Gravrøys sirkulær form, 9 meter i diameter. Søkk i midten med større steinblokk i søndre del av søkk. Godt synlig. Masser er tatt ut i sørvestre del av høydedraget. Det ligger to gravrøyser henholdsvis 30 og 35 meter vest for gravrøys 3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 1 Geithushaugen er en steinalderlokalitet datert til seinmesolitikum. Lokaliteten lå på en flate på toppen av en kolle som heter Geithushaugen. Selve lokaliteten korresponderer trolig med det flate partiet, noe som utgjør ca 160 kvadratmeter. Det ble gravd tre positive prøvestikk på flaten og det ble gjort til sammen 234 funn. Materialet bestod av mikroflekker med og uten retusj og bruksspor, smalflekker, bipolare kjerner og en knakkestein med tydelige knusespor. Hoveddelen av funnene var imidlertid avslag i ulike størrelser. Råstoffsammensetningen hadde en klar overvekt av kvarts med 76%, flint med 15%, kvartsitt med 6%, bergkrystall med 6% og bergart med ca 1%.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet fra seinmesolitikum
Enkeltliggende kullgrop (kalt R1 ved registrering) er en liten kullgrop som ligger på en liten haug i østlig del av hogstfelt. Det ble påvist trekull i gropa. Pga tuer, einer og flere hogde stammer på kantene av gropa er voller noe uklare. Vollen er imdilertid tydelig i nord og sør, delvis i øst og vest. Det gå et dyretråkk ned i gropaa i nordvest. Gropa har tilnærmet kvadratisk bunn, bevokst med gress. I bunnen er det også en stor stein overgrodd med gress. PÅ kantenene vokser det einer, lyng og gress. Ytre mål 5,1 m, indre mål 3 m, dybde 0,7 m. Gropas nordlige yttervoll begynner 6,5 m sør for fv 438.
Under helleren sees tydelige oppmuringer i stein, tildels relativt nylig lagt opp/reparert. Murveggen er lagt slik at her nærmest dannes to avdelinger - en nordre, hvor veggen i dag står i ca. en meters høyde - og en søndre, lavereliggende, med mer sammenraste murrester. Det er således et "trinn" på 0,5 m mellom de to rommene. Avstanden fra hellerbunn til dråpefall/yttermur er 4 - 4,5 m. To testruter, hver på 1 m2, ble gravet - en i nordre (A) og en i søndre del (B). Inntrykket av to rom styrkes ved de to testrutenes tilsynelatende ulikheter. Rute A hadde et mektigere kulturlag, svært markerte brannspor og beinmaterialet var i sin helhet brent. Funn av spannformet keramikk fra de nedre lag av rute B viser til bruk tilbake til eldre jernalder. Funnmaterialet samla under B14441 som består av mellom anna bryner, keramikkskår, brente bein, flintavslag, bronseblikk, del av kniv eller saks.
Helleren er orientert N-S og er på det meste ca. 40 m lang. I den midterste delen av helleren er det 6 m fra bakkenivå og opp til dråpefallet. Avstanden fra dråpefallet og inn til hellerveggen er 4 m. Høyden fra bakkenivå til tak innerst er 2 m. Fra den midterste delen av helleren skråner taket nedover mot N og S. Midt i helleren står det to steinmurer som er lagt opp i tørrmur og er godt bevart. De to murene går parallelt Ø-V, fra innerst i helleren og ut til dråpefallet. Avstanden mellom dem er 3 m. Murene er 4 m lange og 1,5 m høge. Det ble tatt 3 prøvestikk mellom murene. Det ble grunnet store steinheller 15 cm under overflaten ikke gravet dypere enn dette. Det ble derfor ikke mulig å si noe sikkert om helleren hadde vært bebodd i forhistorisk tid.