Beskrivelse fra lokalitet:
Selve lokalitetsflata er delvis dekket med krattskog og endel gran. Lokaliteten ligger inntil og på østsiden av fylkesveien med dyrka mark i sør. Østsiden av lokaliteten er berørt og omrotet av nedleggelse av vann- og telekabel, noe grus påført helt nord i området, mens den vestlige delen synes mer intakt. Funnkonsentrasjon i vestlig del. I den nordvestlige delen liggert en ryddningsrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet i tidliger dyrka mark. Nå noe gjenngrodd med krattskog, gran.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok. ligger inntil fv. 251 på sørlig hellende dyrka mark. En annen lok ligger rett nord og disse kan reperesentere en og samme lokalitetsflate. Lok. er kraftig omrptet, med moderne funn i alle lag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok. ligger i dyrka mark. Lok. er kraftig omrotet med funn av moderne gjenstander i alle lag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved Sander ble det gjort funn av en kokegrop, flere stolpehull, en lang nedgraving av usikker kategori, samt spor etter en ovnskonstruksjon med luftuttak. I ovnsstrukturen ble det funnet en bit keramikk, og et stykke utenfor en bit av ovnsforing med fastsmeltet slagg. Ved Sander ble det også funnet groper/nedgravinger av usikker kategori.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble i sjakt 24 A avdekket en sirkulær, kullholdig struktur med en smal, avlang og kullholdig traktform i ene enden, struktur 15. Denne ble tolket som en ovnskonstruksjon med luftuttak.Det ble ikke snittet i strukturen, og derfor er det vanskelig å si hvilken type ovn som har lagt der. I ovnsstrukturen ble det funnet en bit grov, uornert keramikk, hardbrent på begge sider. Like vest for strukturen ble det funnet en liten bit som er tolket til å være en del av en ovsnforing av leire. Til denne biten er det smeltet fast litt slagg.
Det vart tatt 4 prøvestikk på lokaliteten, der 3 var funnførande. Ei avgrensing er vanskeleg å gje ut i frå dette, men den kan vere frå ikring 100 - 300 m2.
Åsland er i dag slåtteland under Nord-Bakka. I bygdesoga står det: "Det er ikkje så reint utenkjeleg da Åsland skal vera den gamle kyrkjestaden. Det var truleg eit gudehov der den fyrste stavkyrkja i Hovin vart bygd, etter at kristendommen kom opp her på 1100-talet. Kyrkja er nemnd i 1392" (s. 62).
minst 10 groper, d: 1-3 m, db: 0,25 m. Prøvestikk: torv 5 cm, kull 6 cm (biter i sand), utvaskingslag 5 cm, anrikningslag. Noen av gropene er prøvegravet, disse har fått eget nr. (180 og 185).
grop, mulig kullgrop, spor etter 2 brenninger. Det ble tatt ut kullprøve fra begge kullag, og disse er treslagsbestemt av Helge Høeg. I prøve 1 ble 30 biter bestemt. Av disse var 4 einer og 26 ubestemt bartre, antagelig gran. I prøve 2 ble 30 biter bestemt, av disse var 7 hassel , 1 gran og resten antagelig gran. D:3m, db: 0,6 m. C-14 datert BETA: prøve 2: 950 +/- 80, AD 1007 - 1169, AD 899 - 1250.