Bendixen, (Årsberetn. 1878, s.82): "Paa Gaarden Ræstad ligger (...) længere oppe ved husene en langhaug (15m gange 7,90)." 2009 ligger det en lang steinformasjon - 15m lang og ca. 2m bred. Den ligger rett øst for sjøveien, ca. 40m opp fra masten. Fra våningshuset er det ca. 80 meter ned til røysen.
Røysen måler ca 14m i tverrsnitt, er rund, og henimot 2 m høy. Sidene er overvokst med lyng og bjørkeskog, den er sterkt utkastet i hele midtpartiet, i midten øyensynlig helt til bunns. Utkastingen ser ut til å være av noe eldre dato.
Umiddelbart i sørvest for røysen, kloss i den, ligger en plan gressgrodd flate, sirkelrund, 20-30cm hevet over terrenget omkring, med en rekke kantstein synlig i nord, vest og øst. Den er eiendommelig nok ikke overvokst med lyng eller bjørkeskog, enda den ligger i slikt terreng, og røysen ved siden er tett overvokst. Den måler ca. 8 m i tverrmål.
Lokaliteten består av en steintuft, som måler ca 5,3m N-S og 4,8 m Ø-V. Den består for det meste av lyng- og mosebevokst, kantete store stein Tufta består av en opptil 70 - 80 cm høy rundaktig røys etter delvis nedrast oppmuring, som er opptil et par meter tykk. I midten er et 45cm dypt søkk, ca 1,5 x 1,5m. Det er spor etter en åpning i S, ca 40cm bred. Det er ingen løsmasser i eller omkring røysa. Røysa ble delvis ryddet for lyng og mose. Trolig representerer tufta restene etter ei falkefangerhytte. Det er ikke kjent noe tradisjonsstoff omkring falkefangst på Smøla. Både jaktfalk og vandrerfalk er tilstede i faunabildet på Smøla i dag, riktignok i liten grad. Stedsnavn i nærheten av utbyggingsområdet for Vindparken, som Nord Falkhaugen og Sør Falkhaugen rett Ø for Grønurdvatnet, indikerer også at falken har hatt en viss betydning. Falkefangerhytta ligger midt i et område med store myrområder inneholdende en biotop som passer falken utmerket. Sammenlikner en lok 28 med tufter av andre falkefangerhytter ser en umiddelbart likheten. Tuftene er tilnærmet sirkelrunde, Som regel 3-5m i tvm. Tufta kan vise seg både som ringrøys og ringvoll. Hytta har imidlertid hatt et stolpebygd overbygg og vært kledd med torv eller duk. Skriftlig belegg for drift i 1548. Mulig tolkning: gravrøys
Nr 3, kloss øst for nr 2, ca. 9,50m i tverrmål, noe høyere enn de to andre, tydelig innsøkk i midten, som er overvokst, ser ikke ut til å være egentlig utkastet. Kantstein, store kampestein synlige i rekke, særlig i vest og syd, men kommer for dagen rundt når lyng og mose rives vekk. Sjelden flott kant av store stein.
Røys nr 4 ligger på en isolert langaktig bergrygg rett nord for disse 3 røysene, den går i retning omtrent øst-vest. Toppen er overvokst med lyng, men stein sees en rekke steder, særlig er opplegget tydelig mot vest. Den er vanskelig å bestemme nøyaktig, mer ser ut til å ha vært en langrøys, bygget etter formasjonen på bergryggen. Den har antakelig vært ca 22m lang, og ca 4-5m bred (noe varierende bredde), lav. Denne bergryggen er den østligste av formasjonene på "holmen."
Røys nr 5 ligger like ved grensegjerdet, 30-40m opp fra sjøen i nord, rund, ca 13m i tverrmål, ca 2,5m høy, utkastet med stort krater, gjort i senere tid.