På N-V enden ligger endel små rydningsstein som er kjørt dit. Men ved undersøkelse viste det seg at denne steinen var plassert på en overgrodd røys, ikke helt lett å bestemme, men antakelig 6m i tverrmål.
Fig 1: Til høyre på blokken en kveite, meget naturalistisk utført. "Brystfinnene og krummingen gir et levende bilde av ei kveite slik den vil slå når den er halt opp i en båt" (Grüner). Linjene har fingerbredde, men er ikke særlig dype. Selve konturlinjene, både indre og ytre, er dypest og klarest, unntatt sporden. Brystfinnene er også helt klare. Usikrere er opptrekkingen i frontalt dagslys av noen av de streker som viser fiskens benbygning. Mål: Fra kjeft til spord: 57cm. Fiskens tykkelse på midten: 36cm. Fra kjeft til spiss av nederste brystfinne: 57cm. Fig 2: Til venstre. Mål: mellom to øvre spisser: 79cm. Mellom venstre og nedre spiss: 77cm. Mellom høyre og nedre spiss: 40cm. "Hva denne figur forestiller er uklart", skriver Grüner. Han avviser tanken om at det kan være en dyrefigur, og synes heller ikke det virker sannsynlig at det kan være et fiskeredskap eller en båt. Som en ren hypotese antyder han at det kan være angivelse av et fiskested, med. Steinblokken: Høyde ved fisken 88cm, lengde langs midten 245cm, og dybde bakover ca 100-150 cm. Blokken må ha falt ut fra fjellet bak, noen meter høyere opp. Slik blokken ligger nå, er den iallefall en meget høvelig arbeidsplass. Konservator Kristen Møllenhus (befaring 1966) mener fig. 2 må forestille en skogsfugl (barfugl). Skal finnes ikke så rent lite fugl i omegnen. Peder Klauset støtter oppfatningen, og mener fig. 1 mest sannsynlig forestiller en sel.
Røys nr 1 ligger nederst, opplagt av kuppelstein, må ansees som helt rasert. Den måler 17m N-S, og 12m Ø-V, men ser ut til å være overskåret av sjøveien i vest, slik at den der har hatt større utstrekning. Mye stein fortsatt synlig. To trær i nedre kant.
Rundhaug. Steinblandet. Middels store kampestein i dagen i kanten, særlig i NØ. Antydning til grøft samme sted. Muligens danner 6middelsstore rundkamp del av ytre ring 2m fra haugkanten på Øsiden. I SV-kanten jordfast stein, l NV-SØ 1,85m, br 1m, synlig t 0,4m. I midten grop, d 2m, dybde 0,4m. Haugen er bevokst med gress og lyng. I SØ-S-kant 3 bjørker, 2 graner. D 8m, h 1,2m.
Røys nr 2 ligger like opp nord for nr 1, raker opp som en temmelig høy røys, overvokst med gress og med et kirsebærtre på toppen, endel stein synlig. Ca. 9m i tverrmål, ca 1,5m høy.
Røys nr 1 ligger på østre del av neset, helt lav og gressgrodd, men endel oppstående stein synlig og forsåvidt lett å oppdage, da det heller ikke er overvokst med skog eller einer, som resten av terrenget ute på neset. Rund ca 5m i tverrmål.
Ved å rive opp lyng fant vi opplagt bruddstein både øst og vest for bautaen. Det er sannsynlig at røysen er langaktig, lagt opp etter terrenget. Den er muligens ca 12-14 m lang, og et par hull er synlige, vel etter gamle utkastinger.
Bautaen står henimot røysens vestlige del, og er satt godt ned i røysen, sikkert 30 cm ned, så langt vi kunne kjenne den. Over marken måler den 1,30cm, største bredde 30cm, tykkelse 15cm, smalner litt av i øverste del.
Den er utgravet av havet langs en sprekk i fjellet, som består av gneis med nesten vertikal lagstilling. Åpningen vender omtrent mot vest. HØyden er anslagsvis 6-7m ved inngangen og blir lavere etter hvert. Hulen går omtrent rett øst inn i fjellet i omtrent 25 meters lengde til en stor nedrast stein. Innenfor denne steinen, som det er lett å krype over, går hulen videre i ca. 5 meters lengde, og er da lav. Foran åpningen ligger en svær ur av nedrast stein. Det har også vært oppført en sperremur av hensyn til sau og geit. Høyden over havet er forholdsvis liten. Under prøvegraving i 1920 skal man ha støtt på biter av kull. Skal ha vært funnet flintredskaper i hulen.
Bredden er omkring 6 m og dybden 4m. Ytterst er helleren ca 5 m høy, men taket skråner ned innover. Ved den utstikkende bergsiden i nord fantes ved et prøvestikk en samling skjell og dyrebein, dessuten noen få biter trekull. I Risvika øst for Ramnhella fant vi under samme befaring noen spaltestykker av flint. Pimpsteinslinjen som kan antas å tilhøre tapestiden, var her meget tydelig og ble barometermålt til ca. 11 moh. Flintene fantes ovenfor dette nivå. Det er sannsynlig at det her i hellingen opp fra Risvika ligger en boplass fra steinalderen (Møllenhus, 1955). Største høyde ved inngangen er 1,80m Taket skråner nedover, og største høyde 3m inn i helleren er 1,75m (høyden forøvrig sterkt varierende). Bredde ved inngangen 7,35m. Dybde 5,75m, da målt helt inn til bunnen som er ganske lav. Flere mindre hull går videre inn. Det er ingen voll av nedfallsstein foran åpningen (Parelius, 1967).