Nr 19 måler 10 x 12 m. Det kan se ut som det er en lang haug, som tydelig er delt på midten. Rasert, og innsøkk var tydelig å se. Overgrodd med einer, lyng og ormegress. (Parelius, 1966). Røysa måler 12m N-S og 12m Ø-V og ble oppfattet som rund. Røysa er ca 1,4m høg og bygget av rullestein med største mål mellom 20-40cm. Rullestein ligger godt synlig i dagen i midten og i søndre halvdel. I midten av røysa er det to utkastede områder. Det lengst i vest måler 1,6 x 2m, 90cm dypt. Det østre utkastede området måler 2,5 x 3m, 90cm dypt. Rett utenfor haugfoten i Ø er et krater, som muligens tilsvarer Parelius røys nr 20. Krateret var overvokst, men neppe noen røys slik jeg så det ved registreringen. En traktorveg går helt inntil vestre kant av røysa. Ved befaringen av røys 19 kunne jeg konstatere at det relativt nylig er "rotet" i overflatevegetasjonen på røysa nærmest traktorvegen. Dette ser ikke ut til å ha skadet røysa, selv om det kan defineres som "et mindre inngrep" i et fredet kulturminne. Jeg er også kritisk til bruken av traktorvegen idet denne har medført inngrep innenfor 5 meterssonen omkring røysa, samt at traktorvegen delvis går over røysfoten i V. (de topografiske forhold begrenser imidlertid alternativ motorisert ferdsel forbi røysa). (Lars Erik Narmo, 1993).
Røys nr 31 måler 8,0m N-S, og 9,0m Ø-V og er 70cm høg. Ved registreringen oppfattet jeg røysa som rund. Røysa er idag bevokst med gress der ingen stein ligger i dagen, men i flg. brukerne av hytta skal den være bygget av rullestein. Røysa ser ut til å være godt bevart, men relativt nylig er det påfylt jord i sentrum av røysa (ikke gressbevokst), slik at overflaten av røysa er jevn. Dette arbeidet ble i flg. brukerne av hytta gjort for å jevne ut et krater fra en rotvelt etter orkanen. Selv om meningen har vært god, burde brukerne av hytta tatt kontakt med kulturavdelinga i fylket for avklaring før arbeidet ble igangsatt. I.h.t. kulturminneloven er arbeidet utført et meldepliktig tiltak og brukerne av hytta var godt kjent med at dette er en gravrøys (Narmo, 1993).