Gårdsgrunn, oppdyrket. Her sto den gamle bebyggelsen i Vik før utskiftning. Få funn er gjort og svartjorda er ganske grunn inntil 0,5 m dyp. Diameter ca. 60 m
To ekstyske bygningsmiljøer i leiren er spesielle i landssammenheng, og representerer en viktig utbyggingsperiode ved Terningmoen. Sydøst for jernbaneovergangen står tre ekstyske lemmebrakker som et komplett bygningsmiljø etter en kompanileir lagt som et u-formet tun. Bygningene (inv.nr. 0150, 0151 og 0152) er frittliggende, lange lemmebrakker med midtkorridor. Interiør og eksteriør er meget opprinnelig. Fire tyske laftehytter (inv.nr. 0001, 0007, 0008, 0009), oppført etter tyske typetegninger, står i det opprinnelige leirområdet i øst. De er godt bevarte, med opprinnelige dører, vinduer, hovedstruktur og en del innvendige overflater.
To ekstyske bygningsmiljøer i leiren er spesielle i landssammenheng, og representerer en viktig utbyggingsperiode ved Terningmoen. Sydøst for jernbaneovergangen står tre ekstyske lemmebrakker som et komplett bygningsmiljø etter en kompanileir lagt som et u-formet tun. Bygningene (inv.nr. 0150, 0151 og 0152) er frittliggende, lange lemmebrakker med midtkorridor. Interiør og eksteriør er meget opprinnelig. Fire tyske laftehytter (inv.nr. 0001, 0007, 0008, 0009), oppført etter tyske typetegninger, står i det opprinnelige leirområdet i øst. De er godt bevarte, med opprinnelige dører, vinduer, hovedstruktur og en del innvendige overflater.
To ekstyske bygningsmiljøer i leiren er spesielle i landssammenheng, og representerer en viktig utbyggingsperiode ved Terningmoen. Sydøst for jernbaneovergangen står tre ekstyske lemmebrakker som et komplett bygningsmiljø etter en kompanileir lagt som et u-formet tun. Bygningene (inv.nr. 0150, 0151 og 0152) er frittliggende, lange lemmebrakker med midtkorridor. Interiør og eksteriør er meget opprinnelig. Fire tyske laftehytter (inv.nr. 0001, 0007, 0008, 0009), oppført etter tyske typetegninger, står i det opprinnelige leirområdet i øst. De er godt bevarte, med opprinnelige dører, vinduer, hovedstruktur og en del innvendige overflater.
Sundås var opprinnelig en befestning til støtte for Håøya som skulle hindre fienden å trenge inn Vestfjorden til Tønsberg og for å stoppe adgangen til Marinens opplagshavn i Melsomvik. Etablissementet Sundås ligger i Stokke på vestsiden av Tønsbergfjorden. Batteriet ligger høyt over fjorden i et område som omfatter en del knauser og småskog. Her finnes en del spor etter eldre fortifikasjoner, terrengtrapper og andre murkonstruksjoner fra etableringen.
Fortifikasjonene er godt innpasset i terrenget, mellom og oppå knauser. Dels er de betongstøpt, nedsprengt i fjell eller formet av oppmurt kvadersten. Det finnes godt bevart murverk og jernelementer etter tre kanonstillinger, to utkikksposter, kommandoplasser, brønnhus og batterivei.
Sarpsborg Vestre batteri ble bygget ut for å kunne beskytte den operativt viktige Sarpsbroen. Anlegget var et av de tidligste i det som skulle bli et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen anlagt i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Batteriets hovedoppgave var å bestryke Sarpsbroen med fire kanoner satt opp i front av batteriet, mens to kanoner var vendt mot Sandesund. Sarpsborg Vestre batteri ligger på høyden Landeåsen i Sarpsborg med front mot sydøst. Selve batteriet ligger i et lite skogholt som på alle sider er omgitt av lav boligbebyggelse. Adkomsten går opp fra en bilvei på batteriets bakside, via en vinkelformet trapp med originalt rekkverk av rundjern. Denne trappen er bygget inn i nokså bratt terreng, og fører opp til batteriplassen på den vinklede høyrefløyen.
Sarpsborg Vestre batteri ble bygget som et militæranlegg av permanent karakter og er forholdsvis kraftig oppmurt med bruddsten og kvadersten. Bak batteriets brystvern ligger en åpen batteriplass som forbindelse mellom kanonstandene, idet terrenget ikke gir muligheter for en dekket vollgang. Mellom kanonstandplassene ligger det deknings- og ammunisjonsnisjer med uregelmessig form, som delvis er oppbygget eller utsprengt i batteriplassen. Brystvernet er oppmurt og har jorddekket front. Bak på venstre side av batteriplassen står siktebordet med et murskjold omkring fronten.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Sarpsborg Vestre batteri ble bygget ut for å kunne beskytte den operativt viktige Sarpsbroen. Anlegget var et av de tidligste i det som skulle bli et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen anlagt i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Batteriets hovedoppgave var å bestyrke Sarpsbroen med fire kanoner satt opp i front av batteriet, mens to kanoner var vendt mot Sandesund.
VERN
Sarpsborg Vestre batteri er konstruksjonsmessig godt bevart, med intakt tørrmurkonstruksjon og trappegelendere. Den sentrale delen av anlegget utgjør en interessant og sjelden konstruksjonstype med trapper, brystvern anlagt i vinkel og med rom bak som viser variasjonen innen grensebefestningene. Siktebordet har oppbygd mur ved siktebordet, noe som ellers kun skulle utføres i en konfliktsituasjon og er i seg selv sjeldent.
Batteriet har vesentlig militærhistorisk interesse på grunn av batteriets rolle i et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden har også symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Vernet omfatter det militærhistoriske landskapet med alle spor etter militær virksomhet innenfor et angitt område.
Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framtrukne linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Isesjøbatteriet var del av Sarpsborgavsnittet og behersket området på østsiden av Glomma med veien fra Ise stasjon til Skjeberg.
Isesjøbatteriet ligger i dag i Sarpsborg kommune på en ås rett nord for Isesjø. HV har etablert et lager på området og i den forbindelse er det satt opp en hytte med uthus like i nærheten av siktebordet.
Batteriveien som fører opp fra gården Spydevold er i god stand. Det enkle anlegget består av ni åpne kanonplasser med sammenhengende lavt brystvern og en planert, delvis utsprengt plass bak. Siktebordet er intakt. Området har fått en noe parkmessig opparbeidelse
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den fremtrukne linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Isesjøbatteriet var del av Sarpsborgavsnittet og behersket området på østsiden av Glomma med veien fra Ise stasjon til Skjeberg.
VERN
Isesjøbatteriet har som del av utbyggingen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Det enkle anlegget er godt bevart med relativt høy grad av autentisitet.
Batteriet er på grunn av dets opprinnelighet og historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.
Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.
Befalsforlegningen med messe har to forlegningsfløyer i hhv. to og tre etasjer og et enetasjes messebygg som binder dem sammen. Befalsforlegningen ble bygget med en enkel standard, med en- og tomannsrom på hver side av en gjennomgående midtkorridor. Rommene hadde vask på rommet og felles toalett og dusjrom i hver etasje. En karakteristisk takrytter er plassert på taket av begge messene. Messebyggene var typehus som ble oppført flere steder, blant annet finnes begge bygningstyper på Setermoen.