50 kvm? innanfor flate 50 m A-V , med 10-15 m breidd. Mot aust avgrensa av negative stikk på bnr 3/4 (dyrka mark som går voer i buskvegetasjon). Sørleg del av flata med lokaliteten er steinete og humpete.
Tverrmål der steiner ligger i dagen er ca. 6 m. Antageligvis er røysa noe større. Steinene er relativt flate. Høyde på røysa maks. 50 cm. I østre halvdel ligger en mannslang kiste orientert NØ-SV. På østsiden av denne kan en særlig godt se at kisten har vært fint oppmurt av flate heller. Dekkhellene er tatt vekk; både i S- og i N-enden ligger noen store heller som kan være dekkhellene. Gress vokser nede i kista, som helt sikkert er forstyrret.
Sjakt 1 ble lagt øst i planområdet, ut fra det inngjerdete barnehageområdet. Sjakten fikk vinkelform av praktiske hensyn (jf vedlagte plantegning). Den nordøstligste delen av sjakten var ca 6,8 meter lang og 3,1 meter bred og ble kalt delsjakt 1A. Delsjakt 1B gikk vinkelrett ut fra delsjakt 1A mot sør/sørøst, var 2,25 ¿ 2,5 meter bred og 45 meter lang. Undergrunnsforholdene i sjakt 1 var variable. I delsjakt 1A bestod undergrunnen hovedsakelig av en gulbrun leireholdig masse som ble funnet under et 25 ¿ 40 cm tykt lag matjord. Disse undergrunnsforholdene fortsatte 2 - 3 meter inn i delsjakt 1B, men etter hvert endret undergrunnen farge til en brunlig leireholdig masse dekket av et 30 ¿ 40 cm tykt matjordlag. Det ble observert noe glass og tegl i undergrunnen, og ca 18 meter inn i delsjakt 1B ble det derfor gravd et kikkehull for å få klarhet i undergrunnsforholdene. Kikkehullet var ca 2 meter dypt, og viste at man hadde truffet opprinnelig undergrunn. Det ble konkludert med at glass og tegl hadde fulgt røtter ned i undergrunnen. Langs de siste 15 metrene av delsjakt 1B ble det observert sju moderne nedgravninger med tegl, glass og porselen. Det ble funnet til sammen 15 anlegg i sjakt 1 (A1 til A15). Samtlige anlegg ble funnet i delsjakt 1A eller i overgangen mellom 1A og 1B. Anleggene ligger samlet, og dette er forstått som én lokalitet, Lokalitet 1. Det ble observert noe kull i to av anleggene, men alle anleggene var bleke. Dette kan tilskrives undergrunnsforholdene. 12 av anleggene i sjakt 1 er registrert som stolpehull (se vedlagte anleggsliste for anleggsnumre). Det var imidlertid bare et begrenset område som ble åpnet under registreringen, og stolpehullene dannet ikke klare rekker. Det er derfor ikke definert hus på lokalitet 1. Under registreringen avtegnet to anlegg (A1 og A14) seg svært utydelig mot undergrunnen, og det ble bestemt å snitte anleggene for å få bekreftet at dette var kulturspor. Snittingen av A1 viste at dette er et stolpehull. I tillegg avtegnet anleggene A2, A3, A4, A5 og A6 seg i profilen etter snitting. Disse anleggene ville ikke blitt registrert dersom A1 ikke hadde blitt snittet. Denne plasseringen av stolpehull kan være et tegn på utskiftning av stolper, og kan bety at det har vært flere faser i bosetningen på lokalitet 1. Snittingen av A14 viste at dette anlegget er en mulig kokegrop. Kokegroper blir som regel satt i forbindelse med tilberedning av mat i forhistorisk tid. Det ble gravd en grop i bakken, og i denne gropen ble det lagt ved og steiner. Veden ble brent til det bare var trekull igjen, og dette varmet opp steinene. Stein magasinerer varme, det vil si at den holder lenge på varme og avgir varmen jevnt en stund etter oppvarming. Når det bare var trekull og varme steiner igjen i gropen ble maten lagt over steinene, og gropen ble lukket med torv på toppen. Maten ble dermed langsomt kokt (Gustafson 2005). Steinene i en grop kan være brukt flere ganger. De ble da skjørbrent, dvs. at den sprekker opp eller smuldrer. Under registrering finnes restene etter slike kokegroper som større eller mindre flekker med kull og skjørbrent stein. Kokegroper kan ha vært brukt til annet enn bare matlaging, for eksempel kan de ha vært en del av religiøse seremonier og ritualer. Kokegroper kan ha vært i bruk fra steinalderen til yngre jernalder, men de fleste kokegroper er datert til tiden mellom yngre bronsealder og slutten av eldre romertid. Det var bare sentrum av A14 som hadde vært klart i plan, mens anleggets utstrekning kom tydelig fram i profil. I tillegg ble det registrert tre stolpehull (A12, A13 og A15) i snittet. Disse fire anleggene ligger på grensen mellom delsjaktene 1A og 1B. I tillegg til A14, ble det registrert to andre mulige kokegroper (A8 og A10). Disse anleggene inneholdt enkelte kullfragmenter, men ble ikke snittet. Det er heller ikke tatt ut kullprøver til datering fra kokegropene.
Sjakt 2 ble lagt langs gjerdet i planområdets sørøstre del. Sjakten var 16,5 meter lang og 2,8 meter bred. Undergrunnen var en gul leireholdig masse (tørrskorpeleire), og det ble funnet moderne forstyrrelser med diesel i sjakten. Det ble registrert 11 anlegg i sjakten, og disse ligger samlet som én lokalitet (Lokalitet 2). Fem av anleggene i sjakt 2 (A16, A17, A18, A19 og A24) er tolket som stolpehull. Det var imidlertid ikke mulig å skille ut et hus i sjakten. A18 og A 19 er snittede. A19 er ca 10 cm dypt, mens A18 er ca 15 cm dypt. Samtlige stolpehull var bleke og uklare i plan. Stolpehullene avtegnet seg som en grå eller gråsvart masse mot undergrunnen, og er klart avgrenset mot undergrunnen. Ett anlegg (A20) er registrert som en mulig kokegrop, mens fem anlegg (A21, A22, A23, A25 og A26) er oppfattet som kokegroper. De fem sistnevnte var tydelige i plan, mens A20 var svært blek. Kokegropene avtegnet seg som en gråsvart eller gråbrun masse mot undergrunnen, og er noe klarere enn de mulige kokegropene på lokalitet 1. Det ble ikke tatt ut kullprøver fra lokalitet 2.
C22366a. Tveeget sverd av jern. b. Spydspiss av jern. c. Spydspiss av jern. d. Kniv av jern. e. Pinsett av bronse. f. Leirkarskår. g. Bein. Gravfunn fra romertid. Funnet august 1919 under pløyning av en åker. I åkeren var det en haug, tvm 13,50m. Under pløyning over haugen ble en helle revet opp. Under den var det reist stein på kant i en ring, tvm ca 1m. Under hellen lå sverdet og de to spydspissene på skrå, orientert NV-SØ med oddene mot NV. Det var flere leirkarskår, men de ble ikke tatt vare på. Pinsetten ble funnet i løsmasse.
Haugen er omlag 10 m i tverrmål. Det står i dag eit eldhus i haugen. Har var det i si tid funne ei 2,5 m lang kiste av reiste heller utan botnstein. Her vart funne sverd og øks som kom bort. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Tilstand ikkje god. Gravminnet er øydelagt av bygging av eldhus. I tillegg er sjølve området rundt gravminnet (på innmark) av slik karakter at dette vert skjemt.