I 1853 ble det gitt tillatelse til oppføring av kirke og kirkegård på Storslett i Reisadalen (Holand 2005). Registreringer 2005: Kirkegården som er estetisk tiltalende og ligger fint til, er nylig utvidet. Gravstøttene er hovedsakelig steinstøtter. Det finnes noen få trestøtter hvor de eldste er fra begynnelsen på 1900-tallet. Den eldste støtten har et jernkors datert 1865. Kirkegårdens eldste del utgjør et et opp til 20 meter bredt belte omkring Nordreisa kirke. Flest umerkede graver finnes på kirkens sørside. På bakgrunn av gravstøttene kan kirkegårdens etnisitet sies å være blandet.
Jametmielli gravplass ble innrettet på 1640-tallet og forlatt før Kautokeino kirke ble bygd i 1701-03. Gravplassen lå nær Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven og er i dag vasket bort (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården antas å ha blitt erodert bort av Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven. Erosjonen skyldes at Guovdageaineatnu/Kautokeinoelven tok ny lei på slutten av 1600-tallet. Erosjonen synes i dag for en stor del å ha opphørt. I årenes løp er det samlet inn skjelettrester som er lagt i en fellesgrav på nåværende kirkegård. En del havnet i anatomiske samlinger. Det siste skjelettfunnet var i 1993-94. Det kan finnes bevarte graver omkring 10 m. fra raskanten like inn til sandfluktområde hvor flere avlange forsenkninger kan ses. Gravplassen er samisk.
Har fått ny lokalitetsavgrensing: den nye avgrensinga viser til faktisk utgrave område av Am i 2010. Id 217014 omfattar restområde som vart registrert til id 95200 av RFK, men som ikkje vart utgrave av AM i 2010. Registrering RFK: Forhistoriske bosetningsspor hvorav 3 ildsteder, 12 stolpehull, 1 hellelegning, 1 veggrille, 4 fyllskifter samt funn av keramikk. Utgraving Am i 2010: Påvist restar av 4 hus frå eldre jernalder og 1 hus frå vikingtid, og 5 flatmarksgraver.
NB: ved utgravinga i 2010 vart det klart påvist at busetnadsspora heldt fram mot N, inn i det som no har id 217014. Det er også stort potensiale for fleire graver i dette området.
I et flatt område på 15 x 15m er det til forskjellig tid plukket opp jernslagg. Ved vår registrering fantes flere klumper i overflate. Ingen spor etter blestergrop eller smie. Opplyst av gårdens eier.
I 1835 ble Kåfjord kobberverk pålagt å anlegge kirke og kirkegård. Grunnet leire var kirkegårdens sørlige del lite egnet og verkstedsarbeidere og familie ble gravlagt nord for kirken. Gravminnene etter kvænene er stort sett borte, men ved kirkens østlige hjørne finnes enda steinstøtter og gravplater av jern med engelske navn og andre kondisjonerte. I 1854 ble Mons Somby og Aslak Hætta (henrettet under Kautokeino-opprøret) gravlagt enten utenfor kirkegårdsgjerdet (ifølge kilder) eller under kirkegårdens nordlige gjerde (ifølge tradisjon)(Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til, men er dårlig vedlikeholdt. Nye graver er flere steder anlagt på/ved gamle graver og noen gamle støtter er skadet eller ødelagt. På kirkegårdens sørlige del er det i enkelte partier flere umerkede graver. Kirkegården er etnisk blandet. Det var vanskelig å avgjøre hvor fredete samiske graver finnes, trolig over det hele.
Mulige kristne graver påvist i 2002 i Daumannsvika i Måsøy (Holand 2005). Registrering 2005: Slotten kirkegård virker intakt til tross for at noen eldre graver kan være forstyrret av gjenbruk. Kirkegårdens eldste del ser ut til å ligge sør og vest for ruinene av Slotten gamle kapell midt på kirkegården. Her finnes mange umerkede graver samt enkelte rester etter trekors. Flere av de eldre gravstøttene er veltet og den eldste delen av kirkegården virker noe vanskjøttet. Kirkegården omgis av et gjerde av stolper og netting. Mot veien kan finnes gamle graver langs og under gjerdet. Kirkegården er etnisk blandet.
Skarsvåg kirke ble muligens bygget på 1620-tallet. Kirken ble revet og solgt i 1748 (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården avgrenses av en noe skadet mur/voll. Det finnes flere godt synlige umderkede graver, noen øst-vest orientert og noen nord-sør orientert. En grav ligger ved en mulig stor gravstøtte/steinhelle i kirkegårdens nordvestlige hjørne. Antatt kirketuft ligger inn mot kirkegården i sørvest. Ved kirkegården mot nordøst kan det ligge en lav gårdshaug.