Vei/Sti som avtegner seg som ryddet strekning. Synlig start er nedenfor og ØNV for tipp til 99913-2. Veien går bratt oppover fjelsiden mot N i ca 50 meter. Her løper den på en sti som går ca 70 meter mot nord og dreier da mot S og følger fjellside plant mot 99913-2. På øvre del av vei er synlig tørrmurte stein i veiens nedre kant (Vestre del). Bredde på vei er 1-1,5 meter. Noe utydelig markert enkelte steder.
Gruv med tipp beliggende i skrånende terreng nedenfor 99913-1/2. Nedrast gruveinngagn med synlige tverliggere og takbærere. Avtegner seg som lang forsenkning i terrenget. I øvre del kan det se ut som forsenkningen deler seg i to - muligens deler gruva seg i to inne i fjellet.Bjelkeværket består av rundtømmer, enkelte tverrliggere og veggpanel er fortsatt spikret sammen. treverket er brent. Dybde nedrasing nedre 70 cm. Dybde nedrasing øvre 1,5 meter. Bredde nedrasing 2,7 meter. Lengde fra gruveinngang til deling av nedrasing 16 meter. Fra Innslaget til enden av nedrasing begge splitter 35 meter og 43,5 meter. Fra innslaget til tipp front 36 meter. Fra nedrasing flatt parti, mose bevokst til tipp som ligger i front av inngangen. Stående tømmer og liggende bjelker er rester av fundament for skinne bane på tipp. Mulig nedgravd spor til skinnebane, forsenkning i terreng fra inngagn til tipp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gruve med tipp som ligger rett øst for søppelfylinga i Barentsburg og NØ for Finneset. Et litte stykke opp i en fjellskrent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Belliggende i fjellside rett Ø for søppel/asketipp i, Sør for Barentsburg. Fulstendig nedrast gruveinngagn Sunlig som A formet innskjæring i fjellvegg. Plant parti fra front og inn til innrasing denne er mosebevokst. Liten tipp i front av inngang. Fra start nedrasing til bakre del av inngang 3,8 meter. Tverrmål nedrasing 4,6 meter. Bakre del inngang ¿ front inngang 5,3 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 9 meter. Bredde inngang front 3,3 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stort grøntanlegg fra flere tidsperioder, bortsett fra et meget interessant parti fra 1700-årene, er kun parken i landskapsstil godt kjendt. Deler av anlegget sterkt modernisert, men velholdt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor hage/park S for gårdsbygningene. Ingen spor bevart etter tidlig 1700-tallshage, men fra "Gamlehagen" fra seint 1700-tall en "isolotto" bevart. Denne ligger i S hjørne av landskapsparken, og består av en rektangular øy (45x40 m) med skarptskårne gresskledde sider, omgitt av brede rettlinjede kanaler. Eldre litt., bl.a. Schønning, nevner at Suhms hage hadde tre frukthager, dessuten mange prydplanter og store eiketrær. Landskapsparken begrenses mot V avtett vegetasjon av ask, eik, lerk m.v. Frodig bølgende plenflate med artrik busk- og trevegetasjon i grupper. Godt vedlikehold, bl.a. "isolottoen" inntakt med bruer. Plan og liste over busker og trær. Verneverdi: Nasjonalt/regionalt - 3. Tilstand: Ca 1960 - 4; ca 1985 - 4.
Våningshuset er i to etasjer med saltak. Det var bygd sammen med driftsbygningen på Grilstad gård. Driftsbygningene er revet og i 2019 står bare våningshuset igjen. Det er planlagt boligbygging hvor hovedformen til driftsbygningen gjenoppbygges.
Våningshuset består av en sydfløy og en nordfløy, med et portrom mellom fløyene. De to fløyene er tilsynelatende bygd til forskjellig tid, og har varierende etasjehøyder. Nordfløyen kan være eldst, blitt flyttet og gjenbrukt på Grilstad. Det er usikkert når våningshuset er bygget, men antas å være fra tidlig på 1800-tallet.
Anlegget besto av en en stor U, hvor våningshuset utgjorde den nordvestre og utstikkende delen av u-formen. U-formen var hoveddelen av et firkant-tun, som også besto av flere mindre bygninger. Flyfoto fra 1937 viser fire småbygninger i tillegg til den sammenhengende U-formen, hvor to av bygningene ligger rett utenfor firkant-tunet.
Villa Grilstad ble bygd opp i 1969 i samme stil som bygningen som brant samme år. Den hadde stått siden 1938 da den erstattet den første villaen på stedet etter brann. Det er en stor villa med enkel hovedform og valmet skifertak.
Det var konsul Anton Jenssen som fikk oppført den første villaen her, i sveitserstil, sør-øst for gårdsanlegget etter at han kjøpte gården i 1877.
Rett Øst for Forskningsstasjon i Barentsburg i fjellside ca 150 meter S for trapp opp til antennestasjon. I steinur . Synlig som en lang smal forsenkning i fjellsiden. Ved innslag er takbærende stolper og tak bevart i ca 2 meters lengde. Rundtømmer i tverliggere og takbærende stolper, ellers plank i vegg og tak. Nyere nedrasing i del bak denne. I bakre del av gruveinngang/nedrasninggrop er det bygd levegg og bord av stein. Samt sitteplass av plank. Bevart inngang til gruve høyde tømmer 1,3 meter, bredde tømmer 1,4 meter dybde dybde ca 2 meter synes. Fra start nedrasing til bakre del av inngang 10 meter. Tverrmål nedrasing 6 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 11,5 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 15,5 meter Fra munning til innslag 5,5 meter
gruve uten tipp. De første 13,3 metrene av inngangen er sammenrast, etter det er er det en åpning i gruva og den fortsetter innover. Taket er holdt opp av rundtømmer som også ligger i taket. Det ligger også plank i taket men det er også lagt inn stål plater for å holde det oppe. Det er plank i veggene. på linje med denne 33 meter østover fra front av inngang er ei åpen luftesjakt. Total lengde m overbygd tak 23,5 meter. Lengde sammenrast inngang 12,5 meter høyde 1,35 meter Bredde 1,16 meter
Beskrivelse fra lokalitet:
Hage i landskapsstil, i dag helt gjengrodd (2017).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Parkmessig hage i landskapsstil. Foran hagefasaden et åpent parti, to svære berglønn (sto fortsatt 1985) flankerer verandatrappen. I skråningen mot Ø en gjengrodd frukthage med en del prydbusker. Den ytre del av området har frodig parkvegetasjon med lønn, blågran og en fin bøkebestand. Nedenfor hovedbygningen har det stått en åttekantet paviljong som nå er fjernet. Planteliste over busker og trær. Verneverdi: regionalt - 2. Tilstand: ca 1960 - 2; ca 1985 - 1-2. Helt gjengrodd.
Hovedbygningen i lystgårdsanlegget ble bygd for grosserer Just Meincke etter 1828. Den spesielle H- formete bygningen i halvannen etasje har midtsal og fremspringende takarker på midten på begge sider. Den åpne loggiaen mot hagen ble senere innebygd. Fasaden har detaljer fra stenarkitekturen med sluttstensmotiv og kvaderutforming på vindusomramming.