Beskrivelse fra lokalitet:
17 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 11 positive (TGB62, 63 og 65, SEF44, 45 og 47, OD31-35). SEF44, OD32 og TGB62, med hhv. 35, 13 og 12 funn, peker mot en klar, sentral funnkonsentrasjon innen et område på ca 125m2. Antall funn i de positive stikkene utenfor dette området er maksimalt 5. SEF44 og TGB52 ligger knapt 5 m unna veigrøfta. Tett ved OD32 oppdaget vi flatt berg rett under gresstorva. Rett på berget lå et mikroavslag av flint. Bergpartier så nær overflata kan ha vært med å beskytte lokaliteten mot fullstendig oppløying. Vi oppdaget ikke bergflater andre steder på lokaliteten. Utstrekning: Bekken danner en naturlig avgrensning av lokaliteten mot Ø. Det antatte gamle elveleiet kan se ut til å danne en slags grense i S, selv om vi har ett positivt prøvestikk på S-siden (TGB65). OD31, det positive stikket innen elveleiet, har kun én flintbit, i omrota masser. I NØ har vi ikke noe negativt prøvestikk som avgrensning i Ø, men prøvestikket OD34 inneholdt kun en brent flintbit, og et vannrulla funn som evt. kan være naturflint. Om vi ser bort fra TGB65, får vi et funnområde på rundt 40x35 m (ca 1400 m2). Dette inkluderer imidlertid 7,5x40 m vei + veigrøft, slik at bevart funnareal må regnes som mindre (ca 1100 m2). Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Ute på den tidligere dyrka flata har alle stikkene et tynt lag gresstorv etterfulgt av et sandblanda matjordslag som varierer i tykkelse mellom 13 og 23 cm. En del funn kommer fra dette laget, men i SEF44 kommer den absolutte hovedvekten av funn fra det rødbrune sand- og gruslaget under matjorda. SEF45 er det eneste positive stikket der alle funn ble gjort i matjordslaget. Her kom vi ned på leire kun 20 cm under torvbunnen. Flere prøvestikk viser et grågrønt leirelag i bunnen, men stort sett dypere ned. TGB62 har en spesiell stratigrafi, med et fint, funntomt sandlag under det funnførende matjordslaget, etterfulgt av noe som ser ut som et gammelt torvlag, og deretter et funnførende sand- og gruslag. Det funntomme sandlaget, og det bevarte torvlaget, kan mest sannsynlig forklares med en mindre flom i det gamle elveleiet som stikket ligger tett opptil. Fin elvesand kan ha forseglet den gamle torvoverflata. Det kunne være svært interessant med en datering av de gamle torvmassene. SØ for lokaliteten, der bekken svinger, fikk vi laget en skikkelig profil i bekkeskråningen (Figur 6). Den viser en stratigrafi med ca 40 cm sandblanda matjord i toppen, ca 30 cm leire under, og et kraftig skjellag med en tykkelse på minst 40 cm i bunnen (det ble ikke gravd gjennom dette laget). Totalt ble ca 88 funn samlet inn fra lokaliteten (funnene fra TGB62, 63 og 65 gikk dessverre tapt før katalogisering. Det nøyaktige antallet er derfor litt usikkert). Foruten ett avslag i bergkrystall, er alle artefaktene av flint. Fra OD32 har vi en bit brent bein. Da denne ble funnet i toppen av matjordslaget, er det imidlertid uklart om den kan knyttes direkte til lokaliteten. Vi har ingen sikre redskaper. Ett avslag fra SEF44 har imidlertid antydning til flat retusj langs to rette kanter. Ett avslag og ett fragment har bruksspor. Av de katalogiserte funnene (65 funn) er kun ett patinert. 10 funn er vannrulla. Halvparten av disse er usikre som artefakter. Vannrulla funn finnes særlig i ytterkantene av lokaliteten. Foruten avslag, mikroavslag og ubestemte fragment/biter, har vi ett proksimalfragment av en mikroflekke, og en bipolar kjerne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 4, med sine 20 moh ved de nederste positive prøvestikkene, er den nest laveste lokaliteten vi har innen undersøkelsesområdet. Ut fra strandlinjekurven kan den tenkes å høre hjemme i tidligmesolitikum, mot slutten av denne perioden. Om vi ser for oss at det har gått en bekk/mindre elv både på S-siden av lokaliteten, og i Ø, der det går bekk i dag, har kanskje ikke behovet for umiddelbar nærhet til sjøen vært så stort. Funnmaterialet gir ingen klare indikasjoner på alder, men bipolar teknikk er vanligere på mellom- og seinmesolittiske lokaliteter enn på tidligmesolittiske, og det samme gjelder i enda større grad for regulære mikroflekker. På grunn av tapestransgresjonen, som starter nær begynnelsen av mellommesolitikum, vil avstanden til sjøen ha vært lengre i denne perioden enn i seinmesolitikum, der havnivået lå stabilt på 17-18 m over dagens havnivå i en periode på over tusen år. Det virker ikke urimelig å foreslå at Lok 4 hører hjemme i seinmesolitikum. Vurdering: Uten sammenligning lokaliteten innen undersøkelsesområdet med flest innsamlede funn. Funnene er i tillegg lite preget av mekanisk slitasje. Lokaliteten er delvis forstyrret/ødelagt, både av bilveien som skjærer den, og av pløying, men en overraskende stor andel funn ser ut til å ligge i bevarte/uforstyrrede lag. Lokalitetens utstrekning er blant de største innen området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi har regna 38 Prøvestikk med i avgrensinga av lokaliteten Av disse har 21 sikre funn. Av disse igjen, har 15 prøvestikk minst ett funn i en tilsynelatende ikke omrota kontekst (TGB14, 15, 17, 19, 20 og 79, SEF13, 14 og 15, OD2 og 49, RLB40, 41, 43 og 44). Også de fire maskingravde sjaktene på flata (Sjakt 11-14) kan regnes med i avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjaktene som kan knyttes til lokaliteten. På tross av mange positive prøvestikk, gir lokaliteten et diffust inntrykk. Kun ett prøvestikk, TGB 14, har så mye som 3 sikre funn (medregna funn i omrota lag). Det var et generelt problem ved undersøkelsen på minkfarmflata at svært få prøvestikk var 100% negative, mens ingen viste noen klar funnkonsentrasjon. Vi gikk inn med maskin på Ø-halvdelen av flata (funnområde 2, 6.3), for å se om vi kunne påvise strukturer eller bevarte lag som prøvestikkmetoden ikke evnet å avsløre, men uten hell. En mulig synlig struktur ble observert ute på kanten av flata, rett ovenfor det vi har definert som Lok 6. Det dreier seg om en litt ujevn, ca 6x4 m grop, med noe som ser ut som en voll i V og S, og en liten bergrygg i N (gropa og vollen er markert på plantegninga). Vi funderte på om det kunne være en form for tuft. Et prøvestikk (RLB41) ble tatt i den mulige vollen. Under torva var et 25 cm tykt lag med løs, humusblanda sand. Ingen funn ble gjort i dette laget. Under lå et mer kompakt og steinholdig sandlag. I dette laget (bøttelag 5) ble det gjort to sikre flintfunn, deriblant et sannsynlig flateretusjeringsavslag. Det kan med andre ord se ut til at det faktisk er en konstruert voll, men at denne er yngre enn steinalderlokaliteten. En markert, moderne grøft går gjennom vollen i retning NØ-SV, med helling mot SV. Vi endte opp med å tolke gropa med voll som moderne, og ser den i forbindelse med oppsamling/avledning av vann fra drenering av flata over. Dreneringsgrøfta/veita vi støtte på i prøvestikk OD46 kan se ut til å gå i retning av gropa. Ved en eventuell nærmere undersøkelse av lokalitet 5, bør dette likevel avklares med større sikkerhet. Utstrekning: Det vi har valgt å definere som del av lokaliteten ligger innen et område på ca 55x40 m (2200m2), i tillegg kommer den ca 40 m lange skråninga mot V, langs berget i N, der vi regner med at funnene har sin opprinnelse oppe på flata. Innen det 55x40 m store området har vi et 10-20 m bredt, tverrgående belte (ca 600 m2) der prøvestikkene enten er negative, eller har funn kun i pløyelaget. Det kan absolutt diskuteres om lokaliteten strekker seg over dette området, men ved en eventuell utgravning vil det vel uansett være naturlig å avdekke en større flate for å se på sammenhengen mellom de funnførende områdene på begge sider. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Det er stor variasjon i funnivå og stratigrafi innen lokalitetsområdet. Det går naturlig nok et skille mellom stikkene ute på den tidligere dyrka flata, med 10-25 cm matjord, og stikkene i skråninga, som stort sett har humusblanda sant under torva. I de fleste stikkene ute ved kanten kommer et mer stein- og grusblanda lag 10-12 cm videre ned. Farge varierer. I TGB14 var det en del kullbiter i dette laget, samt enkelte stein som kunne tenkes å være skjørbrente. I TGB15 støtte vi på store mengder ubrente fiskebein rett under/delvis i torva. Også i andre stikk i området ble det observert fiskebein høyt oppe. Det dreier seg trolig om matavfall fra den nedlagte minkfarmen. I SEF14, nær berget i N, og rett ved skråningen mot V, ble det gjort et mulig funn i matjorda, i bøttelag 1. Under matjorda kom et kompakt, vekselvis rødlig, brunt og gult, humusholdig sandlag, med enkelte striper av mørk brun humus. Laget var 25 cm dypt. Først i bunnen av dette dukket flere funn opp (bøttelag 5). Nederst i stikket var lys beige silt. Det er vanskelig å si hva slags prosesser/forstyrrelser som har frambrakt denne stratigrafien. Lengre Ø, stadig nær berget i N, ligger de to stikkene TGB78 og 79, der det ble påvist noe som må kunne kalles en form for kulturlag, i bunnen av matjordslaget. I TGB78 framstod dette sotblanda laget som litt usammenhengende, mulig omrota. I TGB79 dreide det seg om et klart sammenhengende, 6-8 cm tykt lag som hellet i samme retning som skråningen ned fra berget i N. I TGB78 ble sikre funn kun gjort i matjordslaget. I TGB79 ble ett flintavslag funnet i det mulige kulturlaget. Det er med andre ord ikke mulig å snakke om noen funnkonsentrasjon her heller. Det er mulig at det kan dreie seg om en form for tidlig dyrkningslag. I så fall ville det være spennende om det viste seg å være samtidig med steinaldersporene på lokaliteten. Funn: Lok 5 er den eneste av lokalitetene i undersøkelsesområdet der vi faktisk har rimelig klare tidsdiagnostiske funn. I matjordslaget i TGB76 ble det funnet et tangefragment av en skiferspiss med tilnærmet rombisk tverrsnitt og hengende agnorer. Sidekantene ser ut til å være parallelle. En fure er slipt inn langs lengderetningen på en side, litt på siden av midtlinja. Spissen hører trolig hjemme i mellomneolitikum. Om furen på den ene sida kan regnes som en form for dekor, har spissen et trekk som særlig forbindes med siste del av denne perioden (MNB, ca 4100-3800 BP / 2600-2300 BP). Fra to prøvestikk har vi videre sannsynlige flateretusjeringsavslag (TGB14 og RLB41), som trolig kan knyttes til aktivitet i seinneolitikum (3800-3500 BP / 2300 ¿ 1800 BC) eller eldre bronsealder. Fra SEF14 har vi et avslag med mulig borfunksjon. Det resterende funnmaterialet er avslag, biter og ubestemte fragmenter/biter. 16 av de 50 funna vi har tatt inn er usikre som artefakter. Noen er til og med rimelig sikre som naturflint. Vi har tatt inn alt, for å få en oversikt over hvor mye som finnes av denne typen flint i området. 13 av de sikre funna fra lokaliteten er vannrulla og/eller patinerte. Klart brent flint finnes kun i TGB15.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uten de tidsdiagnostiske funnene kunne lokaliteten, ut fra hoh, lett ha blitt plassert i tidligmesolitikum. Vi kan ikke utelukke at det finnes funn fra denne perioden på lokaliteten. Det ser imidlertid klart ut til at lokaliteten har en neolittisk fase. I overgangen mellomneolitikum/seinneolitikum lå strandlinja under 10 m høyere enn i dag. Fra lok 5 har det på denne tida vært et par hundre meter å gå til sjøen. Det er vel ikke avskrekkende langt, men trolig langt nok til at det må ha vært andre lokaliseringsfaktorer som har vært avgjørende for opphold på flata. Her kommer spørsmålet om tidlig jordbruk inn. Kanskje er den litt diffuse lok 5 spor etter neolittiske bønder? Vurdering: Lokaliteten skiller seg ut fra de andre i området på mange måter. Den har den klart største utstrekninga, men funntettheten er nærmest påfallende lav. Den er videre den eneste lokaliteten i området vi med sikkerhet kan si ikke har vært strandbundet (i det minste ikke gjennom alle bruksfaser). Det er svært vanskelig å vurdere lokalitetens potensial i forhold til en eventuell utgravning. Både den mulige synlige strukturen (¿tufta¿), og den mulige kulturlagsresten (TGB78 og 79), kan tenkes å by på overraskelser. Lokaliteten er imidlertid klart preget av å ligge i et delvis oppløyd område. Funnene er preget av mekanisk slitasje.
På tross av at Lok 6 ligger tett innpå Lok 5, virker det rimelig å se den som en avgrenset enhet. Det vil si at lokalitetene heller ikke trenger å være samtidige. Ut fra høyde over havet, kan Lok 6 tenkes å høre hjemme mot slutten av tidligmesolitikum. Høyden er omtrent den samme som for den sentrale delen av Lok 4, ca 100 m lengre S. Det er fristende å trekke paralleller mellom Lok 4 og Lok 6, om så bare fordi de begge har klare funnkonsentrasjoner, overvekt av funn som ikke er vannrulla eller patinerte, og innslag av andre slåtte råstoff enn flint (bergkrystall ble funnet på begge). Vi foreslo seinmesolitikum som en vel så sannsynlig datering for Lok 4 som sein tidligmesolitikum. Det samme kan godt gjelde for Lok 6. Vi kan imidlertid heller ikke utelukke en neolittisk datering. Vurdering: Lokaliteten har en god, naturlig avgrensning horisontalt. Utstrekningen er liten, og funnkonsentrasjonen klar. Den vertikale funnspredningen og stratigrafien i prøvestikkene tyder på liten grad av forstyrrelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 19 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 5 positive (OD14, 27 og 28, RLB33 og 49). De positive stikkene ligger rimelig godt samlet, men OD27, nær midten av funnområdet, har kun ett funn. De andre positive stikkene har 4-6 funn. Det er med andre ord ikke helt klart om det dreier seg om én klar, sammenhengende funnkonsentrasjon. Doble rader med negative prøvestikk mellom funnområdet og gårdsvei/sti i N og S gjør det rimelig klart at disse ikke har forstyrret lokaliteten. Utstrekning: Funnområdet ser ut til å strekke seg innen et område på ca 230 m2. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. OD14 og 27 har 10-15 cm tørr torv over sterkt humusblanda sand/jord. I de andre positive stikkene finnes et noe mindre humusholdig sandlag mellom torva og dette laget. Trolig er dette en form for utvaskingslag. I RLB33 og 49 er utvaskingslaget spettet med trekull. Undergrunnen er generelt lite steinete. I det negative stikket SEF52 finnes et markert 1-2 cm tykt kullag (blanda med sand) med 5 cm utvaskingslag både over og under. Rett under kullaget lå også en middels stor stein. Det er ikke umulig at vi kan ha en struktur (ildsted?) her. Også i OD28 fantes et tynt kullag, mellom det sterkt humusblanda laget/jordlaget og mer steril brun sand. I OD27 støtte vi på berg ca 25 cm under torva. Funn ble funnet fra bøttelag 1, t.o.m. bøttelag 4. I OD28 ble funn kun gjort i bøttelag 3 og 4, i RLB 33 ble de kun gjort i bøttelag 1 og 2. Funn: Foruten en bipolar kjerne i OD14 og en ubestemt kjerne i RLB33, består alle funn av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. To avslag/fragment fra RLB33 har mulig retusj eller bruksspor. Alle funn er av flint. 7 av totalt 17 sikre funn er patinerte. Ett funn fra OD14 er brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vi har ikke annet enn høyde over havet å gå på i forhold til dateringsforslag. Ut fra strandlinjekurven kan lokaliteten være så gammel som fra rundt 9300 BP, fra siste del av tidligmesolitikum. Seinere dateringer kan ikke utelukkes. Den (i hvert fall delvis) neolittiske lok 5 ligger på omtrent samme høyde, rett over bekken i N. Vurdering: Lokaliteten ser ikke ut til å være spesielt funnrik, men den ser ut til å være forholdsvis uforstyrret, med mulighet for bevarte strukturer. Funnene er delvis preget av mekanisk slitasje.
Datering og tolkning: Med sin hoh på ca 30 m ligger lok 8 på nivå med flere av Nummedals klassiske Fosnalokaliteter. Dateringen av steinalderlokaliteten kan gå tilbake til rundt 9500 BP. Det er imidlertid ikke nødvendigvis sånn at lokaliteten må ha vært strandbundet. Terrenget, med et trangt skar rett nedenfor, bekk/myr på en side, og ulendt skråning på den andre, gjør passasjen der stien går til en naturlig ¿flaskehals¿, der man kan tenke seg at det også må ha gått/går dyretråkk. Passasjen kan ha blitt benyttet i forbindelse med jakt på landdyr i lang tid etter at sjøen trakk seg tilbake fra området. Ut fra plassering og utstrekning virker det rimeligere å se lok 8 som en midlertidig aktivitetsplass, gjerne spesifikt knytta til jakt, enn en boplass der man har overnattet eller oppholdt seg i forbindelse med et spekter av ulike aktiviteter. Vurdering: Innslaget av mulig forhistorisk aktivitet fra yngre perioder enn steinalder er svært interessant, i og med at både jern- og middelalder er dårlig representert blant de kjente forhistoriske sporene på Nordlandet (4.2).
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Da vi begynte prøvestikkinga på flata, viste seg raskt at den var mindre egnet som boflate enn førsteinntrykket tilsa. Mange steder finnes ingen løsmasser mellom torv og berg. Andre steder er det kraftig vanninnsig i prøvestikkene. Det var rett og slett vanskelig å finne egnede steder å sette spaden i jorda. Funn ble imidlertid gjort i prøvestikkene SEF33 og SEF34, med ca 10 m avstand. Forsøk på avgrensing av dette funnområdet ga ett positivt prøvestikk V for SEF33 (OD71), men også et negativt stikk mellom SEF33 og SEF34. Prøvestikking videre N på flata ga ett positivt prøvestikk til (SEF63, lok 9B), ca 25 m unna SEF34. Både SEF34 og SEF63 er omringet av negative prøvestikk. De har ett funn hver. SEF34 og OD71 har begge to funn. I funnlista har vi tatt med SEF67 (4 m unna SEF63), og TGB43, på en høyere flate/terrasse Ø for Lok 9. Trolig dreier det seg kun om naturflint i begge disse stikkene. Utstrekning: Ut fra prøvestikkundersøkelsen er det svært vanskelig å avgjøre om det dreier seg om ett større funnområde med svært lav funntetthet, eller små, uavhengige konsentrasjoner. Flatas utstrekning er på rund 50x40m (2000 m2), og rommer 16 negative prøvestikk. De to positive prøvestikkene SEF33 og OD71, med 6 m mellomrom, ligger snarere i skråningen ned mot lok 8 enn oppe på selve flata. Stratigrafi: Undergrunnen er stedvis langt mer steinete på flata med lok 9 og 9B enn på lok 8 nedenfor. SEF33 og SEF63 hadde svære steiner med grå/gråbrun sand imellom. I SEF34 var det berg ca 10 cm under torvbunnen. Torvtykkelsen varierer fra ca 15 cm (SEF34) til 40 cm (SEF63). OD71 var mindre steinete enn de andre positive stikkene. Det er det eneste av de positive stikkene der det ble gravd mer enn to bøttelag. Funnene her ble gjort i bøttelag 2. Funn: Alle funn er av flint. Det dreier seg om avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Mikroavslaget i SEF33 ser ut til å være i en god flintkvalitet, og minner om et flateretusjeringsavslag. Ett enslig avslag av denne typen er imidlertid for lite til at vi tillater oss å trekke noen klare konklusjoner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Om flata har ligget ved sjøkanten da den var i bruk, kan steinaldersporene være fra oppimot 9750 BP. Alternativt kan flata ha vært i bruk som utkikkspunkt i seinere perioder. Med noe mindre trær ville det være svært god sikt fra flata mot daldragene i N og S, samt den større dalen i V (der Omsaveien går). Kanskje kan lok 8 og 9 ses i sammenheng, som spor etter ulike deler av en eller flere jaktekspedisjoner i området? Vurdering: Ut fra funntetthet er det ikke mye som skiller lok 9/9B fra det vi har omtalt som ¿funnområder¿ snarere enn lokaliteter (6.3). Grunnen til at vi gir dette området en litt annen status, er først og fremst at det ser ut til å være uforstyrret av seinere tids aktivitet, og at plasseringen i landskapet tross alt er rimelig ¿klassisk¿ i forhold til det vi kjenner til av steinalderens bosetningsmønstre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Seks prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er to positive (OD13 og 57). De to stikkene ligger med ca 4 m mellomrom, begge mellom stien og myrkanten i S. Stikkene har to rimelig sikre funn hver. Et tredje stikk, OD58, har én vannrulla flintbit som vi tolker som naturflint Utstrekning: Funnområdet ser ut til å være mindre enn 50 m2. Stratigrafi: OD13 har en litt gradvis overgang fra ren humus, via sandblanda humus, til humusblanda sand. Til sammen kommer disse lagene opp i en tykkelse på 30 cm. De to nedre ble såldet, men var uten funn. Under den humusblanda sanda kom grågrønn, tilsynelatende steril sand. Funnene ble gjort i dette laget, i øvre del av bøttelag 4. Det negative stikket OD59, SV for OD13, hadde podsol-profil, med forholdsvis tynn torv, mens stikkene Ø for OD13 hadde tykk myrtorv (opp mot 45 cm i OD58, 25 cm i OD57). Funnene i OD57 ble gjort i bøttelag 1 og øvre del av bøttelag 2. Funn: Fra de positive prøvestikkene har vi totalt to avslag, to mikroavslag og ett funn som enten er en vannrulla, ubestemt kjerne, eller naturflint. Det ene mikroavslaget i OD13 var brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Lokaliteten ligger nesten på høyde med lok 9, og kan, i likhet med denne, være fra første halvdel av tidligmesolitikum. I likhet med lok 8 og 9 kan den imidlertid også tenkes å være spor etter jaktekspedisjoner i området i seinere perioder. Vurdering: Lokaliteten ser ut til å være blant de minste vi har påvist i området, både i forhold til utstrekning og funnmengder. Vi kan tenke oss at det kan finnes en rekke tilsvarende, eller enda mindre, lokaliteter i området som vi ikke har klart å fange opp. Sånn sett vil en undersøkelse kunne være med å fylle ut et bilde av fortidsaktivitet som normalt blir skjevt, i og med et uunngåelig fokus på større lokaliteter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi presenterer lok 11 og 12 sammen, fordi det ut fra topografi virker rimelig å se dem i sammenheng. Prøvestikkundersøkelsen i området peker imidlertid mot at det dreier seg om atskilte funnområder. Totalt kan vi regne 35 prøvestikk med i avgrensinga av de to lokalitetene. Fem negative prøvestikk ligger i området mellom dem. Her ligger i tillegg en rund liten bergknatt, så et visst topografisk skille kan også sies å være tilstede. Sju positive prøvestikke er regnet med til lok 11 (SEF53, 56 og 58, TGB85, 86 og 90, RLB65). Også innen lok 11 er det litt uklart om vi har med ett sammenhengende funnområde å gjøre. Det negative stikket RLB88 ser ut til å bryte sammenhengen mellom de positive stikkene på den myrlendte flata i S, og stikkene på den mer skjermede og tørre delen av flata i N. Om vi i tillegg tar i betraktning at RLB65 og TGB86 kun har usikre artefakter, og at SEF58 og TGB90 bare har ett funn hver, ender vi opp med en liten konsentrasjon med tyngdepunkt N for den runde bergknatten mellom lok 11 og 12 (SEF53: 4 sikre og 6 mulige funn. SEF56: 8 sikre og ett mulig funn), og en mulig konsentrasjon med tyngdepunkt nær det litt enslige stikket TGB85 (3 sikre og ett mulig funn) i S-enden av lokaliteten, ca 35 m unna. Det er imidlertid verdt å merke seg at det på den myrlendte flata N for TGB85 finnes et ganske stort område der det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å prøvestikke med spade, pga. tykk, våt torv. Det kan tenkes å være funn også i dette området. Seks positive prøvestikk er regnet med til lok 12. Fire av stikkene ligger mindre enn 3 m fra myrkanten. De ligger med forholdsvis jevn avstand innen et belte med lengde ca 35 m. De to siste ligger hhv. 8 og 10 m unna myra, i den slake skråninga opp mot flere små bergrygger i SØ. Ingen av prøvestikkene på lok 12 har mer enn 2 sikre funn. Utstrekning: Ser vi lok 11 og 12 i sammenheng, ligger alle positive prøvestikk innen et område på ca 1500m2. Om lokalitetene hører hjemme i første del av tidligmesolitikum, slik beliggenhet og høyde indikerer, er det vel så sannsynlig at de sporene vi finner er etter mange korte enkeltopphold, som at det dreier seg om én ekstensivt brukt lokalitet. Det kan godt være snakk om enda flere avgrensede konsentrasjoner enn vår prøvestikkundersøkelse antyder. Det mest naturlige utgangspunktet i forhold til en eventuell undersøkelse/utgravning vil vel likevel være å se området med lok 11 og 12 som én enhet. Stratigrafi: SEF53 og 56, N på lok 11, har en god del vitra stein og grus i grovt sandlag rett under/dels i torva. Grov brun sand, mer eller mindre steinholdig, er funnførende lag for de fleste stikkene på lokaliteten. I TGB86 og 90 finnes et tynt kullblanda lag i bunnen av torva, før den grove sanda. I TGB90 kommer torvtykkelsen opp i 50 cm. Ellers på lok 11 ligger torvtykkelsen mellom 10 og 20 cm. Funn finnes t.o.m. bøttelag 3. I SEF56 ble det første funnet gjort helt oppe i torvbunnen. RLB65 skiller seg ut stratigrafisk på lok 11 ved å ha noe som minner om en podsol-profil, med et sterkt kull- og humusblanda grått lag med sand/silt over oransjebrun sand. Det samme grå kull- og humusblanda sand-/siltlaget ser ut til å finnes i RLB74, 76 og 78 på lok 12. RLB78 har en litt spesiell stratigrafi, med funn først i 3. bøttelag, der det også fantes en tynn kullinse (ca 20 cm under torvbunnen). De andre positive stikkene på lok 12 har sikre funn kun i bøttelag 1 og 2. OD61 og 62 har omtrent samme stratigrafi som TGB86 og TGB90 på lok 11. Torvtykkelsen på lok 12 ligger mellom 10 og 25 cm. I hele området er torva rimelig kompakt (myrtorv), stedvis med innslag av sand/silt mot bunnen. Funn: 23 av 28 innsamla funn fra lok 11 er vannrulla og /eller patinerte. 10 må regnes som usikre funn. Funnene er stort sett avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Det mest påfallende funnet fra lokaliteten er et stort, sterkt patinert flintstykke (største mål 6,3 cm), som kan være en form for kjerne (fra torvbunnen i SEF56). På lok 12 er samtlige 13 innsamla funn patinerte og/eller vannrulla. 5 funn må regnes som usikre. I RLB74 fantes et fragment av en mikroflekke. Ellers er alle funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 11 og 12 er de høyestliggende lokalitetene vi har innen undersøkelsesområdet. De kan faktisk tenkes å være blant de aller eldste lokalitetene vi har i landet, forutsatt at de har vært strandbundne. Det svært sterke innslaget av vannrulla og patinert flint kan kanskje tyde på at lokalitetene har ligget helt i strandsonen. Rundt 10 000 BP har strandlinja i området ligget på ca 42,5 m. Det er minst 1 m lavere enn de lavestliggende funnene vi har fra området. Lokalitetene kan ha vært i bruk allerede på denne tida. Vurdering: Lokalitetenes klassiske plassering, kombinert med potensialet for høy alder, gjør at vi har høye forventninger til en eventuell undersøkelse, til tross for lav funntetthet, og en betydelig grad av mekanisk slitasje på funnene.