Beskrivelse fra lokalitet:
Ved planlegging av utskifting av råvannsledning på Rostad, på Rolvsøy i Fredrikstad kommune, ble kulturhistoriske registreringer igangsatt. Registreringene, hovedsakelig maskinell sjakting, ble utført i perioden 6.11. ¿ 23.11.03. Planområdet hadde en utstrekning på ca 1500 m, og 5 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner ble registrert på dyrket mark (se id 94702, 94709, 94710 og 94711). Lokalitet 2 ligger rett vest for driftsbygningen på Rostad søndre, gnr./bnr. 719/6. Området ble avsjaktet av gravemaskinfører på egen hånd fredag 14.11.03, og 5 - 6 avgrensede områder med trekullrester og brent stein, alle sannsynligvis kokegroper, ble avdekket. Kraftig regnvær fylte området med vann samme helg. Dette umuligjorde en opprenskning av feltet, og en nærmere avgrensning av de forskjellige strukturene. 3 mulige strukturer ble gjenfunnet i etterkant, kalt struktur 17, 18 og 19.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 mulige kokegroper.
Fredningen av målepunktene må sees sammenheng med Verdensarvkomiteens utnevnelse 15.07.2005 av Struvemeridianen til innskriving på UNESCOs liste over verdens kulturarv (World Heritage List). Det trigonometriske punktet Lodiken ble etablert i 1846 under forberedelsene til trianguleringen i den norske delen av Den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken. Den russiske vitenskaps-mannen Fredrik Wilhelm Struve ledet arbeidet med denne gradmålingsrekken, som startet i 1816 og ble avsluttet i 1855. Hensikten med gradmålingsrekken gikk ut på å beregne jordens form (flattrykning) og størrelse, noe som i vitenskapelige kretser ble sett på som en viktig oppgave etter at Isaac Newton i 1687 hadde fremmet påstanden om at jorden måtte være noe flatklemt ved polene. Gjennom mer enn 300 år har vitenskapen prøvd å finne ut nøyaktig hvor mye flatklemt den er.
Fredrik L. Kloumann fra NGO rekognoserte traktene i 1845 sammen med Christopher A.B. Lundh. Året etter bygget de signal der og utførte målinger med teodolitt. Som signal for tilsiktning ble brukt en rund trestang 12 fot høy (3,77 m) og diameter på 4 tommer (0,105 m), som var satt på fjell i loddrett stilling, og festet med tre strebere. Omkring stokken ble det bygget en varde, trolig mer av form som en steinhaug. Varden nådde omtrent opp til midten av stokken. Til stokkens øvre ende ble festet en halvtønne konsentrisk med stokkens akse. Tønna hadde en diameter på 3 fot (0,94 m) og en høyde på 2 fot (0,63 m) hvor den ene halvparten var malt hvit og den andre svart.
Avlangt og ovalt i formen, størrelse 0,22 x 0,30 m målt i N-S retning. Svart farge. Trekullrester blandet med leire/dyrkningsjord utgjør en kompakt masse.
Rest av gammel åker. Trekullbiter blandet med dyrkningsjord til en kompakt overflate. Ligger mellom det moderne dyrkningslaget og på deler av et rødbrunt fint grus- og sandlag.