygning, antagelig No 3 Tændflaskemagasin.
De mange båtfestene i området har ulik alder og utforming, fra enkle jernpåler til ringer og pullerter.
Få meter over det tyske batteriet (12a) ytterst på nordspissen er det i tillegg oppført en steinsetting inn mot en naturlig fjellskår, en antatt nærforsvarsstilling. Den består av større, grovt hugne steiner som er stablet uten mørtel (tørrmurt). Flere steiner er p.t. løse og delvis ute av stilling (2013).
Byggeår:
1892–94: Nordre del av Håøya kjøpt av Forsvaret. 0026 Krutthus oppført. Kaianlegg Nordpynten antas påbegynt samtidig
Ca. 1893–94: Fullføring av kaianlegg nordvestpynt med tilhørende installasjoner inkludert tennflaskemagasin.
1926 Kullbrygge (antatt)
Alder ukjent mht. båtfester med ulike opphav og utforming
Etter registrering i april 2024 er kartutstrekningen av området utvidet i forhold til det som er oppgitt i forvaltningsplanen, for å omfatte alle nevnte anlegg og installasjoner.
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Vestre strandbatteri på sørvestre del av Håøya. Består av 2 stk. kanonstandplasser med 65 mm kanoner, rester etter bygninger, ammunisjonslager og veianlegg. Rester etter lyskasterstasjon og utsprengt bordhus,
Vestre strandbatteri og Lyskasterstasjon med installasjoner har verneklasse 2, Se forvaltningsplanen for detaljerte beskrivelser.
Inventaret omfatter to batterier med ammunisjonsmagasin innsprengt i fjell, rest etter
opprinnelig lyskasterstasjon samt senere tysk nærforsvarsstilling. Et selvstendig,
ekstysk batteri (12 F) ligger delvis oppå tidligere lyskasterstasjon.
Vestre Strandbatteri med to kanonstandplasser og et ammunisjonsrom innsprengt i
fjellet ved det vestligste av batteriene ligger i en bratt skråning på vestsiden av
Håøya, få meter over strandkanten. Batteriene er sprengt ned og inn i eksisterende
fjell og er knapt synlige fra innseilingen til Tønsberg som går like utenfor. I
Forvaltningsplan bygninger, fortifikasjoner og militærhistorisk landskap – Håøya side 124
materialvalg og utforming er de typiske for kanonstandplasser fra tidsrommet 1895–
1908 slik vi ser blant annet på anleggene ved Oscarsborg og Bergen befestninger.
Kanonplattformer og overdekninger er oppført i betong, mens det er innslag av
naturstein, dels tørrmurt som i trappen, samt teglmur i ammunisjonsrommene.
Sistnevnt er integrert i batteriet ved foten av hver trapp. Skyvedørene i jern er i dag
delvis ødelagt, men er her bevart i de større ammunisjonsrommene som er
innsprengt i fjellet.
Den opprinnelige lyskasterstasjonen er i dag lite synlig, men rester av (antatte)
fundamenter ved ekstysk batteri 12F og steinmur samt og inngang og utsprengt
areal til bordhus vises fortsatt.
Ved et av batteriene er det oppført en nærforsvarsstilling i betong, antagelig under
2. verdenskrig.
Ved batteriene finnes rester av et trehus (laftede omfar), betongfundamenter (påler)
til en bygning samt en murt platting ved lyskasterstasjonen som sannsynligvis er et
fundament til tidligere bygning.
Vei (13) til Vestre strandbatteri og tidligere lyskasterstasjon med vei- og
stiforbindelse til Øvre Leir går like bak batteriene.
Vestre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd i en sirkel
rundt størstedelen av anlegget med unntak av et mindre parti langs sjøen i nordvest
for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i
terrenget.