Røysen er også overvokst, men kuppelstein synlig. Røysen er rund, ca. 7-8m i diameter, men det er vanskelig å bestemme den nøyaktig da den er sterkt utkastet, helt til bunns, i en dybde av ca. 1,25m og virker som et stort krater i terrenget, og må ansees som fullstendig rasert. Nede i krateret ligger en steinhelle, 1,25m lang, 0,5m bred og ca. 18-20cm tykk. Den skriver seg sannsynligvis fra gravkammeret. (dekkhelle?). Lars L. Harnes opplyste at i hans barndom og ungdom hadde røysen ennå vært temmelig flat, uten det store krateret, så vidt han nå erindrer det. Utkastingen syntes forøvrig å være av noe eldre dato, så overvokst det hele nå var. Røysen er ikke omtalt tidligere, men er også blitt registrert av Petter O. Dyrkorn 11.2.1967. Han angir avstanden fra den tyske peilestasjonen til ca. 100m og har ellers en kort beskrivelse av røysen .
Røys nr 1, den sydligste av de 4 bevarte, rundaktig 6,5-5,6, med mye kuppelstein synlig, den mest markerte av røysene. Elias E. Marøy fortalte at hans skolevei hadde gått forbi denne røysen. Røysen hadde da vært høyere, men skolebarna hadde moret seg med å kaste ut steinen. Røysen er delvis overvokst med lyng.
Røys nr 2 ligger 11 m nord for nr 1, like under en markert liten bergknaus. Den er sterkt utkastet, slik at størrelsen nå er vanskelig å angi. Den er rund og ca. 5m i diameter. Mye kuppelstein synlig. Røysen er i det hele mere deformert enn nr 1.
Røys nr 3 ligger kloss opp til nr 2, litt lenger mot N. Den er helt flat. Stein stikker frem, antakelig kantstein. Det kan kanskje være noe tvilsomt om dette er en røys.
Røys nr 4 ligger ca. 25m ytterligere i N. Den består av til dels meget stor stein, særlig en svær stein i midten som røysen muligens kan være bygget omkring. Den måler 3-3,5m i tverrmål, og er delvis overvokst med lyng. Den virker ikke som noen helt karakteristisk gravrøys, og det er muligens tvilsomt om det virkelig dreier seg om en slik.
Ca. 10m N for nr 5 lå en stor røys, nå ligger endel stein igjen, men så spredt at en ikke uten opplysninger kunne si at det dreide seg om en rasert gravrøys. Omtrent i midten ligger en stor firkantet stein. Røysen må ha målt 10-12m i diameter. Steinen ble brukt da plattingen ble bygget. Karl Breivik fortalte videre at i hans guttedager var det mulig å krype inn i røysen gjennom et hull som førte inn mot midten, hvor videre passasje var stengt av en steinhelle.
Røysen er rund, 4,70m i diameter, lav. Røysen er helt overvokst med lyng og stein, er ikke synlig. Men opplegget av stein kom til syne ved oppgraving. Det var intet innsøkk i midten, noe som kan tyde på at den er urørt. Den har tydeligvis vært helt ukjent på stedet, i motsetning til feltet på Røsokhalsen i nærheten.
Nr 1 er ca. 5m i diameter, men omkretsen er vanskelig å bestemme nøyaktig. Høyden er ca. 1,20, og dette er den høyeste av røysene i feltet. I midten er det et lite hull, ca. 30cm i diameter. Røysen er helt overvokst med lyng og mose, og stein er ikke synlig.
Nr 2 er ca. 6,30m lang og 4m bred. Lav. Den er helt overvokst og stein er ikke synlig. Det er den eneste røys i feltet som ikke bærer spor av utkasting. Den ligger et par meter fra en nedlagt vannledning.