Diameter: 8Høyde: 1Type: RundrøysAttributter: Plyndringsgrop ; Røys 20 m frå byttelinja mot Flotve, 20-25 m frå sjøen, 8 m i tvm., 1 m høg men har vore høgare, fotkjede. Noko utkasta, tilgrodd med småskog.
Diameter: 10Høyde: 1Type: RundrøysAttributter: Plyndringsgrop ;Røys på eit skarv med bratt svaberg nedanfor, 30 m NV for 1, 8 m frå bytelinja mot Flotve.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "Hustuft i furuskog på Bufinningahaug like ved tunet. 9 x 5 m. Store steinar i rad direkte på berget. Førhistorisk?"
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft ligg i furuskog på Bufinningahaug like ved eit no fråflytt tun. Tufta er omlag 9 x 5 m. Store steinar i rad direkte på berget. Den er rektangulær i forma og ligg på øvste berget i eit småkuppert lende. Den gamle ferdslevegen frå Ljones til Eide og vidare gjekk framom her. Det er ikkje spor etter nyare tids aktivitet på staden og tufta er truleg fundament for ein laftabygning.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, heilt overdekt av vegmasse og landbruksveg, synleg i ytterkant .
Frå Fett 1954: Røys på Ytsta Krossnes, no berre ein rest att i 10 m tvm. på ein knaus 15-20 m N for ei kvass vik, 25 m frå vegen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heilt overdekt av vegmasse frå hovudvegen og ein landbruksveg, synleg i ytterkant av desse. Ligg på berg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: ""Krakahaugen" på eit bakkenes 50 m V for Grendahuset, 150 m S for tunet. 10-11 m i tvm., 1,5-2 m høg, av stein og jord. Svært fin og med stort utsyn."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 11Høyde: 2Type: RundrøysOrientering: N-S ;"Krakahaugen" på eit bakkenes 50 m V for Grendahuset, 150 m S for tunet. i dag inne i ein eplehage og heilt tilplanta
Ifølge Kraft (IV:570) kunne tidlig på 1800-tallet, på Nones under (gnr. 72) Steinstø ses ”Tomt og Forhøininger efter en her i Fortiden værende Kirke og Kirkegaard”. Også Schnabel (1781:50) nevnte at på Nones hadde Øystese kirke ”tilforn staaet, men maatte flyttes derfra for den stærke Søegang ved Landingen. Planen af Kirkegaarden vises endnu, men der findes Documenter blant Bønderne, som ere publicerede paa Nænæs Kirkegaard”.
Eldre beskrivelse: Nanes er nemnt i lokalhistoriske skrifter som kyrkjestad for bygda, det er ingen dokumentasjon utover dette.
Ifølge Kraft (IV:570) kunne tidlig på 1800-tallet, på Nones under (gnr. 72) Steinstø ses ”Tomt og Forhøininger efter en her i Fortiden værende Kirke og Kirkegaard”. Også Schnabel (1781:50) nevnte at på Nones hadde Øystese kirke ”tilforn staaet, men maatte flyttes derfra for den stærke Søegang ved Landingen. Planen af Kirkegaarden vises endnu, men der findes Documenter blant Bønderne, som ere publicerede paa Nænæs Kirkegaard”. På (61) Skåre ble tidligere oppbevart en klokke (nå’næsklókkó) som ble sagt å ha tilhørt Nones kirke (NG 506). ”Efter et i bygden almindeligt sagn skulde kirken først have staaet paa Nanæs paa østre side af indløbet til Fiksensund, hvorfra den var flyttet, fordi landstigningen der var slem i søgang. Tidligere vistes planen af kirkegaarden og rester af en ligeløbende mur; nu er der intet at se, da stedet er ryddet i de sidste aar, undtagen nogle reiner og enkelte stenhobe. Da kirken skulde flyttes til Østensjø, vilde almuen, heder det, have den opbygget paa fladen, hvor den nuværende kirke staar; men den rige fru Alis lod om natten sine folk kjøre søiler og vegge op paa sin gaard, og deri saa man da et vink om, hvor den burde bygges. Som bekjendt, er dette et over hele landet udbredt sagntræk. Paa Skaare sees endnu en gammel, liden klokke, 23 cm i tv., 16 cm høi, der skal have været i kirken paa Nanæs og senere i støpulen paa Østensjø; den er dog for liden til at have været brugt som almindelig kirkeklokke, men vel som messeklokke” (Bendixen 1904:457).