Langstrakt haug, forholdsvis klart markert, men virker høyere enn den egentlig er pga at den ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. Tydelig steinblandet, til dels store rundkamp spredt over haugens S-lige del. Rydningsstein i haugens S- og V-kant.Haugens N-lige del er noe avflatet. Her vokser syrin- og spireabusker i en ring. Minner om et lysthus, kan være hustuft? Ellers bevokst med store bjørketrær og et stort grantre. L NNØ-SSV ca 15m, br ca 7m, h ca 1-1,5m. Haugen kan være noe usikker som fredet kulturminne.
Det vart grave 11 sjakter av varierande storleik innafor plangrensene. Sjaktene 9 og 10 strekk seg langs vegtraséen som er planlagt over innmarka på Tofte gnr. 196 bnr. 4 og 5. Vegtraséen er planlagt å komme inn att på eksisterande veg ved Bedehuset i nordaust. På Tofte gnr. 195 bnr. 2, vart sjakt 11 lagt. Sjaktene 1 - 8 ligg i den sørlege delen av planområdet. Alle sjaktene her ligg på Kvitavoll gnr. 198 bnr. 2, unnateke sjakt 7 som òg strekk seg inn på bruk 1. Samla sett er sjaktene på mellom 3 til 4,5 meter breie og lengda varierer frå 15,5 meter til 85 meter. Planarealet som ikkje fylgjer eksisterande vegtrasé utgjer ei lengd på ca 750 meter. Med ei breidd på 20 meter utgjer dette ca 15 dekar. Det opna arealet er på 1291,5 kvadratmeter, dvs. at vel 8,6 prosent av planarealet er opna og undersøkt. Innafor planområdet vart det avdekka busetnads- og aktivitetsspor frå yngre steinalder, bronsealder, eldre jernalder og tidleg mellomalder. Det er relativt tett med strukturar i sjaktene 1, 3, 4, 5 og 7, medan spora i sjakt 1 og 6 er få. Sjaktene 8, 9, 10 og 11 er funntomme. Grunntilhøva i området er gode, og då spesielt i sjaktene nord for grusvegen på Kvitavoll. Dei registrerte strukturane er derfor godt synlege i undergrunnen. Det er om lag fritt for stein på dei avdekka flatene. Det meste av stein som er påvist her er i tilknyting til strukturar. I den første registreringsperioden var det sterk sol, og dette gjorde arbeidet med å identifisera strukturar vanskeleg og talet på nedgravingar i sjakt 1, 2 og 3 er nok høgare enn det me har klart å finna. På Kvitevoll er det til saman avdekka 166 strukturar. Dette dreiar seg om veggriller, veggvoller, stolpehol, eldstader og kulturlag etter hus. I tillegg er det avdekt kokegroper, åkrar og ardspor, og ei moglege grav. Det vart funne fleire skår av asbestmagra keramikk og annan keramikk, samt flint- og rhyolittavslag i, og i tilknyting til strukturar. Det vart òg funne ein brynestein. Fleire av veggrillene, veggvollane og stolpehola viser tydeleg eit system som gjer at me kan identifisera spor etter fleire hus. Strukturane ligg i ein konsentrasjon, der det er råd å identifisera fire til fem hus. Fire av desse huskonstruksjonane er sikre. Nord for grusvegen, i sjakt 1, 2, 6 og 7, ligg to huskonstruksjonar om lag parallelt over for kvarandre. Her er òg i tillegg til veggriller og stolpehol funne spor etter steinpakningar som må tolkast som veggvollar. Orienteringa på desse to huskonstruksjonane er om lag aust ¿ vest. Sør for grusvegen er det i sjakt 3 og 4 påvist spor etter ein sikker huskonstruksjon som er orientert aust ¿ vest, medan det i sjakt 5 er funne spor som kan tyde på at det ligg endå eit hus her. Sistnemnde ser ut til å være orientert nord ¿ sør. I tilknyting til huskonstruksjonane vart det mellom anna funne keramikkskår, bryne/meisel og avslag i flint og rhyolitt.
Stor og tydelig markert kullgrop. Yttre diameter ca 8 m. Indre diamerter ca 4 m. Det er voll rundt hele gropa, men denne er tydeligst mot sør. Gropa er meget tydelig i terrenget, men er nesten fullstendig fylt av moderne søppel. Ved prøvestikk i vollen på sørsiden av gropa ble det påvist en markert, 15 cm tykk kullinse. Kullgropa har en dybde på ca 40 cm, men dybden er vanskelig å avgjøre pga mye søppel i gropa. Kull fra kullinsen i vollen er datert til 1010-1160 e. Kr; middelalder.
Nyere tids kullmile beliggende i åpen granskog, kun 4 m nord for kullgrop F2. Mila er lav og utydelig markert; 14 m i diameter. Rundt mila ligger det et antall smale og grunne ¿fyringsgroper¿; ca 0,5 m dype.
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 150 m vest for E6 og 230 m nord for fotballbane. Mila ligger i åpen blandingsskog, er tydelig markert og omgitt av 7 stk, store groper med en dybde på ca 0,8 m. Mila har en diameter på ca 18 m.
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 35 m vest for E6 og 230 m nord for fotballbane. Mila ligger i tett lauvskog, er tydelig markert og omgitt av 7 stk gropermed en dybde på ca 0,5 m. Mila har en diameter på ca 15 m.
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 90 m vest for E6 og 400 m sør for Fredheimkrysset. Mila ligger i på overgangen mellom gran- og lauskog, og er tydelig markert. Mila er omgitt av 7 stk, store groper med en dybde på ca 0,8 m. Mila har en diameter på ca 18 m. En moderne sti kutter milam i to.
Nyere tids kullmile beliggende i utmark, ca 70 m vest for E6 og 180 m sør for Fredheimkrysset. Mila ligger i åpen granskog, og er kun svakt markert. Mila er omgitt av 8 stk, store groper med en dybde på ca 0,5 m. Mila har en diameter på ca 15 m.
Ved registrering 1975: Rund gravrøys. Temmelig klart markert. Ganske tydelig i terrenget. Nokså bratte sider, Unntatt mot SSV hvor den ligger inntil mindre knaus. Hele midtpartiet omrotet. Ovalt krater (lengde ca 6 m, dybde ca 1 m) med ujevn bunn. NNV-SSØ orientert, ligger hovedsakelig i NØ halvdel av røysa. Bygget av kuppelstein med noe kantstein (største tverrmål ca 0,4 m). Bevokst som terrenget. Sidene dekkes av lyng og mose. Steinmassene i sentrum synlige. Mål: diameter ca 9 m, høyde ca 1,5 m. Nyregistrering 2005: Gravrøysa ligger N på N-S orientert bergknaus som består av fløssberg. Berget stikker fram mot røysas NV-lige side. Røysas høyde over havet er rundt 20 m. N for røysa går det en markert tursti ned mot sjøen. Røysa er bevokst med lyng, mose og noe gress. Mot yttersidene er det i hovedsak grantrær med innslag av bjørk, furu og rogn. Røysa er anlagt på berg, men mot S ble det avdekket at den delvis ligger på et lag med forvitringssand fra berget. Røysa er tilnærmet sirkulær med diameter N-S på 13,5 m og Ø-V 16 m. Fra sjøen i N gir røysa inntrykk av å være opp mot 4 m høy, men her er den anlagt rett på berget og stein ligger nedover langs bergsida. Noe av steinen mot N kan være utkast fra plyndringsgrop. Fra landsida i S er røysa opp mot 1 m høy. Sentralt i røysa er det to plyndringsgroper, en i N og en i S. Den nordligste er sirkulær med diameter på 3,5 m, dybde 0,75 m. Den sørligste er rektangulær med diameter N-S 4,8 m og Ø-V 2,8 m, dybde 0,8 m. Stein kastet ut fra plyndringsgropene ser ut til å ligge nedover bergsidene i V, N og Ø. Steinene i røysa er løftestore med diameter 0,1-0,6 m, og de fleste ser ut til å være 0,3-0,4 m i diameter. Steinene er for det meste vannrullet, kun få flate heller. Flere hvite kvartssteiner ble observert. 1 m S for røysa ble det observert en sirkulær steinsamling med diameter i overkant av 1 m, kun ett lag med spredte stein. Disse steinene ligger på skogbunnen og er tolket å være lagt der i nyere tid i forbindelse med barns lek i området. På mindre knaus NØ for røysa ble det under et rotvelt observert stein som trolig er utkastet stein fra gravrøysa, men dette kan også være restene av ei mindre røys eller steinlegging. Det ligger her 1-2 lag med stein tilnærmet sirkulært med diameter rundt 2,5 m.
Gravhaug beliggende ca 150 m vest for E6, like ved Opsalengen. Gravhaugen ligger på kanten av gravfeltet, i gravfeltets nordøstre del. Haugen er en lav, rundhaug, tydelig markert i terrenget. Haugens diameter er ca 10 m, og høyden er ca 0,6 m. Gravhaugen er relativt godt bevart, men med et lite ¿sår¿ på nordsiden av haugen. Haugen er i dag bevokst med gress og ungt lauvkratt.