Tilnærmet sirkulær kokegrop: 1 m i diameter bestående av kullblandet gråsvart, fin sand, iblandet en hel del kull og humus. Langs ytterkanten av nedgravningen er det en tydelig markert kullinse. Dette er særlig tydelig mot vest og nordvest.
Avlang, nesten 8-tallsformet nedgravning bestående av gråbrun humusblandet sand, iblandet mye kull. Det er særlig mye kull i ytterkant mot sørvest og nordøst. Nedgravninger er tydelig markert og klart avgrenset mot undergrunnen. Nedgravningen er 280 cm lang og 100 cm bred.
Haugen er gode 4 m i tvm., 1 m høg, rund og grasgrodd. Det var sår etter utkasting i norddelen, her gjordest prøvestikk 1958 (Egil Bakka). Der var kolblanda jord og på botnen eit 5 cm tjukt kolflak.
Grop 1 m. i diameter og 0,2 m dyp. Det var frost og snø da registreringen ble foretatt, og det var ikke mulig å stikke i dem med jordbor. Merknad: I forbindelse med hogstbefaring den 20.06.2013 ble gropen undersøkt med jordbor for å se om det var kull i denne. Det ble ikke påvist noe kull i gropen.
Heller. For det meste ligg der tett med store steinar på botnen, men på ein stad er det sers skaplege høve, her er det i ny tid bygd båser for dyr. Bein er f. i helleren, uvisst kor, B 11861. Ved veiutvidelse på begynnelsen av 1970-tallet, er veigrøften plassert omtrent i takdryppet av endel av helleren. Endel av gulvet var blitt sprengt vekk, og skråningen fra det opprinnelige hellergulvet og ned til veigrøften var på flere steder helt dekket av utrast, kull- og beinholdig kulturjord (Bjørn Myhre, 1978). I 1979 ble helleren undersøkt på grunn av forstøtningsmuren som vegvesenet skulle bygge for å beskytte resten av kulturlaget. Konklusjonen etter undersøkelsen ble at lokaliteten byr på et stort antall kilder til feiltolkning og forvirring. Seinere tids bruk av helleren har forstyrret eldre kulturlag. Dessuten hadde store deler av kulturlaget blitt fjernet i forbindelse med veiarbeide. Men antageligvis består lokaliteten av to hoveddeler; en forbundet med de øvre lagene og en med de nedre lagene (Lisa Gay Bostwick).
Ujevn struktur av sterkt kullholdig sand, iblandet enkelte skjørbrente stein. Strukturen er klart avgrenset mot undergrunnen, og det ligger en større stein på den vestre siden. Strukturen er ujevn i form og måler 1,2x1,2 m Kull fra strukturen er datert til 1420-1490 e. Kr.
Kullmile bestående av åtte sterkt kullholdige nedgravninger. Nedgravningene måler fra 1 til 3 m og ligger i en sirkel. Nedgravningene er tolket som "fyringsgroper" i tilknytning til en kullmile. En av "fyringsgropene" er imidlertid C-14 datert til 1300-1440 e. Kr.
Frå Per Fett: "Sorsetehilleren. Hola er 4 m brei i opninga, men 5,5 m på det breiaste og 9,6 m djup. Ho er 2,2 m høg framme, taket skrånar ned til 0. Framfor inngongen er det i ny tid bygd ein låg mur. Utgraven 1914 (Anathon Bjørn) etter prøvestikk 1913 (Th. Frølich). Bilete: Bjørn 1914 fig. 1. Frølich 1916 fig. 10. Frølich 1924 fig. s. 29-31, 505, 511. Kulturlaget var berre ei stripe langs opninga, eit par meter djup. Der var kol og brend stein, men ikkje bålplass - den kan vel vere øydelagd av sauetrakk seinare. Herfrå er B 6729 og B 6755." Helleren ble igjen registrert i 1983 og i mai 1984, denne gang på bakgrunn av Vegkontorets søknad om frigivelse av helleren i forbindelse med planlagt utnyttelse av terrassen til grustak. 75 m SØ for helleren, ca. 3 m innenfor terrassekanten, ble det lokalisert en 2-5 cm trekullforekomst i en grunn, nærmest sirkulær forsenkning i terrenget med tverrmål på ca. 1,5 m. Andre førhistoriske kulturspor ble ikke påvist på terrassen (Olsen 1984). I juni 1985 ble helleren utgravd. Det ble gravd 4 ruter a 1 m for hånd. Disse ble lagt som ei sjakt vinkelrett på steinmuren i åpningen av helleren. Sjakta ble senere forlenget ut av helleren 7-8 m. I en den av sjakta ble det gravd et dypt hull med gravemaskin for å få klarlagt stratigrafien. Innerst i helleren ble det gravd to kontrollruter på ca. 0,5 m. Det ble funnet relativt store mengder med bein, både brente og ubrente. Det ble observert en økende andel med brente bein dess dypere ned i lagene en kom. Totalt ble det funnet 1650 beinfragmenter. Av oldsaker ble det funnet glassert keramikk, saks, spinnehjul, knivdeler (?), bryner, bronseblikk, skinnpung, kleberskår, flint/kvarts og ei lita sølvhekte (tapt).
Røys. Ho er 5 m i tvm. og låg, mosegrodd. I midten er eit sår, då ho "formodentlig har været udgravet for længere tid tilbage". NB: Hustuft, ligg halvtanna hundre meter i NO, oppunder 2. vegsving. Den gamle stigen til Fossen går 10 - 20 m nedanfor. Alder uviss, men knapt førhistorisk som tufta nå ser ut.