Røys nr 34 ligger litt vest for nr 33, og i samme avstand fra sjøen. Den måler 18m i tverrmål og er noe uregelmessig rund. Karakteristisk for haugen er at den syntes å være oppbygget med stor omhu. Dette var mest iøyenfallende på nordsiden hvor kantene antar en murlignende form. Røysen er overvokst med busker og trær og tildels gress. Store deler av røysen var utkastet. Røysen hadde et gravkammer midt på med lengderetning Ø-V. Dimensjonene på dette gravkammer er: lengde 2m, bredde 0,7m, dybde 0,3m. Røysen syntes også å ha et gravkammer i det N-Ø hjørne og et i det N-V hjørne. Dimensjonene på disse var umulig å fastslå (Parelius, 1967). (JFR. Bendixen som også nevner de 3 gravkamrene, likeså Ziegler). Røys nr 34 ligger 46m SV for røys nr 33 i overgangen flate/ skråning ned mot sjøen. Røysa har en noe uregelmessig form som sannsynligvis skyldes inngrep i forbindelse med massetak/dyrking. Røysa måler 20m Ø-V og 17m N-S. Røysa er helt avflatet i toppen, der høgden varierte mye. Største målte høgde var 1,5m, mens den ellers var omkring og i underkant av 1m høg. Inntrykket av røysa er at det som ligger tilbake kun utgjør bunnlaget med overflaten av hellekamrene i dagen. Ved min befaring kunne jeg konstatere 3 hellekamre, men det er etter mitt skjønn langt flere hellekamre her. Imidlertid er det problematisk å si noe sikkert om det før en nærmere undersøkelse er foretatt fordi røysa er bygget av heller som ligger spredt utover ved rotvelt (nyttårsorkanen 92), massetak og gravplyndring. Partier av overflaten av røysa var også bevokst av mose, med et virvar av nedblåste trær og stående lauvskog. Hellekammeret lengst i sør var godt bevart og stod åpent. Hellekammeret er orientert Ø-V, 2,4m langt og 60-80cm bredt. Langsidene er hver bygget av en kantstående helle, det samme gjelder kortsidene. Hellekammerets dybde er 70cm, der det ser ut til at bunnen kan utgjøre opprinnelig undergrunn, dvs. at kammeret ikke er nedskåret i bakken, men fundamentert mot steinene som utgjør røysa. I nordre kant av røysa er et hellekammer synlig fra siden. Dekkhellene kan ligge intakt, selv om de har rast noe inn. Det er et hulrom under dekkhellene (det virker som hellegraven er plyndret kan være plyndret fra siden). En av dekkhellene til dette kammeret er 1,5m lang. Lengden på hellekammeret ser ut til å være større enn ca 2m. Lengst i vest synes deler av to parallelle kantstående heller blandt/under omrotede liggende heller. Retningen på synlige deler av sidehellene var NV-SØ. Dette hellekammeret kan være godt bevart. Lengst V i røysa var kanten ikke rasert og her er et stykke av en pen tørrmur synlig. Røysa virker, i forhold til andre røyser jeg har sett, svært spesiell. Det gjelder de 3 påviste hellekammerene (ved en nærmere undersøkelse vil en sannsynligvis kunne påvise flere hellekammere under liggende omrotede heller). Mitt inntrykk ved befaringen er at det kan ligge tett med hellekammere i røysbunnen anlagt over bakkenivå med røysstein som fundament for hellene. Dernest ser det helt klart ut til at røysa opprinnelig er oppført som en pen tørrmur. Den skiller seg klart fra de typiske kystrøysene bygget av rullestein og jeg kan ikke vise til noen parallell. Røysa bør dokumenteres grundigere (Narmo, 1993).
Ca 10m vest for nr 34 ligger en avlang haug, som kan være en gravhaug. Den er ca 11m lang og 4m bred, og ligger ca 20m opp fra sjøen. Den er delvis utkastet (Parelius, 1967). Langrøys, der det har skjedd vesentlige inngrep som gjorde sikker bestemmelse som gravrøys i seg selv vanskelig. ( i det samme området ligger en god del utkastet stein - rydningsstein /utkastede gravrøyser ved dyrking?). Imidlertid er røys nr 35 sannsynligvis samme langrøys som ble vurdert som gravrøys i et håndskrevet notat i top.ark. etter en befaring høsten 1925. Langrøysa ble da beskrevet som 17m lang (Narmo, 1993).
Røys nr 36 ligger ca 150m fra sjøen. Den måler 10 x 8m. Den var meget rasert og overgrodd med einer og lyng, men i gropene der den var utkastet var det mye stein helt oppe i dagen. Det så ut som det muligens kunne ha vært et gravkammer der (Parelius, 1967). Røys nr 36 ligger på et lavt høgdedrag omtrent midt på lyngheisletta mellom fjellfoten og sjøen, 94m S (200 grader) for nyreg 1. Røysa måler 12,7m N - S og 12,6m Ø-V. Den er 1,6m høg og bygget av rullestein med mål omkring 30-50cm. Rullestein ligger åpent i dagen i søndre halvdel av røysa, eller er den bevokst med lyng, einer og små rognetrær. Røysa ser relativit urørt ut bortsett fra et større utkastet område i vestre kant. Dette måler 1,6m N-S og 1,1m Ø-V. I toppen er det fire små søkk/ utkastinger, der den største måler 60 x 60cm (Narmo, 1993).
Røys nr 37 ligger N for nr 38, ca 70m fra sjøen. Den er nesten sirkelrund med en diameter på 8m og ca 2m høy. Utkastet og delvis overvokst med lyng og einer (Parelius, 1967). Røys nr 37 ligger på et høgdedrag nærmest sjøen, 56 m S (174 grader) for røys nr 36. Den er overvokst av lyng, noe einer med en liten rogn i østre kant. Røysa måler 9,7m N-S og 11,6m Ø-V, der høgden varierer mellom 0,9-1,5m. Den er bygget av kantet rullestein med mål 25-40cm. Det er to utkastede krater i røysa. Det mot kanten i Ø måler 2 x 2 m, 1,1m dypt. Mot kanten i V er det et mer diffust avgrenset krater 2,0m N - S X 1,5m, ca 1,0m dypt (Narmo, 1993).
Røys nr 38 ligger 5m nedenfor nr 37, ca 62 m fra sjøen. Den er sirkelrund med en diameter på 6m. Den er utkastet og delvis overgrodd med lyng og gress (Parelius, 1967). Røys nr 38 ligger på samme høgdedrag som røys nr 37, 5 meter sør for denne. Røysa er dekket av lyng/mose. Røysa måler 7,7 m N-S og 8,0m Ø-V og er 1,4m høg. Røysa er bygget av rullestein omkring 40cm. Den virker relativt urørt bortsett fra to små søkk i toppen (vegetasjonen gjode det vanskelig å definere sikkert om dette skyldtes utkast) (Narmo, 1993).