Drivhuset er et nytt bygg fra 2005, bygget som en kopi av det som opprinnelig ble satt opp rundt 1870.
Historikk fra SKE:
Drivhuset er en kopi av det opprinnelige drivhuset fra ca. 1860, reist på grunnmuren til det gamle. Arkitekt MNAL Elin Thorsnes planla og tegnet dagens drivhus som er levert av det engelske firmaet Victorian Greenhouses.
Innredningen er fleksibel for dagens bruk som innebærer hagemarknader og formidling.
Hagehuset, også kalt "Gartnerboligen", er plassert i og omfatter det opprinnelige sydvestre parterret i renessansehagen. På Hans Sagers maleri fra 1705 som viser hele baroniet i et slags skrått fugleperspektiv er det plassert et lysthus her som ser ut til å være i to etasjer i hvitkalket mur (eventuelt en høy etasje på sokkeletasje). Sokkeletasjen/kjelleren i nåværende hus kan stamme fra dette huset. Over kjelleren er det i dag en enetasjes bygning som i manns minne er benyttet som gartnerbolig.
Over kjelleren er det i dag en enetasjes, laftet og bordkledd bygning. Eksteriøret stil og detaljer har empirepreg og må være fra første halvdel av 1800-tallet. Den liggende bordkledningen er profilert og vinduene har mange likhetspunkter med avlsgårdens vinduer (fra 1840-årene).
I interiøret er det listverk med umiskjennelig 1700-talspreg og disse rokokkodetaljene tilsier at bygningen må være bygd på 1700-tallets annen halvdel og sterkt ombygd på første halvdel av 1800-tallet.
"Gamlehagen", renessansehage, stor, rettvinklet terasseflate, fra Ludvig Rosenkrantz tid (1661-85). Innkjøp i 1670-80-årene av buksbom, liguster, frø og redskaper, 1683 nevnes gartner Jan Canneth. Hagen på V-siden av slottet, arealet oppr. inndelt i 12 kvarterer med paviljong i SV-hjørne. I dag 9 kvarterer, innhegnet av hekker, i V 4-5 m høye buksbom. Sirlig roseparterre i de 4 kvarterene nærmest slottet. Hagen oppr. innhegnet av høy gråsteinsmur. Gamlehagen på Rosendal er den eneste renessansehagen av så høg alder, som er noenlunde fullstendig bevart og inntar en særstilling innen norsk hagekunst. Utvidelse av hageanlegget med landskapspark startet av M.G. Rosenkrone i 1852. Slyngveier, tett nåletrevegetasjon, naturalistiske dammer og stenpaviljong. Plantelister finnes. Verneverdi: nasj. - 3; reg. - 3. Tilstand: ca 1960 - 4; ca 1985 - 3-4.
OMFANG:
Fredningen omfatter landbruksarealer og øvrig kulturlandskap på nordsiden og sørsiden av Hattebergelva. Arealet avgrenses av landskapsparken og kjøkken- hagen i nord-øst og for øvrig av grensene mot naboeiendommene.
Fredningen omfatter arealer inkludert Hattebergelva, konstruksjoner som porter, murer, trapper, strukturer som gårdsplasser, ferdselsårer, alléer, trerekker og lunder samt vegetasjon, frukttrær, trær plantet i strukturer, sentrale solitærer og/eller gamle trær. For konstruksjonene vil fredningen også omfatte materialbruk og overflater.
Fredningens avgrensning er markert med blå skravur på kart.
Avlsgården sto ferdig i 1846-47.
I 1938 ble det foretatt store inngrep og endringer i uthusfløyen mot nord. Kun gråstensmuren mot tunet ble beholdt. Den ble forlenget både mot øst og vest og tilbyggene ble utført i betong, mens midtpartiet ble gjenoppført i bindingsverk med bordkledning som før. Takkonstruksjonen ble forhøyet en meter slik at taket rager opp over resten av uthusets fløyer. Det ble bygd siloer inne i bygningen.
Marcus Gerhards flotte stall ble også fjernet, men etter inngripen fra arkitekt Kristian Bjerknes ble den delvis gjenoppført med bruk av reddede bygningsdetaljer, spiltau etc.
Annet vern: Fredningssak på Baroniet varslet av Hfk. 2007
Historikk:
Avlsgården ble bygd av Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone som ledd i hans modernisering av landbruksdriften. Den kom også til å spille en sentral rolle i hans innsats for skolevesenet. Det var her i hovedbygningen han drev sin private skole for bygdens barn og unge.
Avlsgården er utformet som en klassisk dansk(-norsk) gårdsanlegg på herregårder som et nesten lukket firkant tun med en hovedbygning mot syd og en stor sammenbygd uthus med hovedfløy mot nord samt to sidefløyer mot øst og vest. I uthuset er det både stall, saue- og storfefjøs med høyloft og grisehus foruten låve- og løefunksjoner.
Avlsgården ble ferdigstilt i 1846-47 og ble beskrevet som ny i branntaksten av 1848: « Hele dette hus, saaledes som her beskrevet er opført fra nyt af i aaret 1846 og saaledes ennu saa godt som nyt.»
I 1938 ble det foretatt store inngrep og endringer i uthusfløyen mot nord. Kun gråstensmuren mot tunet ble beholdt. Den ble forlenget både mot øst og vest og tilbyggene ble utført i betong, mens midtpartiet ble gjenoppført i bindingsverk med bordkledning som før. Takkonstruksjonen ble forhøyet en meter slik at taket rager opp over resten av uthusets fløyer. Det ble bygd siloer inne i bygningen. Marcus Gerhards flotte stall ble også fjernet, men etter inngripen fra arkitekt Kristian Bjerknes ble den delvis gjenoppført med bruk av reddede bygningsdetaljer, spiltau etc.
I dag er vestfløyen innredet med kontorer og møterom. Stallen står for tur til full rehabilitering. Østfløyen er i dårlig stand med store fuktskader. I hovedfløyen innredes en "dagligstue" - til bruk for overnattingsgjester - i sokkeletasjen med inngang fra gårdsplassen. I andre etasje bygges en konsertsal med 400 sitteplasser. I tillegg til et besøkssenter i vestre del. Etasjene bindes sammen med trapp som kommer opp i besøkssenteret. Hovedfløyen vil stå ferdig til sesongen 2016.
Både hovedbygningen og uthusfløyene har første etasje i kalket gråstensmur med annen etasje og loftsetasjer i trekonstruksjoner. Hodebygningen er laftet, mens uthuset er i bindingsverk. Begge bygningene er bordkledd med liggende bord som er oljemalte. Hovedbygningen var trolig opprinnelig malt oker (i alle fall meget tidlig), mens uthuset opprinnelig skal ha vært malt med gulgrønn oljemaling. Gjennom lang tid sto imidlertid uthusbygningene rødmalt og hovedbygningen med oker (senere med hvitt). Anlegget skal opprinnelig ha hatt sortglassert taksten. Senere fikk uthuset rød teglsten og hovedbygningen rektangulære skiferheller.
Hovedbygningen er i to og en halv etasje med halvvalmet tak. De to inngangene har tofløyede dører av empiretypen med fem speil hvorav det øverste har innfelt runde vindusglass. Det er smårutede vinduer i sokkeletasjen, mens annen etasje og loftsetasjens gavlvegger har empirevinduer med tre ruter i hver vindusramme. Vinduene er hengslet på midtposten. Utformingen av hjørnejern og hengsler er typiske for tiden.
Avlsgården ble bygd av Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone som ledd i hans modernisering av landbruksdriften. Den kom også til å spille en sentral rolle i hans innsats for skolevesenet. Det var her i hovedbygningen han drev sin private skole for bygdens barn og unge.
Avlsgården er utformet som en klassisk dansk(-norsk) gårdsanlegg på herregårder som et nesten lukket firkant tun med en hovedbygning mot syd og en stor sammenbygd uthus med hodefløy mot nord samt to sidefløyer mot øst og vest. Både uthuset og hovedbygningen har i dag hvitkalket sokkeletasje og rødmalt panel/betongvegger.
Avlsgården ble ferdigstilt i 1846-47 og ble beskrevet som ny i branntaksten av 1848: « Hele dette hus, saaledes som her beskrevet er opført fra nyt af i aaret 1846 og saaledes ennu saa godt som nyt.»
Det er også gjort store endringer i hovedbygningen gjennom tidene. Opprinnelig inneholdt bygningen både skole med klasserom, spisesal kalt "borgstovo", "storakjøkenet", soverom og boenheter.
På 1990-tallet ble bygningen istandsatt og delvis tilbakeført under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes etter planer godkjent av Riksantikvaren. Den opprinnelige gruen ble funnet (kamuflert som skap) og kjøkkenet gjenskapt. Noe av den opprinnelige planløsningen er reetablert, trapperommene og trappene er bevart og listverk og dører er kopiert og gjenskapt.
Uthuset er ikke nevnt i taksten fra 1868 og er trolig satt opp noe senere på 1800-tallet. Det er oppført i bindingsverk og panelt med liggende bord av noe mindre bredde enn hovedhusets. Mens hovedhuset etter tradisjonen er malt hvitt, er uthuset like tradisjonelt malt rødt. Uthuset er i senere tid blitt bygd tett inntil hovedhuset.
Historikk:
Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone lot Fruehuset bygge for presteenken Karen (Katia)Unger. Presteenken bodde i Fruehuset med sine tre døtre Pauline, Bolette og Nana. Ektemannen var sogneprest i Kvinnherad frem til sin død i 1854. Prestegården Malmanger ligger like ved Baroniet. Datteren Kathinka var Marcus Gerhards store kjærlighet, men døde 18 år gammel. Marcus Gerhard forble ugift, men fortsatte å ha et nært forhold til familien Unger. Fruehuset er så vidt vi vet ferdigstilt ca. 1860. Uthuset er ikke nevnt i taksten fra 1868 og trolig satt opp noe senere på 1800-tallet.
I dag er en den nordlige delen innredet til overnatting i sesongen, mens uthuset nærmest Fruehuset er et uisolert lager.
Hovedbygningen var laftet i en og en halv etasje og oppført på en gråstensmur med kjeller under. Den ble kledd med liggende panel og malt. Taket var opprinnelig tekket med tegltaksten. Stilistisk er bygning en typisk representant for de mindre embetsgårder på Vestlandet fra første del av 1800-tallet. Både i detaljer og som helhet er den en god representant for senempiren med tidstypiske senempire-vinduer og dører. Fra nord kan bygningen se ut som et typisk midtgangshus med inngang gjennom et bislag midt på langveggen, men døren fra bislaget går direkte inn i kjøkkenet. Planløsningen fraviker derfor fra et tradisjonelt midtgangshus ved at midtgangen mangler. Mot syd er hoveddøren plassert mot det vestlige hjørne med inngang til gang med trapp (originaltrappen er bevart) opp til loftsetasjen som opprinnelig besto av et stort åpent rom med to kammer mot de to kortveggene mot vest og øst. I tillegg til denne gangen lå de to store stuene mot syd. Mot nord lå to kammer mellom kjøkkenet og mot vest ytterligere to mindre rom (ved siden av gangen).
På slutten av 1920-tallet ble bygningen påbygget mot øst og fikk ytterligere to rom i første etasje og ett stort rom i loftetasjen. Tilbygget ble oppført på støpt ringmur i grovt bindingsverk panelt med samme type bord som resten av bygningen. Også vinduene ble utformet som de gamle. Mot nord ble teglstenen erstattet med lappheller. Interiøret ble modernisert, værelser ble både slått sammen og oppdelt, og det ble tatt en del større døråpninger. Også senere ble det gjort en del endringer. Bygningen ble så istandsatt og mer eller mindre tilbakeført på 1990-tallet under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes etter planer godkjent av Riksantikvaren. De gamle, opprinnelige dørbladene ble gjenfunnet, istandsatt og gjeninnsatt.
Historikk:
Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone lot Fruehuset bygge for presteenken Karen (Katia)Unger. Ektemannen var sogneprest i Kvinnherad frem til sin død i 1854. Prestegården Malmanger ligger like ved Baroniet. Datteren Kathinka var Marcus Gerhards store kjærlighet, men døde 18 år gammel. Marcus Gerhard forble ugift, men fortsatte å ha et nært forhold til familien Unger. Bygningen er ikke nevnt i branntaksten fra 1856, men i taksten fra 1868. Ved istandsettingen på 1990-tallet ble det funnet en avis fra 1859 som tettemateriale mellom tømmeret. Bygningen er derfor temmelig sikkert ferdigstilt ca. 1860. Presteenken bodde her med sine tre døtre Pauline, Bolette og Nana. Sønnen Johann Einar var reist til Christiania for å studere teologi. (Han skulle senere vende tilbake som prest i Kvinnherad ? som sin far). Pauline og Bolette forble ugifte, mens Nana giftet seg med forfatteren Hans E. Kinck.
I dag er de fleste rom i huset innredet til overnatting i sesongen.