Beskrivelse fra lokalitet:
Egge gårds nyere historie begynte i 1801, da Isak Rosenvinge oppførte to våningshus i vinkel for enden av tunet. En alle av spisslønn fører aksialt mot tverbygningen. Gården kjøpt av O. Schultz i 1897. Denne anla parken.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Park i landskapsstil NV for hovedhuset, anlagt på en stor oppmurt terasse foran Ø hovedbygn. I skråningen herfra og ned til fjorden utformet en idyllisk park med slyngveier og plantninger av lind, syrin og frukttrær. Ved NØ hjørne av hovedbygningen en veldig alm. Hele anlegget gjengrodd og forfallent, men terassemuren står fortsatt. Ingen planteliste. Verneverdi: regionalt - 2. Tilstand: ca 1960 - 2; ca 1985 - 1.
Markert grop med spiss bunn. Antydning til voll, men vanskelig å avgrense pga stubber og tuer. Tett med grantrær inntill gropa. Ca 15 cm tykt lag trekull påvist med jordbor. Indre mål: ca 2,5 m. Dybde: 0,8 m. UTM 32, V 0656621 6726695
Klart markert grop med delvis synlig voll, klarest markert i nordlige halvdel. Hjulspor inntil vollen. Ytre mål: 8,0 m. Indre mål: 3,0 m. Dybde: 0,7 m. UTM 32, V 0656746 6726684
Relativt klart markert grop med hjulspor gjennom midtre og nordre del. Ingen klart definert voll (kan skyldes hjulsporene). 10 cm tykt lag trekull påvist i bunnen av gropa med jorbor. Indre mål: ca 3,5 m. Dybde: ca 0,5 m. UTM 32, V 0656782 6726751
Klart markert grop, men en del hogstavfall er lagt over gropa. Bred lav voll. Bunnpartiet er spisst. Hjulspor inntil/i voll i N+Ø. UTM 32, V 0656865 6726739
Klart markert grop med spiss/bratt bunnparti. Lav, men bred relativt svakt markert voll. Hjulspor 3 m N for gropa. Driftsveg passerer inntil ytre del av østre voll. Ytre mål: ca 9,0 m. Indre mål: 5,0. Dybde: 1,1 m. UTM 32, V 0656403 6726582
Et belte med kulturlag ble påvist gjennom 13 prøvestikk og i en søkesjakt. Midt i daldraget var kulturlaget delvis ødelagt av dyrking og av dreneringsgrøfter, en del dreneringsgrøfter gikk også ut i sidene av dalen. Kulturlaget var på bakgrunn av dette mye skrinnere her enn i de ytre delene av flaten, i nord og sør som ligger utilgjengelig for dyrkingsaktivitet. I prøvestikkene med kulturlag bestod stratigrafien gjennomgående av torv på 12-55 cm, deretter et kulturlag på 25-50cm. Undergrunnen bestod av et sandgruslag. Funnene ble gjort fra øvre del av kulturlaget, gjennom hele dette og ned til øvre del av sandgrusen.Stikkene tatt midt på flaten hadde et 20-30cm tykt kullblandet lag av dyrkingsjord like under torven, kulturlaget som lå under dyrkingslaget i dette området var ca 10cm tykt. Det ble også gjort positive prøvestikk utenfor kulturlagsbeltet, men i disse var funnfrekvensen langt mindre og er derfor å betrakte som avgrensingsstikk for lokaliteten. Gjennomgående stratigrafi for avgrensingsstikkene var 0-15cm med torv etterfulgt av et dyrkingslag på 40-60 cm. I disse stikkene ble funnene påvist spredt gjennom hele dyrkingshorisonten. I kulturlaget ble det gjort funn av brente bein, antallet var størst i sør- og nordlige del av lokaliteten. I sørlige del var hovedkonsentrasjonen av bein funnet fra 30-40cm ned i kulturlaget, mens i nord lå konsentrasjonen fra 15-25cm. Til sammen ble det gjort 1930 funn, av disse var det 788 flintavslag, 17 kvartsavslag, 12 skiferavslag og 6 avslag av bergkrystall. Videre ble det påvist 1088 brente beinfragmenter. Av redskaper ble det funnet to mulige fragmenter av A-spiss (flint), 1 hel skiferspiss og 8 fragmenter av skiferpilespisser og i tillegg to avslag av slipt bergart (mest sannsynlig øks eller meisel). Det ble også gjort funn av et slipt skiferemne, del av en såkalt "sjokoladeplate" og 10 bipolare kjerner i flint. På vestlandet er A-spisser i flint vanligst å finne i kontekster datert til tidligneolitikum, men skiferspisser som gruuppe har en hovedburksperiode fra tidlig - til mellomneolitikum. Enkelte typer er fortsatt i bruk i mindre omfang inn i bronsealder. Ut fra strandlinjekurven antyder lokalitetens høyde over havet en datering til enten TM, MM eller TN/MN. 5 kullprøver ble tatt ut fra kulturlagkontekster, og 2 av disse er datert: RL, B12. Dei er tatt mellom ca 35 og 40 cm ned i kulturlaget gav fateringen 4360+-90 BP (T-15397) og TBO17, mellom 34 og 39 cm ned i kulturlaget av dateringen 3815+-110 BP (T-15398). Disse dateringene stemmer godt overens med det littiske materialet og lokalitetens høyde over havet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Type: Rundhaug. Haugen er jordblandet og store blokkstein er synlig i overflata. Mål: Diameter: 10 m. Høyde: Maks. 1 m. Attributter: Plyndringsgrop sentrert i topp. Plyndringsgropens mål: 2,5 m. x 2 m., dybde: 20-30 cm. Haugen er bevokst med flere større grantrær.
Deler av lokaliteten er omrotet på grunn av dyrking og annen aktivitet på gårdstunet, og kulturlaget viste seg derfor å bare være delvis bevart.Det var lite igjen av kulturlaget på selve flaten, men det ligger et kulturlagsbelte rundt terrassekanten nedover skråningen som er relativt godt bevart. Kulturlagsbeltet kan tolkes som en møddingsone for lokaliteten som kan ha lagt oppå selve flaten. Kulturlaget lot seg påvise i 8 prøvestikk, men var i 3 av disse omrotet av nyere tids dyrking. Den gjennomgående stratigrafien for stikkene var dyrkingsjord på 10-35cm, kulturlag (trekull og skjørbrent stein) på 3-55cm, og sandgrus på 5-15cm i bunn. Funnene ble gjort i kulturlaget og i sandgrusen under. De andre positive prøvestikkene på lokaliteten var omrotet av dyrking og stratigrafien bestod av dyrkingsjord på 15-60cm sandgrus og grus med mye stein 10-20cm. Funnene lå her i sandgrusen. Noen steder var sandgrusen iblandet noen mindre trekullbiter, disse kan være rester etter kulturlag, eller et yngre avsviingslag. TOtalt ble det gjort 823 funn på lokaliteten. Av disse var det 621 flintavslag, 104 kvartsavslag, 80 avslag i bergkrystall, 2 avslag av mylonitt og 1 avlsag og 1 emne av mulig skifer. I tillegg ble det funnet 2 mikroflekker, 1 smalflekke og 7 kjerner, herav 6 bipolare. Av redskaper ble det påvist to fragment av platekniv i sandstein, en retusjert flekkekniv, og det ble gjort funn av 1 avslag av slipt bergart (mest sannsynlig en øks eller meisel). I alt var 11 avslag retusjert. Fra prøvestikket med det mektigste kulturlaget ble det gjort funn av 7 brente beinfragmenter. Lokalitetens høyde over havet antyder en datering til enten TM eller SM. Flere trekk i materialet underbygger en senmesolittisk datering. Selv om det er flintdominans utgjør kvarts og bergkrystall en ganske stor andel av råstoffbruken. Det er også vanlig å finne små platekniver i sandstein, uten rett egg og bipolare kjerner i senmesolittiske kontekster. Funn avskifer er uvanlig, men de to skiferfunnene er usikre angåande råstoff. Det tykke kulturlaget underbygger også en SM-datering. ¤ trekullprøver og 1 prøve av brent nøtteskall ble tatt ut fra kulturlaget på lokaliteten. En av disse fra VD24 er datert til 6450+- BP (T-15396) og bekrefter et kalrt SM innslag på lokaliteten.