Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi presenterer lok 11 og 12 sammen, fordi det ut fra topografi virker rimelig å se dem i sammenheng. Prøvestikkundersøkelsen i området peker imidlertid mot at det dreier seg om atskilte funnområder. Totalt kan vi regne 35 prøvestikk med i avgrensinga av de to lokalitetene. Fem negative prøvestikk ligger i området mellom dem. Her ligger i tillegg en rund liten bergknatt, så et visst topografisk skille kan også sies å være tilstede. Sju positive prøvestikk er regnet med til lok 11 (SEF53, 56 og 58, TGB85, 86 og 90, RLB65). Også innen lok 11 er det litt uklart om vi har med ett sammenhengende funnområde å gjøre. Det negative stikket RLB88 ser ut til å bryte sammenhengen mellom de positive stikkene på den myrlendte flata i S, og stikkene på den mer skjermede og tørre delen av flata i N. Om vi i tillegg tar i betraktning at RLB65 og TGB86 kun har usikre artefakter, og at SEF58 og TGB90 bare har ett funn hver, ender vi opp med en liten konsentrasjon med tyngdepunkt N for den runde bergknatten mellom lok 11 og 12 (SEF53: 4 sikre og 6 mulige funn. SEF56: 8 sikre og ett mulig funn), og en mulig konsentrasjon med tyngdepunkt nær det litt enslige stikket TGB85 (3 sikre og ett mulig funn) i S-enden av lokaliteten, ca 35 m unna. Det er imidlertid verdt å merke seg at det på den myrlendte flata N for TGB85 finnes et ganske stort område der det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å prøvestikke med spade, pga. tykk, våt torv. Det kan tenkes å være funn også i dette området. Seks positive prøvestikk er regnet med til lok 12. Fire av stikkene ligger mindre enn 3 m fra myrkanten. De ligger med forholdsvis jevn avstand innen et belte med lengde ca 35 m. De to siste ligger hhv. 8 og 10 m unna myra, i den slake skråninga opp mot flere små bergrygger i SØ. Ingen av prøvestikkene på lok 12 har mer enn 2 sikre funn. Utstrekning: Ser vi lok 11 og 12 i sammenheng, ligger alle positive prøvestikk innen et område på ca 1500m2. Om lokalitetene hører hjemme i første del av tidligmesolitikum, slik beliggenhet og høyde indikerer, er det vel så sannsynlig at de sporene vi finner er etter mange korte enkeltopphold, som at det dreier seg om én ekstensivt brukt lokalitet. Det kan godt være snakk om enda flere avgrensede konsentrasjoner enn vår prøvestikkundersøkelse antyder. Det mest naturlige utgangspunktet i forhold til en eventuell undersøkelse/utgravning vil vel likevel være å se området med lok 11 og 12 som én enhet. Stratigrafi: SEF53 og 56, N på lok 11, har en god del vitra stein og grus i grovt sandlag rett under/dels i torva. Grov brun sand, mer eller mindre steinholdig, er funnførende lag for de fleste stikkene på lokaliteten. I TGB86 og 90 finnes et tynt kullblanda lag i bunnen av torva, før den grove sanda. I TGB90 kommer torvtykkelsen opp i 50 cm. Ellers på lok 11 ligger torvtykkelsen mellom 10 og 20 cm. Funn finnes t.o.m. bøttelag 3. I SEF56 ble det første funnet gjort helt oppe i torvbunnen. RLB65 skiller seg ut stratigrafisk på lok 11 ved å ha noe som minner om en podsol-profil, med et sterkt kull- og humusblanda grått lag med sand/silt over oransjebrun sand. Det samme grå kull- og humusblanda sand-/siltlaget ser ut til å finnes i RLB74, 76 og 78 på lok 12. RLB78 har en litt spesiell stratigrafi, med funn først i 3. bøttelag, der det også fantes en tynn kullinse (ca 20 cm under torvbunnen). De andre positive stikkene på lok 12 har sikre funn kun i bøttelag 1 og 2. OD61 og 62 har omtrent samme stratigrafi som TGB86 og TGB90 på lok 11. Torvtykkelsen på lok 12 ligger mellom 10 og 25 cm. I hele området er torva rimelig kompakt (myrtorv), stedvis med innslag av sand/silt mot bunnen. Funn: 23 av 28 innsamla funn fra lok 11 er vannrulla og /eller patinerte. 10 må regnes som usikre funn. Funnene er stort sett avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Det mest påfallende funnet fra lokaliteten er et stort, sterkt patinert flintstykke (største mål 6,3 cm), som kan være en form for kjerne (fra torvbunnen i SEF56). På lok 12 er samtlige 13 innsamla funn patinerte og/eller vannrulla. 5 funn må regnes som usikre. I RLB74 fantes et fragment av en mikroflekke. Ellers er alle funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Lok 11 og 12 er de høyestliggende lokalitetene vi har innen undersøkelsesområdet. De kan faktisk tenkes å være blant de aller eldste lokalitetene vi har i landet, forutsatt at de har vært strandbundne. Det svært sterke innslaget av vannrulla og patinert flint kan kanskje tyde på at lokalitetene har ligget helt i strandsonen. Rundt 10 000 BP har strandlinja i området ligget på ca 42,5 m. Det er minst 1 m lavere enn de lavestliggende funnene vi har fra området. Lokalitetene kan ha vært i bruk allerede på denne tida. Vurdering: Lokalitetenes klassiske plassering, kombinert med potensialet for høy alder, gjør at vi har høye forventninger til en eventuell undersøkelse, til tross for lav funntetthet, og en betydelig grad av mekanisk slitasje på funnene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: To negative prøvestikk ligger i området mellom lokalitetene/ funnkonsentrasjonene. I tillegg til disse, er åtte prøvestikk med i avgrensinga av lok 13. Av disse er fem prøvestikk positive (SEF24 og 26, OD10 og 74, RLB88). På lok 14 er til sammen ni prøvestikk med i avgrensinga. Av disse er fem prøvestikk positive (TGB31 og 32, SEF28, RLB90 og 91). I tillegg til de to negative stikkene mellom lokalitetene, har SEF26 og RLB88, lengst Ø på lok 13, kun ett funn hver. SEF28, lengst V på lok 14, har to sikre funn (tre usikre). TGB31, videre mot Ø, har kun usikre funn (4 stk.). Hele midtområdet, som i utgangspunktet ser ut som en utmerket lokalitetsflate, ga med andre ord svært sparsomme spor etter steinalderaktivitet. Konsentrasjonen på lok 13 ser ut til å ligge på den lille flata i toppen av skaret, der stikkene SEF24 (4 funn), OD74 (2 sikre, 4 usikre funn) og OD10 (5 funn) ligger. Nær berget S for disse stikkene ligger også det negative stikket SEF25. På lok 14 representerer TGB32 alene den klareste konsentrasjonen (11 funn). Utstrekning: Sett i sammenheng ligger lok 13 og 14 innen et langstrakt, topografisk godt avgrenset område på ca 850 m2. På tross av manglende funn i midtre/nedre del av dette området, vil det ved en eventuell videre undersøkelse/utgravning være urimelig ikke å se de to lokalitetene i sammenheng, eller å avskrive midtområdet uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: I toppen av skaret på lok 13 er undergrunnen under torva steinete. Sanden mellom steinene er rødbrun i de tørre områdene. Det negative stikket SEF25 har myrtorv og vanninnsig. Nedover skråningen mot gårdsveien er det markert mindre steinete. Den løst sammensatte rødlige sanda her er humusblanda, og har også en del trekull. Til å være et område klart utafor tidligere dyrka mark, med typisk skogbunn, er det overraskende mye meitemark i massene. I RLB88 er det berg 15-25 cm under torvbunnen. Ellers støtte vi ikke på berg i prøvestikkene på lok 13. På lok 14, derimot, kommer berg i bunnen av både TGB32, 33, RLB90og 91. I det negative TGB33 kommer berget delvis opp i torvbunnen. Ellers er det stort sett 20-25 cm løsmasser imellom. I TGB32 var undergrunnen steinete, som i den øvre delen av lok 13. Funnene i området ble stort sett gjort i bøttelag 1 og 2. I SEF28 og RLB90 fantes kullkonsentrasjonene et stykke ned i sandmassene. For SEF28 sin del er dette tolket som rester av en brent rot. Funn: 13 av 18 innsamla funn fra lok 13 er vannrulla og /eller patinerte. 5 må regnes som usikre artefakter. Funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. På lok 14 er 12 av 22 funn vannrulla og / eller patinerte. Sju må regnes som usikre artefakter. I det mest funnrike prøvestikket, TGB32, er ingen av funnene vannrulla, og bare to av 11 funn er patinerte. Blant funnene i TGB32 er en (ikke helt regulær) mikroflekke. Ellers er ale funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragment/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Samtlige funn i de to lavestliggende prøvestikkene i området, SEF28 og TGB31, er vannrulla. Det er dermed ikke urimelig å anta at disse kan ha ligget helt nede i strandkanten da lokaliteten var i bruk. Det virker ikke rimelig at det skal ha vært mye gjennomstrømming av ferskvann akkurat her i perioder etter at strandlinja krøp nedover. Ut fra denne antagelsen er det mulig å plassere lokalitetene et sted i første halvdel av tidligmesolitikum, rundt 9750 BP. Vurdering: I likhet med lokalitet 11 og 12, er det først og fremst beliggenhet som gjør at vi vurderer lokalitet 13 og 14 som lovende i forhold til en eventuell videre undersøkelse.
Rund haug. Uklart markert. Sandholdig. Sterkt redusert ved gravning. Gjengrodd sjakt gjennom midten? Meget uregelmessig overflate. Bevokst med lyng og løvkratt. D 7m, h 0,4m. Tillegg 1985: Etterkontroll ved K. Habostad november 1984: I NV-kant en høyspentmast. To barduner festet i fjell i haugens midtparti.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: To negative prøvestikk ligger i området mellom lokalitetene/ funnkonsentrasjonene. I tillegg til disse, er åtte prøvestikk med i avgrensinga av lok 13. Av disse er fem prøvestikk positive (SEF24 og 26, OD10 og 74, RLB88). På lok 14 er til sammen ni prøvestikk med i avgrensinga. Av disse er fem prøvestikk positive (TGB31 og 32, SEF28, RLB90 og 91). I tillegg til de to negative stikkene mellom lokalitetene, har SEF26 og RLB88, lengst Ø på lok 13, kun ett funn hver. SEF28, lengst V på lok 14, har to sikre funn (tre usikre). TGB31, videre mot Ø, har kun usikre funn (4 stk.). Hele midtområdet, som i utgangspunktet ser ut som en utmerket lokalitetsflate, ga med andre ord svært sparsomme spor etter steinalderaktivitet. Konsentrasjonen på lok 13 ser ut til å ligge på den lille flata i toppen av skaret, der stikkene SEF24 (4 funn), OD74 (2 sikre, 4 usikre funn) og OD10 (5 funn) ligger. Nær berget S for disse stikkene ligger også det negative stikket SEF25. På lok 14 representerer TGB32 alene den klareste konsentrasjonen (11 funn). Utstrekning: Sett i sammenheng ligger lok 13 og 14 innen et langstrakt, topografisk godt avgrenset område på ca 850 m2. På tross av manglende funn i midtre/nedre del av dette området, vil det ved en eventuell videre undersøkelse/utgravning være urimelig ikke å se de to lokalitetene i sammenheng, eller å avskrive midtområdet uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: I toppen av skaret på lok 13 er undergrunnen under torva steinete. Sanden mellom steinene er rødbrun i de tørre områdene. Det negative stikket SEF25 har myrtorv og vanninnsig. Nedover skråningen mot gårdsveien er det markert mindre steinete. Den løst sammensatte rødlige sanda her er humusblanda, og har også en del trekull. Til å være et område klart utafor tidligere dyrka mark, med typisk skogbunn, er det overraskende mye meitemark i massene. I RLB88 er det berg 15-25 cm under torvbunnen. Ellers støtte vi ikke på berg i prøvestikkene på lok 13. På lok 14, derimot, kommer berg i bunnen av både TGB32, 33, RLB90og 91. I det negative TGB33 kommer berget delvis opp i torvbunnen. Ellers er det stort sett 20-25 cm løsmasser imellom. I TGB32 var undergrunnen steinete, som i den øvre delen av lok 13. Funnene i området ble stort sett gjort i bøttelag 1 og 2. I SEF28 og RLB90 fantes kullkonsentrasjonene et stykke ned i sandmassene. For SEF28 sin del er dette tolket som rester av en brent rot. Funn: 13 av 18 innsamla funn fra lok 13 er vannrulla og /eller patinerte. 5 må regnes som usikre artefakter. Funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. På lok 14 er 12 av 22 funn vannrulla og / eller patinerte. Sju må regnes som usikre artefakter. I det mest funnrike prøvestikket, TGB32, er ingen av funnene vannrulla, og bare to av 11 funn er patinerte. Blant funnene i TGB32 er en (ikke helt regulær) mikroflekke. Ellers er ale funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragment/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Samtlige funn i de to lavestliggende prøvestikkene i området, SEF28 og TGB31, er vannrulla. Det er dermed ikke urimelig å anta at disse kan ha ligget helt nede i strandkanten da lokaliteten var i bruk. Det virker ikke rimelig at det skal ha vært mye gjennomstrømming av ferskvann akkurat her i perioder etter at strandlinja krøp nedover. Ut fra denne antagelsen er det mulig å plassere lokalitetene et sted i første halvdel av tidligmesolitikum, rundt 9750 BP. Vurdering: I likhet med lokalitet 11 og 12, er det først og fremst beliggenhet som gjør at vi vurderer lokalitet 13 og 14 som lovende i forhold til en eventuell videre undersøkelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Seks prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten . To prøvestikk er positive (TGB36 og OD75). De to positive stikkene ligger med ca 10 m mellomrom på to små flater som nesten er avgrenset fra hverandre av en smal bergrygg. To funn ble gjort i TGB36, og ett i OD75. OD75 ligger under 2 m fra den bratte skråninga ned mot bekken i V, Det kan naturligvis tenkes at deler av lokaliteten kan ha rast ut. Vi gjorde ingen undersøkelser i selve skråninga. Mellom skråninga og TGB36 ligger det negative stikket SEF69. Utstrekning: Topografi og prøvestikking tilsier en lokalitet med utstrekning et sted mellom 50 og 80 m2. Stratigrafi: TGB36 har ca 20 cm torv/humus over et fint sandlag med mye stein, 7-8 cm tykt. I bunnen var kompakt grågrønn silt/leire. Funn ble gjort både i humuslaget, og i det steinete laget med fin sand. Det negative SEF69, 4 m unna, hadde en annan stratigrafi, med fin, mørk brun, humusblanda sand uten stein under torva, etterfulgt av lys, rødlig fin sand, med gradvis mer stein mot bunnen. I OD75 var det et 30 cm tykt lag med fin grå sand, over mørk brun, kompakt sand. Funnet ble gjort øverst i det grå sandlaget. Det markerte steininnslaget i toppen av TGB36 skiller seg ut fra det vi ser i de andre stikkene i området, noe som gjør det naturlig å spørre om det kan ha tilknytning til en struktur. Det ble ikke observert trekull mellom steinene. Funn: Den totale mengden innsamlede funn fra lokaliteten består av to avslag og ett mikroavslag av flint. Begge avslag har cortex. Ingen er vannrulla eller patinerte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Lokalitetens høyde ligger nær tapes maks (ca 18 m), som ble nådd i første del av seinmesolitikum, rundt 8000BP. Det finnes en mulighet for at lokaliteten kan være fra før transgresjonen, rundt 9100 BP, men det er vel så sannsynlig at den er fra seinmesolitikum, eller evt. enda seinere perioder. Uansett ser det ut til å dreie seg om en rimelig kortvarig brukt aktivitetsplass, mest sannsynlig etter ett enkelt opphold. Vurdering: Lokaliteten er klart blant de minste vi har påvist i området. Den klare topografiske avgrensningen gjør den egnet til en totalundersøkelse. Funnene ser ikke ut til å være preget av mekanisk slitasje.
Det dukket opp til sammen seks flintfunn fordelt på fire prøvestikk. Kun to funn kan betegnes som sikre (fra SEF8, lengst S, og RLB15, nær N-enden av sjakt 5).Videre prøvestikking i området, særlig intensiv mellom lok 7 og de to positive stikkene nærmest driftsbygningen (RLB15 og OD15), ga ingen flere funn. Funnområdet kan tenkes å ha tilknytning til lok 7, på tross av de mange negative prøvestikkene imellom.
Hele ni positive prøvestikk ligger innen dette området. Til sammen er 32 flintfunn samla inn, hvorav 28 vannrulla og/eller patinerte. Den absolutte hoveddelen av funna kommer fra omrota lag/pløyelag. Innimellom de positive prøvestikkene, finnes 3-4 negative stikk. Grensa vi har trukket mellom funnområde 2 og lok 5 kan absolutt diskuteres. Deler av det vi regner som lok 5, framstår bare marginalt mer avgrensa/mindre omrota. Kanskje er det vel så naturlig å se hele minkfarmflata i sammenheng. Noe av grunnen til at vi har skilt ut funnområde 2, er at vi valgte å grave sjaktene 11-14 gjennom denne delen av flata (3.2, 6.1), i et forsøk på å se om en annen metode enn manuell prøvestikking ville kunne hjelpe oss til en klarere forståelse av de diffuse steinaldersporene i området. I og med at vi ikke fikk positive resultater fra noen av sjaktene (med unntak av flintkjernen som ble funnet i pløyelaget til sjakt 13, se funnlista), kan vi med rimelig stor grad av sikkerhet si at funnpotensialet ved en eventuell utgravning er lavt. Når det gjelder V-delen av flata (lok 5), har vi flere prøvestikk med funn i tilsynelatende uforstyrrede kontekster, og vi vurderer funnpotensialet som noe høyere, både i forhold til gjenstander, og eventuelle strukturer.
Kullgrop, ligger ca. 10 m Ø for hulveien/stien, kullgropa har voller og er tydelig i terrenget. Ytre diameter er 3,5 m, indre diameter 2 m, dybde 0,7 m. Det ble funnet kull ved stikking med jordbor.