Struktur (s24) med skjørbrent stein som ligger innenfor avgrensningen til S23. Oval, 0,8x06m. Mye skjørbrent stein og kullbiter. Avgrensningen på overflaten kan minne om en kokegrop, selv om avgrensingen er noe diffus ut mot S23. Det er tatt ut kullprøve i overflaten for datering.
Mulig stolpehull (s14), oval, 0,8x0,9m, består av gråbrun og rødlig sandjord. Innenfor strukturen sees et tydelig sirkulært fyllskift med mørkbrun, kullblandet sandjord.
Struktur/fyllskift (s15) som består av kullblandet sandjord og enkelte skjørbrente stein, strekker seg Ø-V i sjakten, men går også inn under sjaktkantene, ca 15x3m. Henger sammen med S16.
Struktur/fyllskift (s16) som henger sammen med S15, men mørkere og betydelig mer skjørbrent stein. Det ble gravd et snitt i NØ-re hjørne av strukturen inn mot sjaktkanten. Profilen viser et markert kulturlag med dybde på ca 20cm som ligger under pløyelaget her. Det var et kompakt lag av skjørbrent stein 10-15 cm under overflaten av dette kulturlaget, selv om de også var skjørbrent stein i overflaten. Omkring det kompakte laget med stein var det kullbiter. Her ble det tatt ut en kullprøve for datering. Profilsnittet fyltes raskt med vann fra bakken.
Struktur (s17) med kullblandet sandjord og mye skjørbrent stein (som S15-16). Strukturen går Ø-V, men svinger mot sør i østre ende og inn under sjaktkant. Mest skjørbrent stein i V-re ende innenfor et område på 2x1,3m.
Struktur/fyllskift (s19) av kullblandet sandjord og skjørbrent stein. Strukturen går inn under sjaktkanten. Den delen av strukturen som ligger i sjakten ble renset vekk, og dette viste at dybden på denne strukturen var 10-12cm. Strukturen er identisk med S20. Det er svært rødbrent sand i grunnen på dette stedet i sjakten.
Struktur/fyllskift (s20) av kullblandet sandjord og skjørbrent stein som går inn under sjaktkanten i sør. Den synlige delen av strukturen måler 0,9x0,45m. Svært rødbrent sand i grunnen her som ved S19.
Struktur/fyllskift (s21) av kullblandet sandjord og skjørbrent stein, ca 3,5x2,5m. Det kan være mer skjørbrent stein i den V-re delen av strukturen enn i strukturen for øvrig. Fortsetter inn under sjaktkanten mot sør. Svært rødbrent sand i grunnen også her.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, ikke undersøkt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Forsvunnet middelalderkirke ved Økteren i Luksefjell. ¿I 1739 søkte tre menn (Tord Knutsen Tolsrud, Reier Halvorsen af Sigdal og Øystein Olsen) om å få ta opp 3 rydningplasser Godal, Østeren og Solem. De fortalte at det fantes rester etter en gammel kirke som het Haugerud kirke, og kirkedøren sto ennå oppreist ved muren. Der fantes merker av ialt 10 hustufter her og gamle folk visste å fortelle at det hadde vært klostergods¿ (O.Olafsen 1915). Løvenskiold forteller i 1784 at ¿I den ville skogen over den fjellveien man reiser mellom plassene Bestul og Solem, finnes det ennå stående laftesteiner etter en eldgammel bygning. Det kan være at det der enten sto et gammelt hedensk tempel eller at den gamle Garp, som man mener bodde i Luksefjell, her har hatt sin bolig (Løvenskiold 1784/1998 s. 65). Den gamle Garp drev etter overleveringen sølvutvinning her oppe i katolsk tid. (Christensen I s. 223). Overleveringen vet ellers å fortelle at ikke mindre enn fire kvinner i dette soknet var så mektige at de alle måtte være til stede i kirken før man torde ringe til messe: helga på Bestul, Gunhild på Godal, Kirsti på Økter og ¿Solum-frugo¿ (Christensen I s. 223) Christensen har et bilde av en steinsetning på Haugerud i Luksefjell, uten at han kommenterer denne nærmere. Steinsetningen ser ut som en hellegang med avlange steiner på tvers. (Christensen I s. 239). Fundamentet ble antakelig stort sett rasert ved anlegg av kolabonn i 1808 da det ble funnet en stor bronsenøkkel (P.A.Munch Saml. Afh. I s. 67 note 1).