Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokaliteten ligger 50 til 60 m o.h. på en ca 73x15 m stor flate. Flaten er naturlig avgrenset mot NV med fjell, og naturlig fall i terrenget er en naturlig avgrensning mot Ø. Lokaliteten har ingen naturlig avgrensning mot SV, men det er sannsynlig å tro at den er noe større enn de positive stikkene skulle tilsi. Det ble satt 18 stikk på hele den potensielle boplassflaten der 4 var positive. De positive stikkene ligger konsentrert innenfor et område på 8 x 2 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1:Det ble funnet 1 flintavslag i prøvestikket. Flintavslaget er 1 mm tykt, 2 cm på det bredeste og 2,2 cm langt. F2:Det ble funnet 8 flintavslag i prøvestikket. Funnene varierer fra det største, som er 1 cm tykt, 2,7 cm lang og 2,1 cm bredt til det minste, som er 1mm tykt, 9 mm langt og 7 mm bredt. Funnene ble gjort på ca 40 cm dybde. F3: Det ble funnet 11 flintavslag i prøvestikket. Funnene varierer fra det største, som er 2 mm tykt, 2,1 cm langt, 1,7 cm bredt til det minste som er 3 mm bredt, 9 mm langt og 6 mm bredt. Funnene ble gjort på ca 30, til 40 cm dybde. F4: Det ble funnet 2 flintavslag i prøvestikket. Funnene varierer fra det største som er 1.2 cm tykt, 3 cm langt, 2.3 cm bredt til det minste som er 1,2 cm bredt, 2,5 cm langt og 3 mm tykt.
Røysa ligger rett vest for gravhaug R23334. Steinen er fra litt mindre enn knyttneve til hodestore stein. Noe av steinen ser ut til å være brutt. Det er den samme typen stein i røysa som i gravhaugen. Røysa er 4 x 3 meter. Deler av den ligger under tykke lag med råtnende løv.
Førreformatorisk veifar beliggende i utmark like ved gravhaug R23334. Veifaret strekker seg fra gravhaugen i sør til veien opp til Skogfaret i nordøst. I den nordøstre enden deler veifaret seg i to traseer. Veien er ca 66 m lang.
Beskrivelse fra lokalitet:
200 m vest for tunet på Kl¿bu søndre og 75 m nordvest for Skotrøa. Bergnabb med spektakul¿r utsikt mot vest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 8 m Høyde: 0,5 m Type: Rundhaug Attributter: Plyndringsgrop ;Noe usikker som fornminne. Beliggenheten taler for. Massen består i hovedsak av jord, med noe stein.
Diameter: 10 m Høyde: 0,8 m Type: Rundhaug Attributter: Plyndringsgrop ; Det ligger en del stein på, i og rundt haugen. Trolig rydningsstein. Plyndringsgropa noe usikker - den består kun i en liten nedsenkning.
Hele haugen var overvokst med gress. Stein fra haugen er brukt til låven. En bautastein som hadde stått på haugen befant seg nå i hovedbygningens østside, oppdelt i forskjellige deler. Steinene (fargen) skiller seg tydelig ut fra de andre grunnsteinmurene. Slik denne haugen ligger idag (1993)ser den ut som en naturformasjon og er neppe noen gravhaug (en grundig vurdering ble ikke foretatt i dette tilfellet). Stedet kalles "haugen", det høyeste punktet på øya og er tidligere (Ziegler og Saxlund 1906) oppfattet som en bergknaus eller haug. De nevner en mur omkring denne haugen (nå fjernet på overflaten) som omtales slik (befestningsmur?). Ziegler og Saxlund ser denne haugen og de topografiske forhold på/omkring Tautra i sammenheng med opplysningene i Magnus Erlingsøns saga når de hevder at dette var Haakon Herdebreis observasjonspunkt for hærsamlingen forut for slaget ved Sekken. I registreringen (1967) opplyses det at en bautastein har stått på haugen. Jeg tviler på denne beskrivelsen idet man henviser til Petersen som uttrykkelig sier at bautasteinen lå "omveltet mellom husene på søndre Tautra (Må være bruket Haugen) ikke langt fra den store gravhaug som her ligger op øysens høyeste punkt." Henvisningen til at denne nå sønderskutte bautasteinen skal befinnes seg i grunnmuren "i hovedbygningens østside" , dvs. på dette bruket (40/3) stemmer heller ikke. Derimot er grunnmuren avbildet (side 28) helt i henhold til østsiden av grunnmuren til hovedbygningen på bruket Nordigarden (39/1). På grunnlag av opplysningen om en mur omkring haugen, arkivopplysninger benevner denne haugen som "Lendemannshaugen" (Reidar Tautra navnga den som Tautra borg ved registreringen), samt en sannsynlig tilknytning til omstendighetene omkring slaget ved Sekken er lokaliteten et fornminne selv om haugen i seg selv sannsynligvis er en naturformasjon.