Beskrivelse fra lokalitet:
Trolig varde, nedrast, 1 x 1 m. Kan avgrenses til 3 x 2 m (N-S) pga vegetasjonen. 1 stein er synlig, 0,4 m i diameter og 0,1 m tykk. Under gresset og mosen er flere kjennbare steiner. Bevokst med mose, lyng og gress. En seljebusk vokser midt i.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trolig varde, nedrast, 1 x 1 m. Kan avgrenses til 3 x 2 m (N-S)pga vegetasjonen. 1 stein er synlig, 0,4 m i daimeter og o,1 m tykk. Under gresset er det flere kjennbare steiner.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med Forsvarets planer om bygging av kystradarstasjon på Oksbåsheia, med tilhørende veganlegg fra nordlige del av Angen-gårdene opp til stasjonen, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder i perioden 28. juli - 13. august 1998. Berit Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 28. - 31. juli og Ragnar Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 3. - 13. august. Undertegnede fungerte som feltleder. Det ble i alt utført 26 dagsverk i felt. Fra Vitenskapsmuseets arkiv kjenner man til at det er gjort en rekke funn av gjenstander fra steinalderen i området fra gårdshusa på Angen og området der veien er tiltenkt å ta av opp mot radarstasjonen (område B). Området utgjør en vid bukt etter en trang passasje fra S. Det var derfor sannsynlig at man i dette området ville støte på kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det tredje og mest interessante området langs denne strekningen er en liten vik på V-siden av vegen (prøvestikk 135-143). I dag utgjør området en fin torv- og myrkledd skråning mot Ø som ender i en liten N-S gående flate. I Ø ytterkant er flaten ødelagt av vegen, men det gjenstår ennå en liten og tørr horisontal flate med løsmasser i form av grus og sand. Flaten er ca. 45 m lang N-S og gjenstående bredde er mellom 1-6 m. Det er gjort 5 positive prøvestikk på denne lille flaten. Funnførende stikk er alle tatt på nordre halvdel av flaten (se vedlegg C-2 og C-3), hvor gjenstående bredde på flaten er mellom 1-3 m. Det ble også stukket V for flaten i den svakt hellende myrkledde skråningen mot Ø, men det ble ikke gjort funn her, dette området var også svært fuktig. På Ø-siden av vegen, på et lavere nivå er den gamle strandsonen med marine avsetninger og pimpstein. Lokaliteten begrenser seg altså til den horisontale flaten V for vegen. Det er også gjort 3 overflatefunn i skråningen mellom flaten og grøften, overflatefunn 5, 6 og 7 (se vedlegg C). Funnliste: Område B, strekning 2: Prøvestikk 127: Mulig bergartsavslag. Prøvestikk 135: Kvartsavslag. Prøvestikk 136: Flintavslag. Prøvestikk 137: Flintsplint - tapt. Prøvestikk 138: Flintsplint, samt en slipestein (tvilsom). Prøvestikk 143: 3 stk mulige kvartsavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med Forsvarets planer om bygging av kystradarstasjon på Oksbåsheia, med tilhørende veganlegg fra nordlige del av Angen-gårdene opp til stasjonen, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder i perioden 28. juli - 13. august 1998. Berit Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 28. - 31. juli og Ragnar Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 3. - 13. august. Rut Helene Langebrekke Nilsen fungerte som feltleder. Det ble i alt utført 26 dagsverk i felt. Fra Vitenskapsmuseets arkiv kjenner man til at det er gjort en rekke funn av gjenstander fra steinalderen i området fra gårdshusa på Angen og området der veien er tiltenkt å ta av opp mot radarstasjonen (område B). Området utgjør en vid bukt etter en trang passasje fra S. Det var derfor sannsynlig at man i dette området ville støte på kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven. I forbindelse med reguleringsplan for Oksbåsheia vindpark, med tilhørende veganlegg, riggområde og hyttefelt fra sjøen ved Angen opp til toppen av fjellet, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder under marin grense i perioden 04.09.-07.09.2006. Arbeidet ble utført av arkeolog Knut Harald Stomsvik og arkeolog Rut Helene Langebrekke Nilsen. Det ble i alt utført 50 timeverk i felt. Under årets( 2006)undersøkelse ble lokaliten avgrenset mot sør, da dette ikke ble gjort i 1998. Det viste seg at lokaliteten er stor og strekker seg sørover helt til vika som ligger sørvest for vegen til husa til Angen. Antatt utbredelse av lokaliteten er basert på prøvestikk og lokaltopografiske forhold. Området er brukt trolig siden yngre steinalder og frem til dags dato og vil trolig inneholde spor i form av nedgravninger i undergrunnen (ardspor, stolpehull, kokegroper med mer) og funn av artefakter i matjordlaget. Funnliste 2006 Prøvestikk nr. 1: 2 flintavslag, 3 flintbiter. Fragmenter av trekull og moderne keramikk i hele stikkets dybde. Også en del skjørbrent stein. Stikket ble ikke gravet til steril, da det ble påtruffet en steinhelle. Steinhellen er sannsynligvis en syllstein tilhørende den gamle gården som sto her. Under undersøkelsen i 1998 ble det også påtruffet en slik i stikk nr. 217. Steinhellen i stikk 217 ble påtruffet 80 cm under overflaten. Prøvestikk nr. 2: 2 flintavslag, brent bein, skjørbrente stein, sannsynlige ardspor, samt staurhull, trekullblandet masse og en jernnagle (ikke tatt med inn). Prøvestikk nr. 3: 2 flintavslag, 1 flintbit Prøvestikk nr. 4: 1 mikroavslag av flint. Mulig ardspor ved ca 30cm dybde, grå stripe ca 5cm bred i svart lag. Forkullet strå funnet nede i den grå stripa. Skjørbrent stein og trekullbiter ned til ca 30cm. Prøvestikk nr. 5: 2 flintavslag, noe skjørbrent stein Prøvestikk nr. 6: 1 flintavslag, 2 flintbiter Prøvestikk nr. 7: En del skjørbrent stein (ikke tatt med inn) Prøvestikk nr. 8: 1 kjerne av flint. Stikket ikke gravet til steril. Prøvestikk nr. 11: Skjørbrent stein (ikke tatt med inn) Prøvestikk nr. 12: 1 flintavslag, noe skjørbrent stein
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det mest interessante området langs strekningen er området ved Nygård. Området, som ligger på ca. 30 m.o.h., utgjør en skjermet vik med muligheter for å sette ut båt på fjorden i Ø og S. Selve viken er en svakt hellende flate mot Ø. På Ø-siden av vegen mot Nygård er en sirkulær forhøyning i terrenget som viste seg å være en gårdshaug. Vegen ned til Nygård går tvers over denne gårdshaugen, som har en diameter på ca. 25 m. Gårdshaugen består av et ca. 70 cm tykt lag med kullblandet kulturjord. Under gårdshaugen finnes det spor etter en steinalderboplass ev. bronsealderboplass, med flintavslag, ardspor og stolpehull (se vedlegg E: Prøvestikkskjema over stikk nr. 216 og 217 med beskrivelse). Området umiddelbart V for vegen og gårdshaugen er i dag en potetåker og N for denne ligger det en innhegning beregnet for kyr. Begge disse områdene ble overflateregistrert da de lå mer eller mindre åpne. Ved denne noe grove overflateregistreringen ble det funnet både flint- og kvartsittavslag, noe som indikerer at det også på denne siden av vegen har vært forhistorisk bosetning. Det ble tatt 2 prøvestikk V for vegen og S for steinuren, og i prøvestikk 204 som ble tatt i kuinnhegningen ble det gjort funn av et keramikkskår som er datert av Ian Reed, NIKU til 1600-tallet. Keramikkskåret lå 50 cm under overflaten i noe som så ut som homogen sand. Konklusjon område B, strekning 1 Området ved krysset ned til Nygård er sensitivt med henblikk på automatisk fredete kulturminner, på begge sider av vegen. På Ø-siden i umiddelbar nærhet av vegen ligger det en gårdshaug som kan gå tilbake til middelalderen da Angen lå under Rein kloster (pers. med. grunneier Sverre Angen). Gårdshaugens tykkelse varierer noe, men er opp til 70 cm dyp og består av kulturjord med til dels mye avfall i. Fordi laget med kulturjord er så tykt er det trolig at steinalder/bronsealderboplassen som er påvist under ligger noenlunde urørt, da moderne jordbruksmaskiner ikke har trengt så dypt ned i massene. På V-siden av vegen er det ved overflateregistrering funnet både flint og kvartsittavslag i dyrket mark. Det er derfor trolig at man under dyrking av jorden på denne siden har trengt ned i selve boplassområdet og at dette er omrotet. En utbedring av vegen bør derfor skje på V-siden av vegen. Funnliste Område B, strekning 1: Prøvestikk nr. 200: 1 stk. flintavslag. Prøvestikk nr. 202: 1 trønderkeramikkskår - datert 1700-tallet, 1 stk. hestetann, fragmenter av brente bein, 3 nagler av jern, 1 bit treverk. Prøvestikk nr. 204: 1 stk grovt keramikkskår, datert 1600-tallet, nordtysk/sydskandinavisk. Prøvestikk nr. 216: 1 stk. flintavslag. Overflateregistrering i potetåker: Rundkjerne av kvartsitt, 1 bipolar kjerne av flint, 2 flintavslag og 1 mulig kvartsavlag. Overflateregistrering i kuinnhegning: 1 avslag av kvartsitt.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med Forsvarets planer om bygging av kystradarstasjon på Oksbåsheia, med tilhørende veganlegg fra nordlige del av Angen-gårdene opp til stasjonen, ble det foretatt en arkeologisk registrering av berørte områder i perioden 28. juli - 13. august 1998. Berit Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 28. - 31. juli og Ragnar Vennatrø var med som feltassistent i tidsrommet 3. - 13. august. Undertegnede fungerte som feltleder. Det ble i alt utført 26 dagsverk i felt. Fra Vitenskapsmuseets arkiv kjenner man til at det er gjort en rekke funn av gjenstander fra steinalderen i området fra gårdshusa på Angen og området der veien er tiltenkt å ta av opp mot radarstasjonen (område B). Området utgjør en vid bukt etter en trang passasje fra S. Det var derfor sannsynlig at man i dette området ville støte på kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
¿Nedre grustak¿ - delvis ødelagt steinalderlokalitet. I august 1997 fant Berit Vennatrø en steinøks på grusvegen som går Ø for broen ved Foss-berga. Massen som ligger på grusvegen er tatt ut fra et grustak som ligger Ø for denne. Dette grustaket er ikke tegnet inn på ØK-kart og er derfor av nyere dato. Grustaket er ca. 60 m langt og strekker seg NV-SØ langs vegen. Gjenstående område Ø for veg og grustak utgjør en vik med en fin svakt skrånende flate mot SV. Den SØ-del av flaten ligger på et noe lavere nivå en resten av flaten (se vedlegg F: Skisse av nedre grustak). Flaten er bevokst med lyng og noen få furutrær. Under befaring av området 01.07.98 ble det påvist flere flint- og kvartsavslag i skjæringen til grustaket, det ble også funnet flere ildsteder i skjæringene. Det ble derfor besluttet å ta inn disse funnene under den ordinære registreringen. Grustaket ble kartfestet (se vedlegg C) og det ble tegnet en grov skisse av grustaket i målestokk 1:200 (vedlegg F), og funn fra både grustak og løsfunn i grusvegen ble plukket inn (funn nr. 1 - 15). Det ble også tatt 6 prøvestikk på en gjenstående flate i grustakets SØ-del hvor de fleste funnene er gjort. Prøvestikkene var ikke funnførende, men inneholdt tildels store kullbiter 30-50 cm under overflaten (unntatt stikk 304) som kan tilhøre ulike ildsteder. Funnliste ¿Nedre grustak¿: Funn nr. 1: 1 stk. flintavslag, 1 stk. kvartsittavslag. Funn nr. 2: 3 stk. avslag av bergkrystall, 1 stk. kvartsittavslag, 1 stk. kvartsavslag (?). Funn nr. 3: 1 kvartsittavslag, 1 kvartsavslag, 1 flintavslag. Funn nr. 4: 1 kvartsavslag, 2 flintavslag. Funn nr. 5: Flere mulige avslag av ulik bergart. Funn nr. 6: 1 stk. flintavslag, 3 kvartsittavslag, 7 kvartsavslag, hvorav 2 store avslag tilhører samme stein (egen funnpose for de store avslagene). Funn nr. 7: 1 stk. flintavslag, 2 stk. kvartsittavslag. Funn nr. 8: 1 stk. kvartsittavslag, 1 mulig avslag av ukjent bergart, 1 stk. stor kjerne av ukjent bergart (ligger i samme funnpose som funn nr. 6, men er påskrevet tallet 8). Funn nr. 9: 1 stk. palettstein, rødfarget av oker? 1 stk. kvartsittkjerne? Funn nr. 10: Utgår. Funn nr. 11: 1 stk. flintavslag, 1 stk. mulig kjerne av ukjent bergart. Funn nr. 12: 1 stk. mulig kjerne av kvarts. Funn nr. 13: 2 stk. flintavslag, 4 stk. mulige kvartsavslag. Funn nr. 14: 1 stk. mulig avslag av ukjent bergart. Funn nr. 15: 1 stk. avslag av bergkrystall. Konklusjon ¿Nedre grustak¿ Grustaket har skadet en boplasslokalitet fra steinalderen, men det er sannsynlig at det er relativt mye igjen av boplassen. Sett i sammenheng med områdene fra Oddgarden til Fossberga, som ligger på samme høyde er ¿Nedre grustak¿ det mest tiltalende boplass-området, og det er trolig her hovedboplassen har vært. Området utgjør en fin vik med mye løsmasser i undergrunnen. Det gjenstår fortsatt endel av boplassflaten og uttak av masse fra grustaket må derfor opphøre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller/sláhpa. Med tydelig steinoppmuring for å gjøre golvet flatt. Muligens fra siste verdenskrig, da hellere i denne ura ble brukt som skjulested. Ikke spor etter trekull i helleren, slik at det har antageligvis ikke har vært snakk om bosetning over lengre tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller/sláhpa med tydelig steinoppmuring for å gjøre golvet flatt.