Avskrevet skålgrop.
2006: Enkeltliggende skålgrop, ca. 5 cm i diameter og ca. 1 cm dyp. Den ligger atypisk plassert på en skrånende bergside, og ikke oppe på selve bergflaten. Gropa ser ut som den er slipt, ikke prikkhugget. Bergflaten er noe forvitret, så det kan ha vært flere skålgroper her.
Skålgropa ligger ca. 1,5 m opp for en steinblokk med hulrom på den sida som i dag vender ned mot bakken. Hulrommet er trolig en naturdannelse. Steinblokken har trolig rast ned fra berget ovenfor.
2016: Bergflaten som angivelig har en skålgrop er bratt, forvitret, og dekket med mose. Ikke mulig å gjenfinne skålgropen under kontrollregistrering.
2023: Gropa ligger i tilknytning til en liten berghylle på den SØ-vendte delen av en bergknaus ved eiendomsskillet mellom de tre naboeiendommene 8608/1, 8608/9 og 8562/2. Terrenget skrår ned mot SV og er preget av blandingsskog. Gropa er svært grunn, mangler synlige huggespor og har en diffus avgrensning. Diameter ca. 5 cm. Mest sannsynlig er det kun snakk om en naturlig fordypning i berget.
Like på nedsiden av knausen, 1,7 meter SSØ for gropa, ligger en steinblokk, med et avrundet, naturlig hulrom på undersiden. Steinen måler 80 x 90 cm og er ca. 50 cm høy.
Rundhaug. Klart markert, antagelig steinblandet. I S-kant voll, d 3,5m, h 0,2m, med grop i midten, d 1,5-1,7m, dybde 0,2m. I Ø- og NØ-kant spredte rundkamp i dagen. Fotkjede? I SØ-kanten stikker fjellet frem. Gressbevokst, grantrær utenfor haugen i Ø og NØ. D 7m, h 0,3m.
Husmannsplass/tuft. Rektangulaær i form. 70 cm dyp. Flat i bunn. 5 x 6.5 meter i areal. Steinsatt voll rundt hele. noe utrast mot senter. Beitemark/skogsdrift.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg 20 meter aust nordaust for Tysnes kyrkje, her er i dag beitemark. Området er kuppert og grensar mot Rv 49. Avstanden ned til vågen er vel 100 meter, medan høgd over havet ikkje er meir enn 15 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
lokaliteten vart påvist ved flateavdekking, her vart tatt fleire sjakter i området og der eit markert trekolhaldig lag vart påvist i området nær nordaustre kant av kyrkjegarden. Ved snitting av laget vart det fjort funn av flint. Området er klart avgrensa i flaten og det er ikkje gjort observasjonar av andre funn og anlegg i det undersøkte området. Det vart tatt 4 sjakter - desse føgde terrenget og hadde ei helling mot nordaust. To av sjaktene hadde spor av det trekol og i sjakt to vart det gjort funn. Det trekolhaldige laget vart snitta og har eit største djupne på 25 cm i profilkanten av sjakt to. Det er tatt ut trekolprøver for datering, då konteksten synest vera eintydig og avgrensa.
Utgraving i 2007:
Lokaliteten ble undersøkt ved graving av to felter og prøveruter. Felt 2 var preget av nyere tids aktivitet, og et spredt steinaldermateriale i moderne dyrkningslag. På felt 3 ble det påvist flere faser av dyrkningslag, med dateringer til senneolitikum, eldre- og yngre bronsealder og vikingtid. I tillegg var det funn av steinalderartefakter, men disse lå forholdsvis høyt oppe i jordmassene, stedvis like under torven og var oppblandet i de senere dyrkningslagene. Det ble samlet inn 58 littiske artefakter, en konisk kjerne, en bipolar kjerne, fem mikroflekker samt avslagsmateriale, av flint, bergkrystall, kvarts, grønnstein og kvartsitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190).
Beskrivelse fra Bygg:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190)
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av spredte strukturer knyttet til bosetning, som har fått dateringer fra førromersk jernalder og frem til senmiddelalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Nedgravning med ukjent funksjon. Noe utflytende, oval form i plan., 205 x 95 cm. Orientert nordøst ¿ sørvest. Snittet viste en på det dypeste 24 cm. nedgravning med tydelig skrå sider, men i midtpartiet flere forsenkninger. Profilen kan tyde på to overlappende nedgravninger. Fyllmassen består av lysbrun, noe hummusblandet leire med biter av trekull. Antydning til partier med rødbrent leire i ytterkant både i plan og profil. F2 Mulig kokegrop Rektangulær med avrundede hjørner, 85 x 60 cm. Orientert nord ¿ sør. Ligner F3. Fyllmassen består av brun hummusholdig leire med små mengder av biter av trekull. Avgrenses mot lysere gråbrun leire. F3 Mulig dyrkningslag Det ble funnet et gråbrunt, meget hummusholdig og kullholdig lag som strekker seg omtrent 15 meter i sjakten og går inn i sjaktkantene. Det opptrer i et parti der dyrkningsflaten har en liten forsenkning mot øst, med en nivåforskjell på sa en halv meter til en meter. Hvis det dreier seg om et eldre dyrkningslag kan det være naturlig at dette ble gjenfunnet i denne forsenkningen i terrenget, der det kan ha vært bedre bevart mot kontinuerlig pløying og jordbruksvirksomhet. Laget kunne ikke gjennfinnes i de nærmeste sjaktene som er lagt i en avstand av syv meter, men spredte lignende masser ble observert i mindre målestokk i sørlige deler av undersøkelsesområdet. For å undersøke lagets dybde ble det gravet et prøvestikk, (ca 40 x 20 cm.), inntil sjaktkanten. Profilen viste fem lag på til sammen 54 cm under moderne matjordslag på 30 cm. 1) Blandet lag på 10 cm med brun humøs leire, som viser overgangen mellom matjord og sterile masser. 2) Lag på nivå der sterile undergrunn skulle være fremtredene, består av 10 cm med lys brun leire med trekull og fragmenter av brent leire. 3) Lag på ca. 8 cm fin homogen og rikt hummusholdig leire med mye fragmentert kull, derav den mørke grå fargen. 4) Lag bestående av 11 cm lys grå leire som inneholder små mengder trekull og brent leire. 5) Lag bestående av 15 cm grovere brungrå leire med rester av trekullbiter. I bunn av prøvestikket består massene av meget grov, flakete, hard leire. Vanntilsig. F4 Mulig vei Øst ¿ vest gående langstrakt belte, måler ca 150 cm i bredden og kan følges mer eller mindre i ca 20 meter i sjakten. I enkelte partier ligner F9 to parallelle grøfter, men den ujevne, utflytende bredden på strukturene kan likegodt tilsi at det er kjerrespor. I de lengste partiene der F9 kan følges er det snakk om et sammenhengende belte som er noe utflytende i avgrensningen, der massene består av meget trekull- og hummusholdig, løs, siltig leire. Beliggende i et lite søkk mellom to flater i terrenget, og kan følges i slak vestlig stigning. F5 Kokegrop/nedgravning Tilnærmet oval form, 120 x 220 cm. Orientert nordøst- - sørvest. Skjæres av dreneringsgrøft i vest. Meget utygelig i plan på grunn av lite avvik i farge fra sterile masser, men klart markert med masse som består av brungrå hummusblandet leire med trekull og få skjørbrente stein. Strukturen ble snittet, og nordøstre del ble gravd ut. Profilen viste en tydelig nedgravning med buet side i øst og skrå i nord. Avrundet bunn. På det dypeste var strukturen 50 cm. Antydning til kullrand/konsentasjon av trekull i bunn. Svært få skjørbrente stein. Fyllmasse som i plan. F6 Kokegrop Tilnærmet rund, 180 x 200 cm. Kokegropa har en markant rund kullrand som starter ca. 40 cm. inn fra ytterkanten av nedgravningen, (det er mulig at strukturen består av en eldre nedgravning med en sekundær nedgravning). Klart avrenset mot steril, lys gulgrå leire. Ligger på en flate i terrenget. Fyllmassen består av svært hummusblandet brun leire med endel trekull, og noen få skjørbrente stein i sentrum av strukturen. F9: Veien går ut på en brink som knekker av og skråner mot øst. Det er i dette partiet at veien har tydelig hulveispreg. Hjulspor har skåret seg inn i sidene av veien, men ser vi bort fra denne moderne forstyrrelsen, har bredden på veien vært ca 1,2 m. Dybden på terrengslitasjen måler på det dypeste ca. 1,4 m. Veien har dette hulveispreget i et strekke på 21 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skjelett-grav under flatmark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved pløyning av nytt land ble det gjort funn uten antydning til synlig haug.