I V-kant av vei, i hage: Rundhaug av steinblandet sandjord. Nokså uklart markert på grunn av rasering. I Ø har veien trolig tatt en liten skalk. I N-kant synes åkeren å ha tatt noe av haugen, i V og S er den delvis utplanert i forbindelse med hageanlegg. En del større rundkamp sees i Ø- og N-kant. Gresstorvdekke, en bjørk, en gran, en syrinbusk og en vier og en del hagevekster. Tvm 8-10m, h 0,5m. Haugen skal tidligere ha vært adskillig større, men far til Nils Solbakken, gårdens eier 1974, har jevnet en del. Skal inneholde mye stein.
Gjenstandene ble funnet i en konstruksjon som har blitt tolket som en hustuft fra folkevandringstid. Tuften ligger på en tørr flate øverst i Ingerdalen som går i N-S-retning opp fra SØ-delen av Stegeviksvatnet. Tuften er orientert tilnærmet NV-SM. Den består av to parallelle steinrekker som består av flate heller, delvis lagt rett på auren. Avstanden mellom steinrekkene er 1,5-1,75 m. Lengden på disse rekkene er ca. 20 m. I sentrum av konstruksjonen ble det avdekket en sterk trekullkonsentrasjon. Den spannformete keramikken lå innenfor dette området, som dekket et areal på ca. 10-12 m2. Parallelt med kullflakets ytterkant mot NNØ ble det dokumentert en lav oppkastet jord/aur-voll som mulig kan tolkes som et veggfundament. Innenfor denne vollen ble det avdekket 3 sirkulære kullkonsentrasjoner som er tolket som stolpehull. De danner ikke noe system. En rekke flate heller strekker seg fra midten av den SSV-ligste steinrekken og nedover i dalen - hellelagt gangvei? I alt ble 117 m2 utgravd.
Funn fra utgravning av lok. 17, Ingerdalen, Toftøy, Øygarden, Hordaland. (Tabell) Boplassen lå øverst i Ingerdalen like nord for en N-S-gående berg rygg som danner vestre avgrensing for daldraget. Funnområdet er avgrenset til en tørr flate, som drenerer både mot øst og vest. Undersøkt areal 53,5 m2 Boplassens størrelse 280 m2 Boplassens h.o.h. ca. 11,5 m (Bunnen av kulturlaget 11,47 m). Det funnførende lagets tykkelse var opp til 60 cm tykt, og det ble gravd med en kombinasjon av mekaniske/stratigrafiske lag. Det ble utskilt to kronologiske faser ut fra funnmateriale og stratigrafi: en senmesolittisk og en tidlig-mesolittisk. Det foreligger tre radiologiske dateringer: 5700 ± 110 B.P. (T - 5542), 5810 ± 100 (T - 5543) og 7490 ± 110 (T - 5536). (Rapport v. Sigmund Alsaker).
Lok. 18 ligg ca. 20 m o.h. i en vegetasjonsblotning like vest av eidet som går mellom Tjuvika nord om Svelgen og Stegeviksvatnet, Vik, gnr. 34, Toftøy, Øygarden, Hordaland. Prøvestikk i og rundt vegetasjonsblotningen var alle negative.
Lokaliteten dekker et areal på ca. 300 m2. Det blei gjort ei rekkje funn av reiskap og avslag i kulturlag, noko som tyder på omfattande jakt- og fangstaktivitet.
Lok. 2 dekker eit areal på 1400 m2. Det vart påvist eit kulturlag med tjukkleik på 10-15 cm, og som inneheldt mellom anna mengder av hoggeflis av flint, rhyolitt og skifer samt reiskapar. Det vart og påvist brente dyre- og fiskebein på lokaliteten, i tillegg til to sirkelforma vollar i terrenget som truleg er restar etter steinalderjegarens hus.
Opp for dne vestre vika som vert kalla Bernviki i Balsvågen, ligg murar som kan vera rester etter fleire tufter. Her er ein ca. 4 m lang mur ut frå berget. Ovenfor denne, ca. 5 m, ligg ein 3 x 2,5 m stor tuft. Tufta er bygd opp av små og svært stor stein.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i sør. I nord stiger terrenget bratt oppover og her er det avgrenset med et negativt prøvestikk. I vest ligger en rød låve som avgrenser lokaliteten. Det er ingen god avgrensing østover på grunn av en grøft og et veifar. De positive prøvestikkene ligger innenfor et område på ca 20 x 20m men innenfor dette området er det også gjort negative stikk. Lokaliteten er forstyrret på grunn av dyrkingsaktivitet og utstrekningen er derfor usikker. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten og den er svært omrotet på grunn av dyrkingsaktivitet. 3 positive stikk ble registrert og disse bestod av et torvlag etterfulgt av dyrkningsjord iblandet sandgrus og med en del stein i bunn. Funnene ble gjort i dyrkingsjordgen bortsett fra et enslig flintavslag som ble funnet i sandgrusen i KV 23. Til sammen ble det registrert 13 funn. Av disse var det 4 flintavslag og 9 mulige kvartsavslag. Det ble ikke gjort diagnostiske redskapsfunn på lokaliteten. Lokalitetens høyde over havet antyder ut fra strandforskyvningskurven for Averøy en datering til til både tidlig- og mellommesolitikum eller mellomneolitikum. Det sparsommelige funnmaterialet samt dårlig kontekst gjør datering utfra strandlinjekurven alene usikker.