Beskrivelse fra lokalitet:
Fransiskankonventet i Vågsbotn opprettet i 1240-årene av Håkon Håkonsson og viet St Olav etter eldre sognekirke på plassen (omtalt i 1181). Klosteret omtalt første gang 1263, brann i 1270. Nedlagt ved reformasjonen og klosterkirken ble etter 1537 Bergens domkirke. Fransiskanbrøder omtalt siste gang i 1534. Klosterbygningene ble bosted for biskopen og sto helt til 1835 da det ble revet for å gi plass til den nye Katedralskolen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester av klosterbygningene påvist S for Domkirken. Trolig firkantet, lukket anlegg. Liten del av Ø-fløyen inngår i mur mellom Domkirken og Katedralskolen. Den bevarte murresten er Ø-fløyens NØ hjørne. Det er få holdepunkter ift klosterets grunnplan.
F1: Stolpehull, ovalt, 60 x 75 cm, en samling med stein i dimensjonen 10 ¿ 30 cm. Svært uklar nedgravning mot siltholdig, gruset, lys beige undergrunn. F2: Stolpehull, ujevnt, 50 x 60 cm, en samling med stein i dimensjonen 18-24 cm. Svært uklar nedgravning mot lys grå til gulbrun, siltig grus. F3: Stolpehull, 100 x 150 cm, en samling av stein i dimensjonen 10 ¿ 20 cm. Svært utflytende og utydelig nedgravning mot lys grå til gulbrun, siltig grus. F4: Stolpehull, ovalt ,55 x 75 cm, en samling av stein i dimensjonen 8 til 26 cm. Svært uklar nedgravning mot brunbeige grusholdig silt. F5: Stolpehull, en oval samling av stein ( 10 ¿ 20 cm) på 50 x 75 cm utgjør det vestlige hjørnet i en stor nedgravning med medium brun, siltig grus på 110 x 140 cm som ligger mot brunbeige, gruset silt. F6: Mulig stolpehull, ovalt, 60 x 75 cm. Består av medium brun grov sand til fin grus med noe humus og stein i dimensjonen 10 ¿ 20 cm. Tydelig avgrenset mot rødbrun, sandig, fin grus. F7: Stolpehull, ovalt, 60 x 70 cm. Består av medium brun, grov sand og fin grus med noe humus og stein i dimensjonen 10 ¿ 30 cm. Tydelig nedgravning mot rødbrun, fin, sandig grus. F8: Mulig stolpehull, ovalt, 65 x 85 cm, men forsvinner inn i sjaktkant. Svært uklar nedgravning mot rødbrun, fin, sandig grus. F9: Stolpehull, ovalt, 70 x 80 cm. En samling av stein i dimensjonen 8 ¿ 28 cm med en noe uklart nedgravning som består av medium brun, grov sand og fin grus med noe humus. Ligger i gulbrun, sandholdig grus. F10: Stolpehull, rundt, 60 cm i diameter. En samling av stein i dimensjonen 10 ¿ 20 cm. Noen synlig nedgravning er vanskelig å se mot undergrunnen ¿ gulbrun, sandholdig grus. F11: Stolpehull, ovalt, 60 x 75 cm. En samling av stein i dimensjonen 10 til 40 cm. Fyllmassen i stolpehullet er bare en anelse mørkere enn den lys rødbrune, sandholdige grusgrunnen. F12: Stolpehull, rundt, 35 cm i diameter. En samling av tre stein stilt mot hverandre i dimensjonen 10 ¿ 15 cm. Svært uklar nedgravning mot lys gulbrun til rødbrun, sandholdig grus. F13: Stolpehull, ovalt, 65 x 80 cm. Nedgravningen består av medium brun, humusholdig sand og grus. Steinene i stolpehullet er i dimensjonen 10 ¿ 30 cm. Klart avgrenset mot lys gulbrun og rødbrun sandholdig grus. F14: Stolpehull, rundt, 50 cm i diameter. En samling stein i dimensjonen 10 ¿ 16 cm med fyllmasse medium brun, humusholdig sand og grus. Noe uklart avgrenset mot rødbrun sandholdig grus. F15: Stolpehull, rundt, 50 cm i diameter. En samling stein i dimensjonen 15 ¿ 25 cm i diameter. Nedgravningen er uklart avgrenset og består av medium brun, humusholdig sand/ grus mot rødbrun, sandholdig grus. F17: Stolpehull, rundt, - 60 cm i diameter. Medium brun, humusholdig sand/ grus, og konsentrasjon av skoningsstein ( 8 ¿ 30 cm) i nordvest-enden. Tydelig avgrenset mot rødbrun sandholdig grus. F18: Stolpehull, rundt, 45 cm i diameter. En samling med stein i dimensjonen 8 ¿ 38 cm i diameter. Noe uklar nedgravning som består av medium brun, humusholdig sand og grus. Ligger i rødbrun sandholdig grus. F19: Stolpehull, rundt, 40 cm i diameter. Består av medium brun, humusholdig sand og grus. Nokså tydelig avgrenset mot rødbrun sandholdig grus. F20: Mulig stolpehull, rundt, ca 45 cm i diameter. Fylt med medium brun, humusholdig sand og grus. Klart avgrenset mot rødbrun, sandholdig grus. Strukturen ble snittet under registreringen. Den viste seg å være helt pakket med steiner i dimensjonen 10 ¿ 22 cm. I profil var den 50 cm bred og 27 cm dyp. F21: Stolpehull, rundt, 50 cm i diameter. Den store steinen på 32 x 57 cm, har trolig vært brukt som skoning og stått på høykant mot stolpen. Nedgravningen er tydelig mot rødbrun, sandholdig grus og består av medium brun humusholdig sand og grus. F22: Mulig stolpehull, ovalt, 60 x 110 cm. I østenden av strukturen ligger det en stein på 25 x 45 cm. Resten av strukturen består av medium brun, humusholdig sand og grus innimellom 5 ¿ 12 cm store sammenpakkede stein. Nedgravningen er klart avgrenset mot rødbrun, sandholdig grus. F23: Stolpehull, rundt, 30 cm i diameter. Består av medium brun, humusholdig sand og grus. Nedgravningen er tydelig mot rødbrun, sandholdig grus og består av medium brun humusholdig sand og grus. Strukturen ble snittet under registreringen. Den er 32 cm bred og 12 cm dyp. F24: Mulig stolpehull, rundt, 65 cm i diameter. En samling av stein i dimensjonen 10 ¿ 50 cm uten noen klar nedgravning. Ligger i gulbrun, sandholdig grus. F25: Mulig stolpehull, ovalt, 45 x 50 cm. En samling stein i dimensjonen 15 ¿ 20 cm uten noen klar nedgravning. Ligger i rødbrun, sandholdig grusundergrunn. F26: Mulig stolpehull, rundt, 55 cm i diameter. En samling stein i dimensjonen 10 ¿ 22 cm. Nedgravningen er tydelig avgrenset mot rødbrun, sandholdig grusundergrunn og består av medium brun, humusholdig sand og grus. Ligger kun en halv meter fra skifergrunnfjellet i nordøst.
Steinring, tilnærmet rund, men forsvinner inn i sjaktkanten. Dersom den er rund, er diameteren omtrent 260 cm. Fra den sydligste steinen og bort til sjaktkanten er det 185 cm. Steinene i dimensjonen 25 ¿ 75 cm i diameter virker som de er lagt intensjonelt ned i undergrunnen med sin flateste side opp. De ligger i rødbrun sandholdig grus.
To steinstrenger/ mulig fegate. F27a er fire meter lang, som sjaktens bredde og en meter bred. Den består av stein i dimensjonen 25 ¿ 60 cm, som alle ligger godt nede i undergrunnen. Den kan være bunnen av et steingjerde, en rydningsrøys, eller sammen med F27b minner den om en fegate. Det er målt to punkter på steinstrengen, ett i hver ende. Det samme gjelder F27b som ligger to meter øst for F27a. Også denne er like lang som sjakten, fire meter, men det ser ut til at den fortsetter til neste sjakt (mot nordvest) hvor det ligger to steiner i dimensjonen 30 ¿ 40 cm. Resten av steinene i F27b har dimensjonen 30 ¿ 65 cm. Bredden på denne steinstrengen er 1, 5 m. Ligger i gulbrun grus med mye skiferfliser.
F28: Rydningsrøys, avlang, 1,5 x 2, 5 m. En stor stein i hver ende på 70 cm i diameter, mens resten av steinene er i dimensjonen 20 ¿ 55 cm. Høyden på røysa er 20 cm. F29: Rydningsrøys, 6 meter i diameter. Ca 80 cm høy med steiner i dimensjonen 10 ¿ 50 cm i diameter. Blitt fylt på ganske nylig. Ligger glasskår og hermetikk høyt oppe i røysa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin etter Bergens eldste rådhus og middelalderlige vinkjeller
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rosenkrqantzgate 4. Beskrivelse: ruinen bygd inn i parkeringskjeller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft. Rektangulær, 7 x 6 m, orientert SØ-NV. Nedgravd i bakkant. Vollbredde på inntil 1 m, ubetydelig vollhøyde. Gressbevokst. Midt i tufta vokser det tett med seljer, 4 bjørker på vollen i bakkant. Forsenkning på inntil 1 m i dybde i bakkant. Godt synlig og tydelig markert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær gammetuft, 7 x 6 m, orientert SØ-NV, vollbredde inntil 0,1 m, ubetydelig vollhøyde.
2021: Geometri noe uviss og lagt inn på bakgrunn av beskrivelse og orientering. Dette anomaliet er rundt 30-35 m SØ for et bolighus på 31/11 og ligger i fjæra omgitt av tett skog. Må kontrolleres i felt.
Steinbygning som opprinnelig kan ha vært del av en prestbolig eller lignende. Bygningen har ligget innenfor kirkegårdsmuren til Peterskirken. Ruinen består av et rektangulært rom uten rominndeling med døråpning i østveggen. Mulig del av vindusåpning i østveggen hvor løse stein er stablet opp. Ukonserverte murer bevart i ca 1,5 meters høyde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nonnekloster, trol. benediktinerordenen, også kalt Nonneseter. Grunnlagt tidlig/midt på 1100-tallet. Nedlagt 1537, brant 1564. Rester av kirkens N-mur funnet i kjelleren på hovedbygningen på Bakke gård i 1971. N for dette graver. Klosteranlegget bør fremdeles kunne spores på platået S for kirken, gårdplassen til Bakke gård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirkeruin; små murrester etter klosterkirke fra midten av 1100-tallet. Deler av N-mur med utspringende tverskip eller kapell funnet i 1971. Funn av skjeletter. Murrestene konservert og innbygd i kjelleren. Klosterbygningene bør ligge S for kirken, men er ikke kjent.
Mulig gammetuft. Rektangulær, 7 x 4,5 m, orientert Ø-V. Vollene er opp til 0,3 m høye i S,V og N., samt ca 1 m brede. i det NV-lige hjørnet er vollen utydelig, kanskje rast ut. Antar at dette er en gammetuft ettersom vollene for det meste er av jord og heller med terrenget.