Røys nr 5 ligger ca 10m vest for røys nr 4, vest for sjøveien. Er rasert, men restene synlig, overvokst med gress, stein synlig. Ca. 6m N-S og ca 8m Ø-V.
Røys nr 7 og 8 er helt rasert, 15-20m nord for låven, helt overvokst med gress, enkelte stein synlige, vag i konturene, mest synlig i nord. Enten en stor røys, noe avlang, eller to runde kloss i hverandre, ca 5-6m i tverrmål. Eieren opplyste at dette hadde ligget slik i hans tid.
Røys nr 7 og 8 er helt rasert, 15-20m nord for låven, helt overvokst med gress, enkelte stein synlige, vag i konturene, mest synlig i nord. Enten en stor røys, noe avlang, eller to runde kloss i hverandre, ca 5-6m i tverrmål. Eieren opplyste at dette hadde ligget slik i hans tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flatt terreng med blandingsskog. Omtrent 50 m sør for fylkesveien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flyttblokk med flere tradisjoner tilknyttet seg: - Årsaken til at steinen ligger der er at Brannheigubben ble lei av kirkeklokka på Forr kirke. For å få slutt på ulyden kastet han steinen i retning av kirka, men nådde ikke helt fram. Retningen på kastet var tilsynelatende heller ikke helt bra. - Hver gang kirkeklokka på Forr kirke ringer snur steinen en hel omdreining. - I en grop på toppen av steinen samler det seg regnvann. Dette vannet får vorter til å forsvinne.
UO top ark: S. Grieg: Innberetning 1921: Her skal ha vært en steinsetning som nå er borttatt. Den beskrives som en "dommerring", fjernet ca 1900. 2-3 steiner i midten og en hel del steiner i vid omkrets. Ingen spor kunne sees ved ØK-reg 1971. Stedet kunne bare nogenlunde påvises av eieren, Per Skiaker, Dokka.
Rett ovenfor stranden sees rester av en steinsetning, der er orientert lodrett på sjøen, altså N-S. Den er mere destruert, men ganske utvilsom. Østre veggkant best bevart (Petersen, 1925). Til tross for denne eksakte angivelse var det dog ikke mulig å finne noe som kunne ha likhet med den omtalte steinsetning (Parelius, 1967).
Rester av en avlang, noe rektangulær steinsetning, straks ovenfor sjøen og nesten parallelt med denne. Som vanlig er kun en enkelt vegg helt bevart, her den nordre i 6-7m lengde. Begge ender er markert med en stein (Petersen, 1925).