Nicolaysen registrerte at det i 1859 lå hundrevis av gravhauger nordenfor husene på gården Kaupang), og at de fleste lå på den østre siden av veien (Nicolaysen 1862:199. I 1867 skrev Nicolaysen at det nord for gården lå 115 gravhauger (Nicolaysen 1867:77). Han registrerte at flere var fjernet ved dyrkning og anleggelse av vei og han grov ut 71 hauger i august samme år. De bestod for det meste av sand, kampestein eller en blanding. Funnene var fra vikingtid og 8 av haugene var funntomme. Ballestad skrev i sin innberetning fra Kaupang nordre i 1918, at det bare var 6−8 gravhauger igjen av Nicolaysens felt (Grieg 1943:475) og at disse var utgravd. I juli 1931 var Sigurd Grieg på Kaupang nordre, og han så ikke spor etter haugene i det hele tatt (Grieg 1943:475). Astrid Jahnsen bekreftet i forbindelse med registreringen i 1972 at gravfeltet på Kaupang nordre var borte, men hun noterte seg at 3 hauger fremdeles kunne påvises. Dette uten nærmere stedsangivelser. Haugene kan trolig ligge i området NV for Bikjholberget hvor det skal ha vært synlige rester etter hauger i 1981 (Blindheim et al. 1981:55). Ved ØK-registreringen i 1980 ble de slettede gravfeltene nord for Svartjordsområdet og flatmarksgravene på Bikjholberget (Kaupang nordre, 1029/1, 5, 4), registrert på begge Kaupang gårdene. Totalt ble dette anslått til om lag 200 graver. Vegetasjonsmerke, ID70956 (se nedenfor), gjelder samme gravfeltet som i denne lokaliteten.
Aktivitetsområde med en, delvis ødelagt kokegrop beliggende 15 m øst for E6 og ca 170 m sør for Seterveien. Kokegropa ligger i dyrket mark på stor åpen slette/mo, og er delvis ødelagt av en moderne grøft. Undergrunnen på stedet består av fin lys sand. Kokegropa er tydelig markert og består av kullblandet sand, iblandet noe humus og skjørbrent stein. Kokegropa er ¿kuttet¿ på midten av en moderne grøft og framstår som en halvsirkel: 80x50 cm.
På en åkerholme 2m V for veien opp til gården: Rester etter haug, tilnærmet rund. Toppen avflatet, en del stor og kjempestor bruddstein og rundkamp synlig i overflaten. Noe innpløyd i Ø- og S-kant. I toppen en rektangulær kjeller med oppmurte rette vegger av stor rundkamp. Kjelleren går ut over haugens sidekant i Ø. Kjellerens mål: ØSØ-VNV 5,5m,br 3m, h 1,2m. Haugen er bevokst med gras og markblomster, litt tornekratt. D 11m, h 1m. Det er mulig at haugen kan være en gravhaug; men det kan ikke avgjøres med sikkerhet i dag.