Noe utflytende rydningsrøys, 5 m i tverrmål og 0,2 m høy, stein fra mannsløft til knyttnevestor, rydningsrøysa ligger på naturlig brink i terrenget som er forsterket av dyrking, 0,2 m dyrkingsjord i jordboret, marka i dag preget av gammel slåttemark.
Åkerrein som avgrenser langsmal fossil åker. Åkerreina er 13 m n-s og 0,7 m høy. Den ligger oppå naturlig brink i terrenget. Den fossile åkeren er avgrenset av berget i ø.
Avskrevet skålgrop.
2006: Enkeltliggende skålgrop, ca. 5 cm i diameter og ca. 1 cm dyp. Den ligger atypisk plassert på en skrånende bergside, og ikke oppe på selve bergflaten. Gropa ser ut som den er slipt, ikke prikkhugget. Bergflaten er noe forvitret, så det kan ha vært flere skålgroper her.
Skålgropa ligger ca. 1,5 m opp for en steinblokk med hulrom på den sida som i dag vender ned mot bakken. Hulrommet er trolig en naturdannelse. Steinblokken har trolig rast ned fra berget ovenfor.
2016: Bergflaten som angivelig har en skålgrop er bratt, forvitret, og dekket med mose. Ikke mulig å gjenfinne skålgropen under kontrollregistrering.
2023: Gropa ligger i tilknytning til en liten berghylle på den SØ-vendte delen av en bergknaus ved eiendomsskillet mellom de tre naboeiendommene 8608/1, 8608/9 og 8562/2. Terrenget skrår ned mot SV og er preget av blandingsskog. Gropa er svært grunn, mangler synlige huggespor og har en diffus avgrensning. Diameter ca. 5 cm. Mest sannsynlig er det kun snakk om en naturlig fordypning i berget.
Like på nedsiden av knausen, 1,7 meter SSØ for gropa, ligger en steinblokk, med et avrundet, naturlig hulrom på undersiden. Steinen måler 80 x 90 cm og er ca. 50 cm høy.
Rundhaug. Klart markert, antagelig steinblandet. I S-kant voll, d 3,5m, h 0,2m, med grop i midten, d 1,5-1,7m, dybde 0,2m. I Ø- og NØ-kant spredte rundkamp i dagen. Fotkjede? I SØ-kanten stikker fjellet frem. Gressbevokst, grantrær utenfor haugen i Ø og NØ. D 7m, h 0,3m.
Husmannsplass/tuft. Rektangulaær i form. 70 cm dyp. Flat i bunn. 5 x 6.5 meter i areal. Steinsatt voll rundt hele. noe utrast mot senter. Beitemark/skogsdrift.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligg 20 meter aust nordaust for Tysnes kyrkje, her er i dag beitemark. Området er kuppert og grensar mot Rv 49. Avstanden ned til vågen er vel 100 meter, medan høgd over havet ikkje er meir enn 15 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
lokaliteten vart påvist ved flateavdekking, her vart tatt fleire sjakter i området og der eit markert trekolhaldig lag vart påvist i området nær nordaustre kant av kyrkjegarden. Ved snitting av laget vart det fjort funn av flint. Området er klart avgrensa i flaten og det er ikkje gjort observasjonar av andre funn og anlegg i det undersøkte området. Det vart tatt 4 sjakter - desse føgde terrenget og hadde ei helling mot nordaust. To av sjaktene hadde spor av det trekol og i sjakt to vart det gjort funn. Det trekolhaldige laget vart snitta og har eit største djupne på 25 cm i profilkanten av sjakt to. Det er tatt ut trekolprøver for datering, då konteksten synest vera eintydig og avgrensa.
Utgraving i 2007:
Lokaliteten ble undersøkt ved graving av to felter og prøveruter. Felt 2 var preget av nyere tids aktivitet, og et spredt steinaldermateriale i moderne dyrkningslag. På felt 3 ble det påvist flere faser av dyrkningslag, med dateringer til senneolitikum, eldre- og yngre bronsealder og vikingtid. I tillegg var det funn av steinalderartefakter, men disse lå forholdsvis høyt oppe i jordmassene, stedvis like under torven og var oppblandet i de senere dyrkningslagene. Det ble samlet inn 58 littiske artefakter, en konisk kjerne, en bipolar kjerne, fem mikroflekker samt avslagsmateriale, av flint, bergkrystall, kvarts, grønnstein og kvartsitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190).
Beskrivelse fra Bygg:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190)