Tuft/utløe i form av tørrmurt låvebro og rester etter grunnmur. Låvebroen er firkantet i formen, ca 7 x 6 m. På det høyeste i øst er den ca 1,5 m høy. Den er noe utrast i nord. Mot øst ligger det rest av grunnmur, også den tørrmurt. Terrenget faller mot øst, og bygget har ligger lavere enn låvebroen. Grunnmuren har en dimensjon på ca. 7 x 5 m
Rest etter hustuft. Den har en noe uklar avgrensning, og er noe svakt markert i terrenget. Tuften har sannsynligvis vært tørrmurt. Det er rest av vegg i sørøst. Tuften er ellers synlig som en grop med markante hjørner. Grunnmur og grop ligger på en liten menneskeskapt terrasse. Tuften er ca 11 m øst-vest og ca 5 m nord-sør.
Fra utgravning: Liten steinalderlokalitet uten kulturlag eller strukturer. Tilsammen 671 funn ble gjort. Ut fra strandlinje, funn og råstoffsammensetning blir det foreslått å datere lokaliteten innenfor tidsrommet 7500-5000 BP. // Fra registrering: Steinalderbuplassen ligg på høgaste delen av eit smalt, tilnærma AV-gåande eid. Funnførande areal er inntil 9 m breitt, topografisk avgrensa av steile stup/skråningar i N og S. Mot N og S er det ca 40 m lange funnførande arealet avgrensa av negative prøvestikk. I prøvestikka vart det påvist avslag av ryolitt, bergkrystall, kvarts og flint og pimpstein med slipespor. Funna vart hovudsakleg gjort i lysegrå sand, men også i feit, mørk jord.
Struktur 3, ei røys ligg om lag 2 m VSV for str.4, på andre sida av ein liten bekk. Røysa 15 x 6,5 m, orientert aust-vest og 2,5 m høg. Større stein i NV og N, elles er steinane mindre, om lag som stor knyttneve. Sterkt attgrodd av lav og mose. Sannsynlegvis grav- eller rydningsrøys.
Fire steinar orienter aust-vest. Dei strekkjer seg om lag 40 cm over bakkenivå og er om lag 60 cm breie. I kanten av ein av steinane vart det greve eit prøvestikk. Steinen går ned om lag 30 cm under bakkenivå. Under steinen ligg eit ca 10 cm djupt lag med jord og silt. Under dette laget er det ca 5 cm med utvaskingslag av sand, grus og kol. Det vart tatt C14-prøve av laget som viste seg å vere frå overgangen eldre-/yngre bronsealder.
Fra utgravningsrapport: Utgravningen resulterte i at 20 mulige stolpehull, 5 kokegroper/ildsteder ble avdekt. I tillegg ble det funnet en grav, i form av en branngrop, med diverse gravgods fra vikingetid.Under undersøkelsens andre dag, dukket det plutselig en grav fram under gravemaskingrabben. Graven avtegnet seg som en rund kullgrop, ca 60 cm i diameter, med et sverd helt tydelig i overflaten (Vedlegg 3). Nedgravingen viste seg i stor grad å bestå av kull og bålrester, samt brente bein. Etter opprensing ble det klart at gravgodset besto av et bryne, et spyd og en rangle for bruk på hest, i tillegg til sverdet. Sverdet (T23418:1), er et tidlig H-sverd. Enden av klingen var brukket av og knappen manglet, men ellers var sverdet i bra stand. Røndkenfotografering ved konserveringslaboratoriet ved Vitenskapsmuseet viste at det finnes en påsmidd inskripsjon på klingen. Spydspissen (T-2341 8:2) var ca 45 cm langt, og hadde vinger. Den er trolig av Petersens type G.Brynet (T-23418:3) var av skifer, og var knukket på to steder. Tilsammen var de tre delene litt over 20 cm langt. Ranglen (T-23418:4) besto av en jernplate, påhengt 2 ringer, og hadde et beslag på begge sider av der skaffet har stått. Skjoldbulen (T-2341 8:5) var i svært dårlig forfatning, og gravens utforming gjorde det umulig å ta den opp i preparat. Forøvrig ble det funnet en rekke brente bein i graven, hvorav 2-3 hestetenner. Beinene er ikke analysert. Det var forholdsvis tydelig å se at likbålet har blitt brent et annet sted, og at kun restene og gjenstandene var blitt begravd her. Trolig har graven opprinnelig hatt en mindre gravhaug over seg, men det var ikke mulig å se noen spor etter denne i dag. Videre ble det registrert til sammen 26 strukturer på området, hvorav 20 ble registrert som mulige stolpehull og 5 ble registrert som ildstedlkokegrop. 11 av stolpehullene ble snittet. Av disse ble 3 avskrevet som stolpehull (S 3, S 9 og S 24), og én omdefinert til nedgraving (S 4). Alle de 5 ildsted/kokegropene ble snittet, og det ble skilt ut 2 mulige ildsteder (S 7 og S 8) og 3 kokegroper. lldstedene kan også være bunn av kokegroper, men hadde lite kull.
Smal rektangulær form. Kokegropa er forstyrret i den søndre delen, og den har derfor trolig vært mer lik de andre rektangulære kokegropene i sjakta. 155 cm (VNV-ØSØ) x 85 cm (SSV-NNØ). Svart kullholdig masse med sand og skjørbrente steiner. Til dels litt større kullbiter i massene.
Oval form. 114 cm (N-S) x 86 cm (Ø-V). Grå leire med noe sand innhold. I overflaten er det noe trekull. Funn av keramikk i den østre og søndre delen av anlegget