Lokaliteten er kraftig forsyrret av dyrkingsaktivitet. Det er registrert funn i prøvestikk og ved åkervandring på et ca 80 x 80m stort område. Flaten har naturlige avgrensinger i sør, sørøst av en steil bergrygg. Mot vest, sørvest stiger landskapet opp mot en nydyrket flate på toppen. I nord, nordvest skråner terrenget oppover og i øst, nordøst heller terrenget relativt bratt nedover. Verken i nord, nordvest eller øst, nordøst er lokaliteten godt avgrenset, men funnfrekvensen avtar kraftig i disse retningene. Sørvest på lokaliteten, inn mot bergveggen og ca 17 moh ligger den største konsentrasjonen av funn og her ble det påvist et område med bevart kulturlag. Det ble påvist kulturlag i tre prøvestikk, i RB 30, KV 28 og BR 28. Stratigrafien i disse består av ca 5 cm torv i toppen etterfulgt av 20-25 cm dyrkingsjord, 7-14 cm kullholdig kulturlag, 10-30 cm mørkgrå sandgrus og 15-25 cm sandgrus med stein i bunn. Lagdelingen er klarest i RB 30. P bekgrunn av en fortolkning av stratigrafien og funnfrekvensen i de ulike lagene kan det skille ut to relativt kalre faser på loakliteten. Det kan også ha vært flere faser. Utenom de kulturlagsførene stikkene ble det registrert 21 positive stikk. Antatt utstrekning for kulturlagsbeltet er ca 240 kvm. Totalt ble det registrert 612 funn på lokaliteten. Det er 576 flintavslag, 12 avslag av bergkrystall og 2 kvartsavslag. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskapsfunn som kan datere lokaliteten presist, men tvert imot er det artefakter med en vid dateringsramme og elementer i funnmaterialet som spriker i flere retninger. Av redskaper ble det funnet en lansettmikrolitt, en egg fra en kjerneøks, 2 skrapere og 3 bor. En håntakskjerne og flere bipolare kjerner i både flint og bergkrystall er representert i materialet, samt flekker og mikroflekker av flint. Regulær mikroflekketeknikk er altså påvist, men majoriteten av avslagsmaterialet ser ut til å være redusert i bipolar teknikk. Lokalitetens høyde over havet (16-18 moh) antyder ut fra strandforskyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg helt fra tidlig- til seinmesolitikum. De to seperate funnkonsentrasjonene i hendholdsvis kulturlaget og lengre ned i den grå sandrusen representerer sannsynligvis to ulike bruksfaser. Den øverste er av seinmesolittisk karakter, men funnkonsentrasjonen under må være eldre. I RB 30 ble det funne tre avslag av bergkrystall, samtlige i kulturlaget. Det bel tatt ut tre kullprøver, to fra kulturlagene i RB 30 og BR 28, og en fra kullaget i dyrkingshorisonten i RB 30. Dateringene fra kulturlaget i RB 30 viste 7420 +- 160 BP (T-15511), Seinmesolitikum. Kullhortisonten i RB 30 viste 3120 +- 85 BP (T-15512) og samsvarer med dateringene av de øvrige avsviingshorisontene fra lokalitetene i området.
Lokaliteten er topografisk avgrenset i nord og sør av delvis torvdekkede bergnabber og av negative prøvestikk i øst og vest. Den antatte utstrekningen er ca 72kvm . Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Totalt ble det registrert 5 flintavslag, hvorav et var retusjert og kraftig vannrullet. Lokalitetens høyde over havet (30-33 moh.) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare tidsdiagnostiske funn i materialet og fordi funnameterialet er for lite regnes det ikke som representativt. Tar en lokalitetens topografiske lokalitsering og høyde over ahvet i betrakning er en tidligmesolitisk datering sannsynlig.
Lokaliteten er forsyrret av dyrkingsaktivitet samt av en dreneringsgrøft i sør og et veifar og en telegrøft i nord og den er derfor vanskelig å avgrense. Det er en viss konsentrasjon av funn innenfor et område på 25 x 6m. I øst er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk og nok en telegrøft. I vest er lokaliteten dårlig avgrenset men funnfrekvensen avtar kraftig i denne retningen. Den antatte utstrekningen er ca 150kvm. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Totalt ble det registrert 21 flintfunn og majoriteten av disse er avslag. Lokalitetens høyde over havet (21 moh) antyder ifølge strandforskyvningkurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klar ediagnostiske funn i materialet og fordi funnametiralet er lite og konteksten dårlig regnes det ikke som representativt. Tar en loaklitetens topografiske lokalisering og høyde over havet i betrakning er en tidlig datering sannsylig, men alderen kan ikke settes mer presist enn til steinbrukende tid.
Område 1 (Storseterhaugen) (Lok 19) omfatter sjaktene 65-73. Sjakt 67: Er lokalisert til det nordvestlige hjørnet av innmarka, og starter like øst for steingarden som grenser opp til utmarka. Det ble påvist 24 strukturer i sjakten, derav 12 sikre stolper (hvorav str. 23 og 24 har rester etter steinskoning), 10 mulige stolper og to andre forhistoriske strukturer (str. 2 og 19). Det ble også funnet leirklining i et av stolpehullene (stolpe nr.5). Sjakt 65: Den utvidede sjakta ligger orientert i retning nordvest-sørøst like nord for en bevokst bergnabb som avgrenser enga i sør. Funn av tre sikre ildsteder og en mulig stolpe. Det ble og funnet fire flintavslag. Et av ildstedene, A2, gav daterignen 1755+-65 BP (T-15796). Sjakt 66: Sjakten ligger orientert ca midt på sletta i retning øst-vest og ble åpnet for å få en fortløpende analyse av undergrunnen og eventuelle funn. Funn av ardspor. I området med ardspor ble det funnet asbestkeramikk og et flintavslag. Det ble registrert 10 strukturer hvorav to stolpehull (stolpehull struktur 1 er sikker, mens struktur 2 er et mulig stolpehull), et mulig ildsted. En prøve på lok. 14 er datert til eldre- og yngre bronselader 3095+-65 BP og 3255+-60 BP (TUA 3294). Disse dateringene kan knyttes til til avsviingslag og dyrking og kan trolig sees i sammanehng med ardspor som ble påvist over en lengde på 11 meter i sjakta. Sjakt 68: Sjakten ligger i utmark, svakt hellende i retning nord - sør, parallelt og like vest for steingarden som grenser opp mot innmarka 10m nord for sjakten ligger en morenerygg som dominerer landskapet i området. En del varmepåvirket stein ble funnet i sjakten. Av strukturer i undergrunnen ble det påvist et ildsted (struktur 1) i nord, ardspor (struktur 2) i midtpartiet og tre usikre stolper (struktur 3-5) i et stein- og grusholdig parti i sør. Det ble gjort flere funn av flint, blant annet en kniv, i sjakten. C-14 prøve tatt ut fra snittmassen i struktur 1, et ildsted, viser aktivitet i eldre jernalder, 1675+-50 BP (T-15794). Denne aktiviteten er sannsyligvis ikke sammenfallende med flintforekomstene. Sjakt 69: Sjakten ligger orientert 12 meter vest for sjakt 68, parallelt med denne og i samme type terreng. I sjakten var det spredte forekomster av nevestor rullestein. Det ble registrert 5 mulige strukturer i sjakten, og innsendt C-14 prøve fra stuktur 2, et mulig ildsted, som viste 2830+-80 BP (T-15793), Yngre bronsealder. I utkastmassen etter maskinen ble det funnet en inntakt skiveøks fra tidligmesolitikum. Sjakt 70: Sjakten ligger orientert i retning sørvest - nordøst, på ei flate 3-5 meter sør for og i samme retning som moreneryggen. Sjakten ligger 39moh på en 10 m bred flate. Sør for denne skråner terrenget ned mot myr og vegetasjonen består av lyng og gresstuer. Det ble gjort 10 løsfunn av flint, deriblant funn av en enegget tangespiss i sjakten. Det ble ikke påvist strukturer. Sjakt 72: Sjakten ligger orientert i retning øst-vest på enga i den nordlige delen av innmarksområdet. Struktur 1 avtegner seg ca 8 cm nede i dette undergrunnslaget og gav dateringen 4165+-55BP (T-15792), mellomneolitikum. Sjakt 73: Sjakten ligger orientert i retning øst- vest, i enga om lag 6 meter nordøst for sjakt 65.
Lokaliteten er topografisk avgrenset av berg og lave fjellknauser mot nord, og sjakter og prøvestikk mot øst og vest. I sør heller terrenget ned mot et myrområde og i denne retningen skifter undergrunnen karakter og funnfrekvensen avtar betraktelig. 2 Postive prøvestikk ble gravd på lokaliteten. Totalt ble det registrert 6 flitnavslag, horav et var retusjert. Det sparsommelige materialet ser ut til å være redusert i bipolar teknikk. Lokalitetens høyde over havet (35 moh) antyder ifølgje strandforsyvningskurven. Det er ingen klare tidsdiagnostiske funn i materialet og flinten er av en nokså grumsete karakter. I selve området og på lokalitetesflate nble det under sjakting gjort funn av en tidligmesolittisk skiveøks, samt en tangespiss av tidlig type. Det kan derfor ikke utelukkes at det har vært aktivitet her i tidligste del av mesolitikum selv om dette ikke sammenfaller med bipolar avslagteknikk.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av torvdekkede berg i sør og nord. I nord går det i tillegg en dreneringsgrøft i vest - østlig retning. Den er avgrenset av negative prøvestikk i vest og øst. Antatt utstrekning er ca 84kvm. Det bleg ravd 4 positive prøvestikk på selve flaten. Det er observert et kullsjikt i til sammen tre stikk som kan være sport etter boplassaktivitet eller rester etter et yngre avsviingslag. Trekullprøver ble tatt ut i de tre stikkene med kullsjikt og KV 24 gav en mellomneolittisk datering. Tilsammen ble det funnet 45 flintavslag og 3 kvartsavslag på lokaliteten. Det ble ikke påvist diagnostiske redskapsfunn som kan datere lokaliteten presist, emn avslagsmaterialet ser overveiende ut til å være bipolart redusert. Lokalitetens høyde over havet (11-12 moh). antyder ut fra strandforsyvningskurven for Averøy en datering til siste del av mellomneolitikum. Funnmaterialet mangler klart tidsdiagnostiske trekk. Lokaliteten ligger så lavt at den bakre dateringen ikke kan være eldre enn neolitikum, og aldren kan på bakgrunn strandlinjedatering settes til mellom- eller seinneolitikum. Det ble tatt ut trekullprøver fra kullsjikt i BR 25, KV 24 og KV 25 der KV 24 gav en mellomneolittisk datering på 4675 +-40 BP (Tua 35757) som samsvarer med helhetsvurderingen av lokaliteten.
Helleren ligger sørvendt og er topografisk avgrenset med en lav torvdekket bergknaus i sør og av berg i nord og øst. I vest er den avgrenset av negative prøvestikk. Det er vanskelig å anslå størrelsen på helleren på grunn av torvdannelse på selve flaten og fordi det bare ble tatt et positivt stikk, men den kan være opp mot ca 40kvm. Kulturlag ble ikke påvist. Det ble registrert 1 sikkert slått flintavslag i helleren. Lokalitetens høyde over havet (15 moh) antyder ifølge strandforsyvningskurven for Averøy en datering til tidlig- og mellommesolitikum eller mellomneolitikum. Funnet er gjort såpass dypt ned i sedimentene at konteksten må regnes som uforstyrret. Anatt alder blir vurdert til steinbrukende tid, men med unntak av siste del av mellom- og seinmesolitkium.
Lokaliteten omfatter fire nedgravninger av ukjent funkskjon. S1, nedgravning; oval, 90 x 100 cm. Består av blandet medium og gulbrun sand med en kullholdig sirkel på 35 x 40 cm i midten. Ligger i løs grå til gulbrun sand. S2, nedgravning; halvmåneformet, 55 x 130 cm. Består av lys lilla til lys brunrød silt med noe kull i sørenden. Ligger i gulbrun, sandig silt. S3, nedgravning; ujevn og avlang, 90 x 290 cm. Består av medium brun til lillabrun, kullholdig silt med en del humus. Ligger mot gulbrun silt. S4, nedgravning, ujevn, 65 x 110 cm. Består av spettet medium brun, gulbrun og kullfarget silt med noe grus. Ligger i gulbrun silt.