F1 Nedgravning. Mål: 2,5 m i diameter. Strukturen er sirkelformet, godt markert og klart avgrenset. Består av mørkere brune masser mot lys guloransje silt. Det er enkelte kullspetter i strukturen, men ingen klare konsentrasjoner.
F2 Nedgravning. Mål: ca. 2,3 m NØ-SV x ca. 1,6 m NV-SØ. Strukturen har antagelig hatt lik utstrekning som F1 og F2, men store deler av den er nå borte. Strukturen er vanskelig å avgrense, da det kun er deler av bunnen som er bevart. Strukturens dybde er ikke mer enn ca. 1-3 cm. Nedgravningen består den av den samme mørkere brune massen som F1 og F2 med noe kull iblandet.
F3 Nedgravning. Mål: 2,5 m i diameter. Strukturen er sirkelformet og er klart markert ¿ særlig i sørøstlig del. I sørvest og nordøst er strukturen noe ulklar i avgrensningen. Det er kun bunnen av nedgravningen som er bevart, og strukturens dybde er på ca. 2 ¿ 3 cm. Mørkere gråbune masser med noe kull iblandet.
Diameter: 8 m. Høyde: 0,3 - 1,2 m. Type: Rundrøys, jordblanda. Lokalisert ca. 70 m. Ø for skogsvei. Nyhugd område omsluttet av skog, nært en helling som går fra SØ til NV. Stein vises i overflaten i topp og i SV-lig og V-lig del. Varierende strørrelse på steinen, en del er oppsmuldret. Røysa er til dels dekket av hogd kvist og greiner, samt en del småtrær. Det er også småvegetasjon i form av busker og kratt. Rund form. Ikke plyndret.
Beskrivelse fra lokalitet:
Utstrekning: Om vi utelater TGB50, kan vi se ut til å ha en tilnærmet sammenhengende funnkonsentrasjon som strekker seg over et område på ca 360 m2. Det gamle bekkeleiet, med to negative prøvestikk, skjærer området. Ut fra topografien kan lokaliteten godt tenkes å være større. Den tørre flata der det negative prøvestikket TGB 49 ligger, mellom de positive stikkene SEF37 og RLB22, bør ikke avskrives som ubrukt uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Torvtykkelsen i de positive prøvestikkene varierer fra ca 8 ¿ 35 cm. I de fleste stikkene finnes brun, humusblanda sand under torva, avløst av steril sand lengre ned. Stein- og grusinnhold varierer. I noen stikk ser det ut til å være et ca 10 cm tykt lag med fin sand uten grus og stein i toppen. I stikkene innen det gamle bekkeleiet er det fine sandlaget tykkere (27 cm i det negative stikket TGB 52). Et par prøvestikk (SEF 35 og TGB 53) har steiner som kan tenkes å være skjørbrente. Kullbiter finnes i det humusblanda sandlaget under torva i flere stikk, men ikke som noe sammenhengende kullag. Funn finnes fra og med nederste del av torva, til og med bøttelag 5, men få funn er gjort dypere enn 15 cm under torvbunnen, eller under den brune, humusblanda sanda. Funn: Totalt ble det gjort 29 funn. Flint er det eneste representerte råstoffet. En regulær flekke og et flekkelignende avslag, begge med bruksspor, ble funnet i hhv. RLB22 og SEF35. En ubestemt kjerne med arr etter flekke/flekkelignende avslag ble også funnet i RLB22. Ellers dreier det seg om vanlige avslag, mikroavslag og biter/ubestemte fragment. Ingen funn er klart brente. Flere er frostsprengte. 14 av 29 funn har rester av cortex. I prøvestikkene i ytterkantene av funnområdet (TGB53, OD19 og OD23) finnes en overvekt av patinerte og/eller vannrulla funn. I de mest funnrike stikkene er funnene stort sett skarpe og fine.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut fra hoh virker det rimelig å plassere lokaliteten innen tidligmesolitikum, mest sannsynlig et sted mellom 9800 og 9500 BP. Det at vi har regulær flekketeknikk representert i funnmaterialet, passer bra med dateringen, men kan ikke sies å bekrefte den, da regulære flekker også er forholdsvis vanlige i seinere perioder. Vi har ingen funn som motsier en datering til tidligmesolitikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysa er lokalisert ca. 35 m. langs skogsveien i retning Ø fra skogsveikrysset i SØ, og deretter ca. 65 m. mot SSØ fra skogsveien. Den ligger i vesthellingen av åsen, på et bergplatå, i ytterkant av skog/på en åpen bergflate. Type: Rundrøys bestående av stein med en jordkappe. Mål: Diameter: 12 m. Høyde: 80-120 cm. Attributter: Plyndringsgrop. Mål plyndringsgropa: 2,2-2,6 m. 40-50 cm. dyp.
Beskrivelse fra lokalitet:
13 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 6 positive (SEF5, 6 og 38, RLB25 og TGB 55). De negative stikkene i NØ utgjør også SV-avgrensinga av lok 3. Sjakt 2 (6.1) går nært opptil lok 2 i N, og kan også regnes som en del av avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjakta som kan knyttes til lokaliteten. I to negative prøvestikk tett ved lokaliteten i SV og NV støtte vi på steinveiter. Sjakt 1-10 avslørte kraftig dreneringsvirksomhet på den tidligere dyrka flata. Vi kan ikke utelukke at det går veiter også gjennom lok 2. Utstrekning: Det mest funnrike prøvestikket har ikke flere enn fire funn (SEF6). Det er sånn sett vanskelig å snakke om noen klar funnkonsentrasjon. I og med at det samme kan sies om lok 3 (se under), er det heller ikke så lett å avgjøre om disse to lokalitetene skal ses som separate enheter. Kanskje representerer området imellom bare en særlig funnfattig del av en større, lite intensivt brukt lokalitet? Separat betraktet ser funnområdet på lok 2 ut til å strekke seg over et område på ca 280 m2. Denne utstrekningen forutsetter at omroting i form av pløying og veitegraving ikke har påvirket funnenes horisontale spredning i altfor stor grad. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Torvtykkelse opptil 14 cm i mose-området. Det ser ut til å dreie seg om rimelig nydannet torv, med friske røtter. Humusblanda sand, evt. sandblanda jord, under torva. Disse massene kan være omrota, også i områder som ut fra overflatevegetasjon ser ut til å ligge utafor dyrka mark, og der sandinnholdet er kraftig nok til at det ikke ser ut til å dreie seg om matjord (Eks: SEF38, med flintfunn i 2. og moderne keramikk i 3. bøttelag). Det humusblanda sandlaget/jordlaget varierer i tykkelse fra 10 cm (SEF5) til 35 cm (SEF38). Under er det stort sett lys, kompakt sand. I SEF6 veksler sandlaget under det humusblanda laget med rødbrun silt/leireaktige masser. Et makroavslag fra dette stikket ble funnet akkurat i overgangen mellom disse to lagene. Ellers finnes funnene på ulike nivå i det humusblanda laget. Det negative stikket TGB54, også innen moseområdet, skiller seg ut ved å ha et større innslag av stein enn de andre stikkene i området, både i og under det humusblanda laget. Prøvestikk TGB55 er det eneste positive stikket utenfor moseområdet. Her er det ca 20 cm matjord over fin brun sand. Funn ble gjort i sandlaget. Funn: Funnliste: Vedlegg 1. Funnet som skiller seg mest ut på lokaliteten er det kraftige makroavslaget fra SEF6 (største mål hele 8,6 cm). Ellers finnes avslag, mikroavslag, biter/ubestemte fragment, samt en ubestemt kjerne (TGB55). 10 av 13 funn er markert patinerte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det kraftige innslaget av patinerte funn kan tyde på at funnene i en periode har ligget eksponert i en strandsone. Om lokaliteten har vært strandbundet, bør dateringen ligge et sted rundt 9300 BP, mot slutten av tidligmesolitikum. Plasseringen har da vært i en temmelig langgrunn bukt, der flo- og fjærevariasjonene kan ha gjort lokaliteten lite egnet for langvarige opphold. Ut fra terrenget kunne lokaliteten naturligvis også tenkes å være spor etter en neolittisk bosetning med mindre behov for umiddelbar nærhet til sjøen enn det vi regner med at folk i mesolitikum har hatt. Det hører imidlertid til sjeldenhetene å finne makroavslag av den størrelsen vi har fra SEF6 på neolittiske lokaliteter. Normalt regner vi med at tilgangen på store flintstykker i strandsonen minsker fra mellommesolitikum og utover. Vurdering: Lokaliteten er prega av seinere tids forstyrrelser, men ser ut til å ha en forholdsvis grei avgrensing. Hoveddelen av funnene har vært utsatt for eksponering/mekanisk slitasje. Funntettheten ser ut til å være lav.
Beskrivelse fra lokalitet:
15 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 7 positive (TGB5, 7, 56 og 57, OD24 og 25, SEF40). To negative stikk i SV utgjør også NØ-avgrensinga av lok 2. Sjakt 2 (6.1) går nært opptil lok 3 i NV, og kan også regnes som en del av avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjakta som kan knyttes til lokaliteten. Lokalitetens mest funnrike prøvestikk, TGB57 (8 funn) ligger i utkanten av det lille platået i skråninga. Fem av funnene herfra er imidlertid vannrulla biter, som må regnes som usikre artefakter. Ingen av de andre prøvestikkene på lokaliteten har mer enn to funn. Det er med andre ord vanskelig å snakke om noen klar funnkonsentrasjon. Lokalitetens første positive stikk, TGB5, ligger i toppen av skråninga, nær berget i SØ. Ett prøvestikk (TGB5a) ble avsluttet da en steinveit dukket opp i S-profilen. Et nytt stikk ble påbegynt 25 cm mot N (TGB5). Her dukket en ny steinveit opp, denne gangen i NØ-hjørnet av stikket. Veitene ligger her med ca 90 cm avstand. De er trolig konvergerende, med økende avstand nedover skråninga. Begge skjærer lokaliteten. En åpen grøft går tett ved stikkene i SØ, langsetter bergveggen. Ett prøvestikk ble påbegynt ca 15 m NØ for det NØ-ligste positive stikket, OD24. Stikket måtte oppgis pga tykk torv. Sjakt 1 ble seinere gravd her med maskin. Torva er over 1 m tykk, og det var kraftig vanninnsig i sjakta. Utstrekning: Lokaliteten kan tenkes å ha direkte sammenheng med lok 2 (se over). Separat betraktet ser funnområdet på lok 3 ut til å strekke seg over et område på ca 530 m2. Dette inkluderer imidlertid flere bratte partier uten sannsynlig potensial som boligflate. Flata oppe i skråningen har en utstrekning på ca 60 m2. På den større flata nedenfor ligger de positive stikkene langs en smal stripe med lengde ca 35 m, mellom skråninga og det antatte gamle elveleiet. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Selv oppe i skråningen har vi et lag under gresstorva som er tolket som et sandblanda matjordslag. Tykkelsen på matjordslaget varierer fra ca 7-20 cm i skråninga, og fra 10-35 cm på den nedre flata. Under matjorda finnes lys sand de fleste steder. Funn er gjort både i matjordslaget, og i sandlag under. Innslag av grus varierer i sandlagene. I de fleste stikkene er det forholdsvis lite stein under matjordslaget. Et markert unntak er det negative stikket TGB8, der det lå et tett lag med halvnevestore stein med steinfri sand over og under. Noen kullbiter ble observert i forbindelse med steinlaget. Det virker ikke usannsynlig at det kan dreie seg om del av en form for struktur, selv om det ikke fantes artefakter i stikket. Funn: Funnliste: Vedlegg 1. Alle funnene er av flint. 14 av 17 funn er patinerte. 7 funn er vannrulla. Ett funn, en mulig kantstikkel som også har knusespor/bruksspor langs en konkav kant, er det eneste som verken er patinert eller vannrulla. Denne ble funnet i OD24, i toppen av matjordslaget. De resterende funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte biter/fragment. Flere er usikre som artefakter (notert i funnlista). I TGB56 er minst ett funn brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den nedre flata ligger på samme høyde som lok 2, og lokalitetene kan tenkes å henge sammen. Vi foreslår en sein tidligmesolittisk datering også for lok 3. En kantstikkel passer godt inn i et tidligmesolittisk funninventar. Vurdering: Lokaliteten er prega av seinere tids forstyrrelser. Avgrensinga er litt uklar, i og med funnområdet ikke begrenser seg til én topografisk enhet. Lokaliteten ser ut til å være funnfattig, med et materiale prega av eksponering/mekanisk slitasje. Observasjonen av en mulig struktur gir lokaliteten en ekstra dimensjon, enten den eventuelle strukturen har direkte sammenheng med steinaldersporene eller ikke.
I liten skograbb: Langstrakt steinrøys som smalner sterkt mot S. Sidene er markert med noen små blokker og store stein. I N utflytende grenser. Hele røysa overdynget med småstein og litt større stein (eller rydning?). Påvist av Wigger Liahaugen.