23 rydningsrøyser beliggende i utmark ca 150 m øst for Ås nordgarn. Røysene er gjennomgående relativt små; fra 2x2 til 6X6 meter og lagt opp av midels stor stein, i flere tilfeller rundt en større jordfast stein. Området med røysene er geografisk klart avgrenset, og røysene synes å være samtidige.
Veifar/ hulvei beliggende på inn- og utmark øst for Ås Nordgarn. Veifaret starter ved steingjerdet R95856, F1 og går nedover i østhellende terreng; gjennom beiteområdet og ned i skogen på R95854. Fra steingjerdet og over enga er veifaret kun synlig som en smal og svak sti. I det veifaret går over i utmark får det imidlertid et mer markant hulveispreg. I utmarksområdet, opp mot beiteområdet er det også lagt en hel del rydningstein opp mot kanten på veifaret. I utmark har veifaret en bredde på inntil 2 m og en dybde opp til 40 cm. På overgangen mellom beite og utnmark har veifaret to løp som går sammen etter ca 40 meter. I øst går veifaret så over i eksisterende og kartfestet sti. Hele veifaret har en samlet lengde på ca 200 m, men er tydelig marker kun på en strekning av ca 80 m.
Liten tuft beliggende i utmark, ca 240 m nørdøst for fjøset på Ås nordgarn og ca 7 m rett sør for F10. Tufta fremstår som en ¿tørrmur¿ lagt opp i vinkelt på østsiden av en lav bergrygg. Muren/ fundamentet er lagt opp av to rader med rydningsstein og har en bredde på ca 50 cm. Steinen i muren varierer fra 20-50 cm. Selve tuften er L-formet og måler 6 m nord-sør og 2 m øst ¿vest.
Kullgrop beliggende i relativt bratt nordøstvendt terreng ned mot E6; 35 m VSV for Eidsvolltunnelens nordre ende og ca 340 m nordøst for låven på Ås nordgarn. Kullgropa ligger i forholdsvis tett barskog, med en undervegetasjon av gress og mose. Undergrunnen består av stein og sand. Gropas yttre form er tilnærmet sirkulær, ca 5 m i diameter, men med voll kun mot nord og øst. Selve nedgravningen er rektangulær og måler 1,5x2,0 m. Gropa har en dybde på ca 0,4 m. Det ble påvist et markert kullskikt i bunnen av gropa.
4 nyere tids rydningsrøyser; 1 beliggende i innmark og 3 i utmark. Røys 1:er lagt opp på svaberg i svakt østvendt terreng. Røysa er tydelig markert, men kraftig bevokst. Rydningsrøysa måler 2,5x3 m. Høyden er ca 30 cm, og består av stein fra 10-40 cm i størrelse. Røys 2: fremstår som en meget stor ansamling rydningsstein i hellende østvendt terreng. Røysa er orientert øst-vest, og måler 33x5 m. Høyden er ca 1 m og steinen i røysa varierer fra 20-70 cm. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog. Røys 3:fremstår som en ujevn ansamling rydningsstein i hellende østvendt terreng. Røysa er lagt opp på svaberg og måler 4x3 m. Høyden er ca 1 m og steinen i røysa varierer fra 5-60 cm. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog. Røys 4: er lagt opp på svaberg og måler 2x3 m. Høyden er ca 0,3 m og steinen i røysa varierer fra 10-40 cm. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog.
2 steingjerder beliggende i innmark og utmark ca 150 m øst for Ås nordgarn. Gjerde 1:Nyere tids steingjerde beliggende på grensen mellom åker og beitemark, ca 60 m øst for gården. Gjerdet følger markslagsgrensen i tilnærmet nord-sørlig retning. Steingjerdet har en høyde på ca 0,7 m, bredden er ca 1 m og lengden ca 750 m. Gjerde 2: Nyere tids steingjerde beliggende i grensedelet øst for Ås nordgarn, ca 120 m øst for gården. Gjerdet ligger i utmark og følger eiendomsgrensen i tilnærmet nord-sørlig retning. Stedvis er steingjerdet meget monumentalt. Steingjerdet har en høyde på opptil 1,8 m. Bredden er stedvis opp mot 1,5 m og lengden er ca 410 m. Enkelte steder blir imidlertid gjerdet mer eller mindre borte. Gjerdet er tegnet inn på ØK-kart over området.
Tjæremile fra nyere tid beliggende i utmark, ca 100 m øst for gården og ca 25 m øst for steingjerde F1. Mila fremstår som en grop med tydelig markert voll mot nord, sør og øst, mens den går i ett med terrenget mot vest. Mila ligger i hellende, østvendt terreng og er tilsynelatende bygd opp med hodestor stein i hellinga mot øst. Tjæremila har en ytre diameter på ca 8 m. Den indre gropa måler 2,5X2 m. Det er nye kull og kullholdige masser i selve mila og i området rundt. Kullprøve fra mila ble sendt til BETA analytic og datert til 130 år før nåtid.