Bygningen er en treskelåve som står i den nordre delen av tunet. Bygningen er oppført i rundtømmer/økset tømmer (som trolig er gjenbrukt fra tidligere konstruksjoner)i en og en halv etasje. Bygningen har en åstakkonstruksjon som er belagt med plater av utbanket tønner. I den søndre delen er det en inngang til selve treskegulvet Til høyre om denne inngangen til treskedelen er det en inngang til den lavre delen, guvet. Den nordre delen er tilbygget. I samme delen av bygningen er det ei låvebru som er oppbygget av stein. Bygningens tømmerkonstruksjon er i relativt god stand. Det er svært viktig at bygningen blir jekket opp og jordmasser fjernet og taket sikkret aleternativt skiftet. Den nordre delens første etasje brukes som vedskåle.
Våningshuset er en gammel tømmerbygning som i flere ganger har blitt ombygget og forandret. Den gamle røykstue brant i begynnelsen av 1900-tallet hvorfor det nåvære våninghuset på gåden bedømmes å være fra mellom 1900 og 1910.
Bygninger er flyttet til Samuelsmoen etter at våningshuset brent opp, mellom 1900 og 1901. Kokkhuset er det gamle våningshuset på Dritarskjula. Mellom 1920-1955 ble huset brukt som brakke for skogsarbeidere. Ved SEFRAK-registreringen hadde bygningen et tilbygg som ved befarinegn 2006 var borte. Bygningen er oppført i en etasje i økset tømmer. Bygningen har to rom innvendig. Vinduene er av tofagsvinduer med horsiontale sprosser. Pipa er ei stienmurt med kalkmørtel. Mot nord er det ei luke opp mot møne.
Fjøset er oppført i tømmer og er sammen bygget med stallåven med et tak som bilden en mellomgang mellom de to byggene. Tømmeret er økset. Langs med fasadene på øst og vestsiden er det satt opp strekkfisk som stiver opp tømmerfasaden. I gavln er det ikke tømmer uten bindingsverk, noe som kan tyde på at bygningen er satt opp av gjenbrukt tømmer, eller at bygningen er satt opp relativt sent in på 1900-tallet.
Bua er oppført i en etasje i økset tømmer. Mellom svill og andre stokkvarvet ses det innvendige gulvet i fasadlivet. Inngang i gavl og i den andre gavlen er det en en liten glugge. Inngangsdøra er ei ladbanksdør. Bygningen med sin størrelse og karakter gir et alderdomlig uttrykk.
Bygningen står delvis i en skråning og har der pillarer mot vest. Bygningen er oppført i en og en halv etasjer i økset tømmer. I den nordre delen av bygningen er det stall. Langs med den østre fasaden er det ei låvebru til den andre etasjen. Låvebrua er oppført i gråstein og selve brua er oppført i tre. Under seve låvebrua er det låvepanel. Denne panelen kan ha kommet dit på grunn av å beskytte oppkommet råteskader. Mot vester er det ei møkkluke. En delevegge i første etasjen deler bygningen i nesten to deler. Døra ved låvebrua er helt typiskt for låve, tredelt ladbanksdør.
Bygningen ligger lengst øst på tunet, mellom in- og utmark. Bygningen er en enkel bygning i bindingsverk med saltak, belagt med utbanket tønner. Døre er ei enkel ladbanksdør. Mot sør er det ei møkkluke.
Røysa måler 3 m NS og 3,5 m AV. Høgde omlag 0,5 m. Eit tynt torvlag i toppen vart fjerna, og ein kom då ned på eit enkelt lag med knapt knytteneve-store rullesteinar. Dette laget er omkring 0,5 m2. Dette er stein som ikkje finnest i området og må såleis vera frakta hit. Rundt denne konstruksjonen ligg det større steinar av lokal bergart (fylitt). Ein av desse vart fjerna og det vart grove eit hol på omlag 40 x 20 cm og 45 cm djupt. Her var jord og mindre stein om ein annan. Det viste seg at omlag 30 cm under rullesteinslaget låg det ei helle, omlag 5 cm tjukk. Størrelsen på denne er uviss då berre eine enden kom fram i kanten på prøvestikket. Under denne virka jorda laus som om her hadde vore eit holrom. Jorda var kolblanda.