Bygningen er oppført i ca 1819 i grindverk/bindingsverk og bordkledd med liggende bord. Deler av det opprinnelige panelet er bevart på den ene kortveggen mot nord. Bygningen består av en rekke rom på rad med separate innganger. Dørene har opprinnelig hatt overlys. Taket er skifertekt. Mot øst og nord er det tilbygg/skuter.
Historikk:
Bygningen er oppført som uthus. Malerier fra 1800-tallet viser at bygningen opprinnelig har vært gråmalt. Senere har den fått den for uthus så tradisjonelle rødfargen. I dag er den igjen malt grå.
I bygningen er det i dag utstillinger av vogner og båter; derav navnet. De tre "venjebåtene" som tilhører Baroniet Rosendal skal være de største og mest staselige som er bevart i dag.
Det antas at verkstedet ble bygget rundt 1900, men at kjelleren er eldre.
Enetasjes bygning i reisverk, kledt med liggende panel og saltak tekket med glaserte, sorte takstein. Innvendig har bygningen et rom med vindu på tre vegger og med vedfyrt ovn. Snekkerverkstedet står akkurat slik som snekkeren forlot det i 1996. Ytterdør med mursteinsimitering har sannsynligvis opprinnelig tilhørt et annet, og finere, hus.
Murt kjeller med ett rom er sannsynligvis eldre enn verkstedet. Små vinduer høyt opp på veggen på begge sider mellom murvegg og tak.
Begrunnelse fra SKE:
Grunnmuren er fra ca. 1667 - 1670. I kjellerrommet var det først arrest, senere fungerte kjelleren som ishus med oppbevaring av store isblokker til bruk på kjøkkenet. Det er fortsatt jordgulv i kjelleren.
Arbeidshuset, slik det står i dag, er trolig oppført på slutten av 1800-tallet i en etasje oppå den gamle kjellermuren. Bygningen huset en viktig funksjon som snekkerverksted fram til 1996, og er en bygning av stor kulturhistorisk verdi for Baroniet. Arbeidshuset er bygget i reisverk, kledt med liggende panel og saltak tekket med glaserte, sorte takstein. Ytterdør med kvaderimitasjon er gjenbruk og har sannsynligvis opprinnelig tilhørt et eldre hus (trolig fra 1.halvdel av 1800-tallet).
Tårnet som egentlig er et lysthus, ble oppført av stamhusbestitter Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone som ledd i annen fase av utviklingen av landskapsparken i 1869. Et annet mye brukt navn på lysthuset er "Paddetårnet".
Tårnet ved dammene er et meget «rustikt» lysthus bygd på et «podium» av tørrmuret, tuktet sten.
Selve tårnet er murt av utuktet sten lagt i mørtel. Det går en stentrapp opp til podiet og en inngangsdør i tre med fiskebensmønster. Døråpningen har spissbue hvor selve buen består av et overlysvindu. Vinduene er også spissbuede T-postvinduer der tverrposten markerer overgangen til spissbuen. Hver ramme har 12 ruter, og i spissbuefeltet er det fem ruter formet etter buen. Bygningen har pyramidetak tekket med sinkplater. Bygningen er stilistisk preget av nygotikken, men det er særlig materialbruken og de rustikke overflater som gir bygningen særpreg og karakter.