Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke (usikker), omtrentlig beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
M.B.Landstad refererte følge tradisjon rundt 1850: ¿Den største delen av beboerne i Hjartdal hovedsogn har sine støler i en vakker, høytliggende fjelddal omtrent en mil nordenfor Hjartdal, omkring Skeidsvannet. Der er det store vidder og vakre bjørkelier, men annen skog vokser det ikke lenger der nå. Her, sier sagnet, var det før en stor bygd som hadde sin egen kirke, men som ble lagt øde av stormannsdøden. Mange spor kan man ennå se etter bebyggelse og åkerbruk. Den første gården i dalen het Fyribod [Fyribøen] der det bodde en mann ved navn Torstein; en annen het Gymoen [Gymoen], og den siste som bodde der het Dyre. Men Skeide [Skeie] var prestegård, og kirken sto på Skeidsmoen. Skeide er nå en støl som tilhører Hjartdal prestegård; der er det fullt av runde hauger, og i den nordre enden er det en meget stor haug som antas å ha dannet seg over den sammensunkne kirken. For noen år siden foretok noen bønder en utgravning her etter anvisning fra en vis kone på Kongsberg. De fant også noen saker som tydelig vitner om en kirke, blant dem et messingfat som antagelig var blitt brukt ved dåpen. Videre fant man en trearmet lysestake av jernblikk og med påhengte dinglende blikkblader, samt noen andre småting. Det synes derfor rimelig at kirken i sin forlatte tilstand omsider sank sammen over det innviede alteret. Den omtalte lysestaken er besørget innlevert Antikvitetsmuseet i Christiania, men hvor messingfatet tok veien, har vi ikke kunnet få rede på. Kona på Resjà skal ha funnet det betenkelig å være i besittelse av et jordgravet, hellig kar, og har gitt det til en kirke, sies det¿ (Norby 1996:75f).
Slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse Narmo 1996: 215 lokalitet nr 19. Hos Melby 1978:47 er fremgår denne beskrivelsen av slagget: e. Klumpar m. slagg. Funne mellom grop a og b. Lokaliteten ble oppsøkt for etterprøving av slaggtype 21.09.1987. Av dagboka til Lars Erik Narmo fremgår følgende (R2/78 BX 073-5-3): "Slagget er av renneslaggtypen (=tappeslagg), men blått av farge. Ovnsforing ble også funnet. Slaggprøve tatt - bare renneslagg, mindre biter. Slagglagets tykkesle 15 - 16 cm. Sterkt jordblandet kull i slagglaget(omtrent som DR63 (=DR63 i Dokkfløy)). Prøvestikkets størrelse 30 x 10 cm. Kullprøve tatt i vollen på kullgrop A. Den store kullbiten lå 13 cm under overflaten og i slagglaget/under slagg."
Kullgrop med tilnærmet kvadratisk form, tilsvarer grop A lokalitet 19, jf. Narmo 1996:215. Ytre diameter 6,7 m, indre diameter 4,2 m og dybde 0,70 m. Oppmålt i henhold til Tom Bloch Nakkeruds metode for oppmåling av kullgroper.
Kullgrop med tilnærmet kvadratisk form, tilsvarer grop B lokalitet 19, jf. Narmo 1996:215. Ytre diameter 6,0 m, indre diameter 3,2 m og dybde 0,90 m. Oppmålt i henhold til Tom Bloch Nakkeruds metode for oppmåling av kullgroper.
Kullgrop med tilnærmet rektangulær form, tilsvarer grop C lokalitet 19, jf. Narmo 1996:215. Ytre diameter 6,1 m, indre diameter 4,1 m og dybde 1,00 m. Oppmålt i henhold til Tom Bloch Nakkeruds metode for oppmåling av kullgroper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.R1 (Etnsenn) Kullgrop som ligger på kant av helling 15m NØ for selet på Øygardsætri.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
4,5m dm. med voll. Fyllt med avfall, ikke mulig å måle dybde. Kull påvist ved prøvestikk.