Boplass fra yngre steinalder. I fire av 16 prøvestikk ble det funnet fem flintavslag og tre flintfragmenter. Undergrunnen består av grusholdig sand. Terrenget heller svakt vestvendt, og flater ut i partier. Lokaliteten er til dels skjermet i V, da terrenget stiger litt før det skråner bratt nedover i denne retningen. Boplassen er godt skjærmet i Ø av en bergvegg. I N avgrenses lokaliteten av en mindre bergnabb, og går over i nordvendt skrånende terreng. Lokaliteten har ingen terrengmessig avgrensning i S, men fortsetter som en flate mot S og V frem til et oppdemmet vann. Lokaliteten er ca 30 meter bred ØV. Avgrensning NS er uklar
Elvenes/Øvre Salangen kirkegård var midlertidig innvidd i 1837 for Øvre Salangen og Bekkbotn (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården er velholdt og omgitt av et nettinggjerde. I kirkegårdens eldste del er det, med unntak av de 12 nordligste gravrekkene, en rekke graver markert med skiferplater opp til 0,6 m. høye og omkring 0,05 m. brede, hvor navn/årstall er ripet/hugget inn. Ikke alle er i dag lesbare, men noen er skjerpet opp. Den eldste inskripsjonen er fra 1886, mens de nyeste skifermarkørene går, med et unntak fra 1950-tallet, opp til 1930-tallet. De fleste er fra 1900-1920. De fleste skifermarkørene ligger i et område av kirkegården som har lav tetthet av gravminner og flere umerkede graver. En skifermarkør står sør for kapellet, de øvrige finnes til omkring 50 m. nord for kapellet. Foto:434-454.
Strukturen ligg på eit godt drenert område, avgrensa av nedrasa steinar i V og fuktig myr i N og negative prøvestikk i A og V. Ved prøvestikking vart det funne ei tre cm feit kollinse oppå knyttneve store steinar, ikkje skjørbrente.
C56566. Fragment av flateretusjert sigd av mørk grå flint. Stykket omfatter omtrent halvparten av sigden, den ytterste av den bevarte odden er avslått. Sigden har kraftig konkav egg med glans (slitespor). Stl: 6,5 cm. Stb: 2,6 cm. Stt: 0,8 cm. Datering: 2400-1700 f. Kr.