Rektangulær, 5,5 x 5 m, orientert Ø-V. Mur som er tørrmurt av naturstein, ca 0,5 m i forkant (n-enden) og går så ned til 0 i bakkant. Midt på muren er det en åpning til et "rom" inne i tufta, ca 1 m bredt og 4,5 m langt. Et flatt område i bakkant utgjør resten av tufta. Mulig sommerfjøs. Kan rommet og utgangen ha vært en slags møkkakjeller?
Fornminne: Gårdshaug, er klart markert i N og Ø mer oppdyrka og utjamna i SØ over S mot SV. Gårdshaugen er litt utydelig i terrenget pgr. omliggende knauser. Det er gravd opp til 1,2 m i haugen, men bunnen er ikke nådd. Kulturlaget er blandet med bygningsrester, husmurer o.l. Gårdshaugen er oppdyrka i SØ over S mot sV. Dessuten finnes to husmurer fra nyere tid pluss låvebrufot oppå haugen. Orientert N-S, lengde ca 100 m, bredde inntil ca 40 m. Mulige havneplasser ligger værhardt til, bortsett fra i nordlig vær.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: Haug, berre restar att i sørvestre hyrne på stova på bnr. 2. Var om lag like stor som fk. 1/1 og bygd på same måten. Herfrå kjem B 10576. Kvernstein låg i bakken nedanfor haugen. Bilete: Magnus/Myhre 1976 fig. s. 269. "Olavsteinane". Fredet på bakgrunn av at sagn og fortellinger knytter seg til dem. V. Bjørn Myhre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I haugen er funne ein fallosstein, ein såkalla heilag kvit stein, med enkel form der hovudet berre kragar seg litt ut over skaftet. 33 cm høg, 27 cm i tverrmål. Steinen har vore i museet lenge, og må vere den BENDIXEN omtalar i Ab. 1896 s. 19 fra Sunndal, Ænes s, Kvinnherad p, Hordaland, gnr. 59.
Frå Aksdal, 2004: Steinalderlokalitet. Det er gjort funn av to avslag, eitt i flint og eitt i rhyolitt. Rhyolitt tidfestar lokaliteten grovt til byrjinga av yngre steinalder for vel seks tusen år sidan. Lokaliteten er i fylgje registreringa liten i omfang. Den ligg i eit område som i dag er framkomeleg med skogsveg og ligg slik i faresona for eventuell maskinell drift.
Frå Aksdal, 2004: Steinalderlokalitet. Det vart under registrering av lokaliteten teke 2 funnførande prøvestikk med 14 m mellomrom. Dette gjev ein relativ stor buplass, men med eit relativt lite funnmateriale; i alt 11 avslag i flint og 6 avslag i kvartsitt.
Lokaliteten er ca. 60 m2 stor. Det ble tatt 3 funnførende prøvestikk på lokaliteten. Det ble gjort 19 funn i disse prøvestikkene. Fra Aksdal, 2004: Lokaliteten låg på eit område som vert råka av planane om eit massedeponi i samanheng med fastlandstilknytninga mellom Halsnøy og Opsanger. Lokaliteten vart undersøkt av Bergen museum i 2003 og frigjeven i samband med vegplanane. I samband med utgravinga vart det mellom anna funne to eldstader, C14-datert til førromersk jernalder. Buplassflaten har truleg vore ca. 110 m2, og har vore delvis rydda for stein. Det vart ikkje påvist kulturlag på lokaliteten. Ut frå den samla oversikten over funn og strukturar er det klart at det har vore aktivitet på lokaliteten i mellomneolitikum, seinneolitikum. Den yngste fasen er representert ved eldstadene datert til føromersk jarnalder, som har skore seg ned gjennom steinalderboplassen.
På Tofte vart det i 1995 gjort arkeologiske undersøkingar i samband med dei første planane for Halsnøysambandet. På jordet like nord for Tofte skule vart det gjort funn av både flint og keramikk. I søkesjakter vart det gjort funn av anlegg som vart tolka som stolpar og eldstader. Funna viser at området med Tofte har vore viktig i både steinbrukande tid og jernalder. Med dei nye røynslene me har frå Kvitevoll, veit me at steinsakene kan skriva seg frå ein mogleg bronsealderfase. Dateringar gjort av eldstader funne i undersøkingsområdet har gjeve dateringar til vikingtid/mellomalder og til eldre jernalder sin siste del ¿ folkevandringstid.
Hustuft, jf. beskrivelse I. Sommerset 2002 R1: Rektangulær/oval forsenkning, 8 m i diameter. Gressbevokst. I N-enden går forsenkningen inn i bakken og i S sees avgrensningen som en liten terrasse. Vokser ei stor bjørk i bakkant i N. Kan muligens ha vært ei løe/torvsjå. Ingen markert voll, markert mer som en forsenkning.