Mot nord avgrenser lokaliteten seg som en tunge ut i myrområdet. Det funnførende området er ytterligere avgrenset innenfor den topografiske egnede flaten med negative prøvestikk og synkende funnkonsentrajon. Bergkollen ligger som et beskyttende dalnes i sør og har vernet lokaliteten mot erosjon og vannsig fra den sørlige retningen som størstedelen av massebevegelsen i området kommer fra. Lokaliteten ligger i ly fra sør, men er kraftig eksponert for nord og nordvestlige vinder. Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet, men deler av det funnførende området strekker seg også utover grensen for kulturlag. Kulturlaget består av et relativt skrint kullholdig og fett sandlag som er mellom 10-15cm tykt. Det er ikke påvist brente bein i de funnførende lagene, skjørbrent stein er påvist men finnes ikke i et større omfang. Det funnførende laget samsvarer med kulturlaget, og den vertikale avgrensingen av prøvestikk består av synkende funnkonsentrasjon og markerte lagskiller mot steril undergrunn. Det funnførende laget utenfor kulturlagsområdet består av sandblandet mold. Noen prøvestikk er avgrenset av store steiner i bunnen. Topografien i området indikerer at det er rikelig med løsmasser foran den steile bergskrenten. Det er ikke påvist forstyrrelser på funnførende lag på lokaliteten. Det beskyttende torvdekket er mellom 30-50cm tykt. Selv om det er kraftige erosjonsrenner både i østre og vestre del av lokaliteten tegner funnspredningen på lokaliteten et bilde som viser at sentralflaten ligger rimelig inntakt og i le foran bergknausen. Det diagnostiske redskapsmaterialet fra lokaliteten består av et side- og midtfragment av en vespestadøks i en tett lysebrun bergart. I tillegg er det funnet et midtfragment av en smalflekke i flint med trekantet tverrsnitt og karakteristisk treffpunktskade. Dette flekkefragmentet kan være er et mulig oddfragment av en neolittisk tangespiss. Funnmaterialet er dominert av bipolar teknikk og flint av svært variabel kvalitet som hovedråstoff. Funnmaterialet bærer preg av å være enhetlig og det er ingen element som indikerer at lokaliteten er flerfaset. Funnmaterialet består totalt av 75 artefakter av disse er 2 brent og 13 er vannrulla. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 5500 BP. Dersom ein bruker ein margin på to meter mellom lokaliteten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 4900 BP. Ut frå ein samla vurdering blir lokaliteten datert til tidligneolittikum. Resultatet av dei prøvene som ble sendt inn til naturvitenskapelige undersøkelser stemmer ikkje overreins med funnmaterialet frå lokaliteten. Det ble tatt inn en kasseprøve fra SG 40, som ga følgende dateringer: T-15537 tatt inn 24-25 cm under overflaten 925+-35 BP, og T-15538 tatt inn 49-50 cm under overflaten 2605+-75 BP.
Lokaliteten er avgrenset av synkende funnfrekvens i nordøst og vest. I sørvest er det tatt et prøvestikk som avviker fra den horisontale funnspredningen på lokaliteten. Det er usikkert om dette representerer redeponert materiale, eller om det er en funnkonsentrasjon/lokalitet som ikke er tilfredsstillende undersøkt. Det er påvist lokalitetsrester/lokaliteter høyere oppe i dalen som kan være opphav til sekundært avsatt materiale på denne lokaliteten. Lokaliteten ligger i ly for vest og nordvestlige vindretninger. Lokaliteten har ikke status som kulturlagslokalitet, men stedvis finnes trekullag som grenser opp mot gjeldende definisjon. Det funnførende laget består av et gråsvart sandlag med innslag av noe fett og mye trekull. Dette laget er i flere prøvestikk også svært humusblandet og har derfor mer karakter av dyrkingslag/veldig markert avsviingslag enn et regulært kulturlag. Det funnførende laget er 15 til 40cm tykt og er relativt homogent mellom prøvestikkene. Deler av materialet på lokaliteten kan være redeponert. Funnmaterialet fra prøvestikkene kan være transportert ned fra lok 39. Det tidsdiagnostiske redskapsmaterialet fra lokaliteten består av en firesidig slipt meisel i båndet blågrønn bergart. I tillegg finnes et slipt avslag av finkornet grågrønn bergart, mulig et øksefragment. Resten av funnmaterialet består av flint av svært varierende kvalitet (både tetthet og flintslag), med stort variasjonsspekter innenfor patinering og deponeringsskader. Både bipolar og plattformteknikk er representert i funnmaterialet og deler av materialet fra lokaliteten kan være sekundært deponert. Funnmaterialet lengst ut mot skråningskanten er generelt en noe mer usikker funnkontekst. Totalt består funnmaterialet av 99 avslag av disse er 8 brent og 14 vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 5400 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitesflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 4800 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten datert til mellomneolitikum.
På en gresskledt grusflate omgitt av bergskjær i N og S, ble det i 2 prøvestikk funnet 6 stk. flint, derav 1 mikroflekke, det ble også funnet 1 sandstein med mulige slipespor. Aks.nr.89/223.
I sørvestlig retning er lokalitetsflaten avgrenset av en bergflate i dagen og i nordvest er flaten karakterisert av at berggrunnen ligger høyt oppe i dagen. Lokaliteten er ytterligere avgrenset av negative prøvestikk/ synkende funnkonsentrasjoner. Hovedkonsentrasjonen ligger tilsynelatende ved den sørvestlige kanten av den furukledte bergkollen. Den horisontale funndistribusjonen viser et noe diffust bilde med svært funnfattige prøvestikk langs aksen og mellom prøvestikkene med høyest funntetthet. Mot sør er lokaliteten ikke tilfredsstillende avgrenset. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, men det er påvist trekullholdige lag i flere prøvestikk. Det funnførende laget er fra 10-40cm tykt og består av et humusblandet kompakt gråbrunt sandlag som stedvis er noe kullblandet. Det finnes flere tidsdiagnostiske redskapsfunn fra lokaliteten. En trinnmeisel i bergart (diabas), et flekkebor i flint og intensjonell mikroflekketeknikk peker alle i samme retning. Bipolar reduksjonsteknikk er og et dominerende trekk i funnmaterialet som virket homogent og enfaset. Råstoffbildet domineres av flint men bergkrystall og kvarts er representert. Mest oppsiktsvekkende i råstoffkategorien er to avslag i kalsedon som utmerker seg som et estetisk og eksotisk råstoff. Totalt er det funnet 88 artefakter på lokaliteten, av disse er 10 brent og 2 vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 9500 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 5800 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten datert til seinmesolitikum.
Lokalitetsflaten er avgrenset av bergskrenter i sør, vest og nordøst. Mot nord og øst skråner terrenget nedover og negative prøvestikk avgrenser lokaliteten i disse retningene. Innenfor den topografisk egnede flaten er lokaliteten videre innskrenket med negative prøvestikk og synkende funnfrekvens. Kulturlagsakkumulasjonen ligger som en øst-vest orientert oval formasjon og knytter flatene sammen. Estimert lokalitetsutbredelse er sett til 280m2. Lokaliteten er en kulturlagslokalitet med funn av feite kullholdige lag som er funnførende og i tillegg inneholder brente bein og skjørbrent stein. Tykkelsen på kulturlaget er jevnt 15-18cm tykt. Det er også påvist funnførende prøvestikk utenfor kulturlagsområdet. Dette laget består av et kompakt, humusblandet gråbrunt sandlag med trekullbiter, laget er fra 10-25cm tykt. Dette laget finnes også i kulturlagsprøvestikkene i tillegg til selve kulturlaget. Det er ikke synlige forstyrrelser på overflaten. Kulturlagsakkumulasjonen ligger dessuten godt i le omkranset av tre bergknauser. Den horisontale funnfordelingen indikerer en relativt jamn spredning over hele den sentrale flaten, men med avtagende tendens i randområdene. Den vertikale funnspredningen indikerer at funnmaterialet er in situ og at den postdeposisjonelle aktiviteten har vært minimal. Noe erosjon og vannsig er naturligvis tilstede på en skrånende lokalitetsflate, men er ikke av betydelig karakter på lokaliteten. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskaper fra lokaliteten, men i funnmaterialet finnes likevel artefakter som kan gi informasjon i dateringsspørsmålet. Regulær flekketeknikk er dokumentert ved funn av smalflekker. Bipolar reduksjonsteknikk er dominerende i funnmaterialet, men en kjerne med to motstående plattformer og spiss avspaltingsvinkel er også funnet på lokaliteten. Disse kjernene finnes alltid på tidligmesolittiske boplasser, men kan også opptre i mindre antall på lokaliteter fra andre perioder da de er et resultat av håndholdt direkte slagteknikk som er en grunnleggende basisteknologi. Denne kjernen kan derfor ikke vektlegges tungt i dateringsspørsmålet. Flint av varierende kvalitet dominerer råstoffbildet. Totalt er det funnet 227 artefakter på lokaliteten, av disse er 41 brent og 7 vannrulla. En datering fra kulturlaget i prøvestikk GS44 ga resultatet 5500+-BP (T-15402) og dateringen er i overensstemmelse med funnmaterialet på lokaliteten. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 9500 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 5800 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten datert til seinmesolitikum.
Mot sør er lokaliteten avgrenset av en bratt skråning ned mot myrkanten. Denne skråningen blir gradvis slakere mot øst hvor den skrånende lokalitetsflaten og myrkanten løper sammen. I øst er lokaliteten avgrenset av et negativt prøvestikk og av et tilnærmet negativt prøvestikk. Lokaliteten ligger optimalt skjermet for vestlige og nordvestlige vindretninger. Lokaliteten har status som kulturlagslokalitet, og det er påvist brente bein i feite kullholdige lag i flere prøvestikk. Større mengder av skjørbrent stein er derimot ikke påvist på lokaliteten. Det funnførende kulturlaget varierer fra 15 til 25cm, og er gjennomsnittlig 20cm tykt. Synlige forstyrrelser på lokalitetsflaten er dokumentert, og består av intensivt storfetråkk. Det tidsdiagnostiske redskapsmaterialet består av en skiferspiss med omvendt v-formede rygghakk og rombisk tverrsnitt. Det er også funnet et tangefragment av en skiferspiss med agnorer. I utkanten av lokaliteten er det funnet en flateretusjert spiss av flint av seinneolittisk eller bronsealder type. Funnmaterialet er ellers homogent og er dominert av bipolar teknikk, det er ikke påvist sikker plattformteknikk i funnmaterialet. Totalt består funnmaterialet av 155 artefakter, av disse er 29 brent og 2 vannrullet. Kullhorisonten fra prøvestikk AMR37 er C14-datert til 3445+-85 BP (T-15403). Dette resultatet er i tråd med funnet av en flateretusjert pilespiss på lokaliteten, men favner trolig ikke hovedaktivteten som i følge funnmaterialet trolig er er eldre. Den bakre strandlinjedatering for lokaliteten er 5000 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetesflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 4200 BP. Ut fra en samlet vurdering blir hovedoppholdet på lokaliteten datert til mellomneolitikum. Den seinneolittikse aktiviteten som er oppfanget i dateringen fra lokaliteten reflekterer trolig en annen bruk av området enn boplassmaterialet fra mellomneolitikum.
Det funnførende området er avgrenset av bart berg i dagen nordvest og i sørøst. Løsmasseavsetningen ligger som en langstrakt tarm parallelt med bergflaten. Lokaliteten er ytterligere avgrenset av negative prøvestikk i nordøst og i sørvest. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull eller tatt inn prøvemateriale til radiologisk datering fra det funnførende området. Det funnførende laget består av et grålig sandholdig utvaskingslag fulgt av et mørkere mer kompakt brunrødt gruslag mot bunnen av stikket. Det er ikke påvist overflateforstyrrelser på lokaliteten, men flaten er veldig skrinn og ligger utsatt til for erosjon. Det er uvisst om det sparsomme funnmaterialet representerer en lokalitet eller kun er en lokalitetsrest. Det er ikke påvist diagnostisk redskapsmateriale fra lokaliteten, og funnmaterialet består av en beskjeden mengde flintavslag (13) av varierende størrelse og kvalitet.En stor del av funnmaterialet er brent (5), og materialet er trolig en in situ deponering da det ikke er utsatt for synlig mekanisk slitasje. Materialet ser ut til å være bipolart redusert, utover dette gir funnene svært begrenset informasjon om teknologi og/eller dateringsramme. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 6000 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 5200 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaliteten ikke datert mer presist enn til steinbrukende tid.