I Kringlelii SV for Kringlemoen skal det være gravet ned en sølvskatt. Jon på Moa som levde 1750 - 1800 stjal sølv, bla en brudekrone på Flatøydegarden og kirkesølv, antagelig på Bruflat. Det ble lagt i en butt, og gravet ned mellom 4 furuer. Man skal grave etter sølvet på Jonsoknatten, og hverken snakke eller le mens man leter. En lyshåret gutt skal finne det. Det er ikke lenge siden det ble gravet. Fortalt av S Espelien, Røste 117/10. Ingrid Lundstein på Kringlemoen fortalte at Jon ville vise stedet der skatten var nedgravd til ei jente da han ble gammel. Hun måtte bære ham på ryggen, og der døde han før han fikk vist henne stedet. Tidligere tilhørte skogen Kringli 117/3. De gamle husene på Kringlemoen sto lenger S, rett nedenfor stedet der skatten skal være nedgravd.
Bygningen er oppført i tømmer og liggernord for bolighuset. Bygningen er delvis det gamle fjøset. Bygningen er tilbygget med en del mot øst i bindinsgverk. Bygninger er grunnlagd på naturstein. Taket belagt med bølgeblikk.
Fjös oppfört i bindingsverk/tömmer noen gang på begynnelsen av 1900-tallet og kom å erstatte det gamle fjøset som da ble ombygget til låve og skåle. (ligger nordvest fra denne bygningen).
Bu oppfört i bindingsverk (trolig). Sperretak konstruksjon belagt med bölgeblikk. Svale som er delvis bygget inn. Panelt med låvepanel og malt med oljemaling.
Sommerfjøset ligger helt nord og utenfor selve gardstunet. Tømret sommerfjøs med en inngang. Rundtømmer. Mellom stokkene er det innlangt ribber, trolig for å tette veggene. Disse ribbene er ikke innlaftet i laftet. Dette gjør at bygningen trolig er ei gjenbrukt løe. Taket er et åstak belagt med bølgeblikk.
To tømrete bygninger som er satt sammen med en svale mellom. Bygningen har blitt brukt til fjös og løe. Den ene bygninger er trolig ei gammel bu og den andre er ei løe. Bua er alderdomlig tömret med en utkragning. Løa er tømret glisset slit at lufta har adkomst. Taket er en åstakkonstruksjon belagt med bølgeblikktak. Bygningen er fundamentert på naturstein i hjørnene. Vedrørende datering så er bygningene med störste sannolikhet oppfört förste halvdel av 1800-tallet.
En og en halv etasjes hovedbygning oppført i bindingsverk, panelt utvendig. Vinduer av tofags type med sprosser. Inngang til loft på ene gavlfasaden. Bislag av glassverandatype ved inngang. Sperretakkonstruksjon belagt med bølgeblikk. Teglsteinspipe.
Bygningen er en tømret bygning i en etasje. Den har vært brukt tidligere som stall og sto da i Svartbergskogen, eid av Viken. De fire øverste stokkene på ene gavln går ut ca 30-40 cm. Tidligere (ved SEFRAK-registreringen) hadde bygningen et bislag mot vester. Flyttingen skjedde på 1950-tallet og ble omgjort til garasje mellom 1965 og 1966. På bakveggen finner vi rester etter en malt "barometer".
Stabburet er oppført i en og en halv etasje av teljet tømmer. Taket er en åstakkonstruksjon belagt med enkelt krum takstein. Bygningen står på fundamenter av naturstein. Inngangsdør i gavl. Døra er ei ladbanksdør. Opp mot møne er det uthogget et kors. Trolig for å gi lys på andre etasjen.
Sommerfjøset fanns på sin opprinnelig plass ved SEFRAK-registreringen i 1976, men da i meget dårlig stand. Sannsynlig er at bygningen ble borte noen gang på 1980-tallet.