Nr.36 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. D ca 7m. Haugen er i dag uklart markert fordi den er ødelagt av vei og parkeringsplass for sykehjemmet. Den er også en del av plen.
Nr.38 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. Rundhaug. Opprinnelig d 6m, h 0,4m. Etter 1950 er det bygget en garasje i haugens V-del og på grunn av dette er er det bare 1/3 av haugen som ligger igjen.
Nr.39 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. Rundhaug med opprinnelig d 8-10m. Før 1950 ble det bygd hus i haugen (huset er på innmålingskartet). Ca halvparten ligger som en forhøyning på SV-siden og inntil villaen. Den inngår i plenen. ØFK, 2012; mulig Jan Petersens c) som ble undersøkt i 1915 ogfullstendig ødelagt allerede da.
Nr. 40 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. Rundhaug. Opprinnelig d 8-9m, h 0,5m. Uklart markert men ganske tydelig i terrenget. Ligger i hage og er en del av plenen. ØFK, 2012; mulig Jan Petersens nr. 2 som ble utgravd i 1915.
NUKI, 2004/2009: Nr. 41 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. På stedet ligger det en haug med d 4-5m og h 0,2-0,3m som trolig bare er masse fra utgravingen.
ØFK, 2012;
Utgavd som haug 3 av Danckert Monrad-Krohn i 1969-1971 i forbindelse med anleggelse av E6. Haugen var ca. 15 m i dm og 0,80 m høy. Spor etter fotgrøft. Funn av mye potteskår/leirkar, bronsefragmenter, jernfragmenter og noe brent bein. Under haugen ble det funnet 16 flatmarksgraver og ardspor. C.32757.
Mulig Jan Petersens haug omtalt som d) ved de arkeologiske undersøkelsene i 1915.
Tilvekstkatalogen, Oldsaksamlinga;
C.32757 a-p
a) 3 små bronsefragmenter, hvorav to flate, rektangulære, begge med lite, rundt hull i ene ende og naglehode i motsatt ende. Det ene fragment brukket på tvers av hullet. Lengde h.h.v. 0,9 og 0,8 cm. Det tredje fragment består av 3 sammenirrete, gjennomhullete, små flate plater (beslag?) og minst 5 korte, tynne staver med rundt tverrsnitt. Stykkets st. mål 1,5 cm. Stavenes lengde ca. 0,5 cm. Ene plates st. mål 0,7 cm. Dessuten noe smått bronsesnusk.
b) Forrustet kniv av jern, nærmest som [Rygh fig.145]R.145, men avviker fra typeeksemplaret ved at tangen er lenger i forhold til bladet ved at overgangen mellom rygg og tange ser ut til å være mindre markert og ved at tangen er noenlunde jevnbred i hele sin lengde. Brudd likeved overgang tange/blad. Samlet lengde 12,3 cm, hvorav bladet ca. 6,5 cm. Bladets st. br. 2,4 cm.
c) 3 hele og 1 fragmentarisk spiker av jern, hvorav den lengste har hodet plassert asymmetrisk på stiften. Den korteste hele spikers spiss er oppbøyd. Lengde fra 5,8 - 2,7 cm.
d) 4 små, ubestemmelige jernfragmenter. St. mål fra 1,6 - 1,3 cm. Lite, flatt slaggstykke. Lengde 2,1 cm.
e) Flintstykke med bruksspor langs eggen. Innfattet i et sammenbøyd blystykke med tilnærmet rektangulær form. Bøsseflint. Mål 2,8 x 2,4 cm.
f) Del av ornert brent/bengjenstand (hårnal?),. sammenlimt av minst 5 deler. Stykket er nå krummet i lengderetningen. Langsidene er rette, men ikke parallelle. Orneringen:(Se tegning i aksesjonskatalog for 1970.) Indre konturlinje langs begge langsider. På langs i midten, en rett linje. På hver side av denne punkterte halvsirkler med punktene i midtlinjen. Ved stykkets bredeste ende 3 tettstilte, parallelle, rette linjer, noe skrått opp fra den ene langside. St. kordelengde 2,3 cm, st. br. 1,8 cm.
g) Ornert leirkar med hank på skulderen, av grågult, hardt gods. Av form nærmest som Bøe: Jernalderens Keramikk, fig. 176. Sammenlimt av minst 68 stykker. En del av buken og bunnen mangler. Rett avsluttet, utbøyd munningsrand. Karet er ornert fra hals til skulder med to identiske felt som går ut fra hver side av hanken. Hvor feltene møtes, diametralt motsatt hanken, er 3 runde groper, loddrett over hverandre. Hvert felt består av 4-5 parallelle, horisontale, til dels nå svake hulkiler som i hver ende går loddrett ned mot skulderen, silk at hank og de 3 groper er innrammet av disse. Diam.over munning 12,1 cm, standflatens diam. 4,5 cm, diam. over skulder 12,2 cm, høyde 10,5 cm. Ca. 30 ørsmå skår tilhører samme kar.
h) 130 gr. uornerte potteskår fra flere kar. Flere av skårene har rester av forbrent, organisk materiale på innsiden. Skårene er gjennomgående grå-røde på utsiden, grå på innsiden. Godset er grovt Godset er grovt med relativ sterk magringsgrad. Noen av skårene er avskallet. St. mål fra 3,5 - 0,9 cm, tykkelse fra 0,6 - 1,1 cm.
i) 100 gr. uornerte potteskår, hvorav 4 med rett avsluttet,utvendig fortykket munningsrand. Godset er jevnt rødlig på begge sider og smitter lett av. Magringsgraden er moderat med kornene lett synlig i bruddene. St. mål fra 4,3-0,5 cm, tykkelse fra 0,5-0,8 cm.
k) Leirkarskår med munningsrand. Rød glasur på innsiden og på randens utside. Utsiden er uglasert, grå. Randen er avrundet, utvendig fortykket. Ikke forhistorisk. St. mål 2,6 cm.
l) 21 flintavslag. St. mål 4,6 - 0,8 cm.
m) 30 krittpipefragmenter, hvorav 20 stilkstykker av varierende tykkelse, 1 med noe av hode og stilk. De øvrige er fra hode. Lengste stilkfragment 5 cm.
n) 4 små, grå klumper av ubestemmelig materiale, delvis belagt med et lyst stoff. Mulig harpiks? St. mål fra 3,1 - 1,3 cm.
o) 8,5 gr. brente bein.
p) Ca. 25 gr. trekull. Haug 3 ble bare halvveis utgravd sommeren 1969. Utgravingen fortsetter senere.
NIKU, 2004/2009; Nr. 42 på kommunens innmålingskart 1:1000 fra 1950. Ut fra dette kartet skal den ha hatt en d på 5-6m.
ØFK 2012;
Gravhaugen ble utgravd av Danckert Konarad-Krohn i forbindelse med anleggelse av E6 i 1969-1971. Haug 2 var en skjelettbegravelse, trolig fra tidlig folkevandringstid. Haugen var svakt elliptisk i formen, ca. 12 m i dm NS x ca. 10 m ØV og ca. 0,75 m høy. I toppen en grunn forsenkning. Under torv og utvaskningslag var lett, brun sandjord. Litt V for haugens sentrum, ca.30 cm under haugens overflate, kom en ned på en kjernerøys lagt opp av rundkamp. Røysa dekket en rektangulær kiste kantet med stein. Kisten var spadd gjennom gammel markflate, ned i morenen. Innvendige mål: lengde ca. 2,40 m, br. ca. 0,50 m, dybde ca. 0,20 m. Orientering NS. Rester av en underkjeve i S. Inne i graven ble det funnet bl.a. 3 korsformede spenner, en annen bronsespenne, nål (bronse), 30 rav perler, to spinnehjul, mye lerikar m.m. Det ble også funnet tekstilrester på noen av spennene. C.32756.
Tilvekstkatalogen, Oldsaksamlinga;
C.32756 a-ø. Skjelettgrav (Stenkiste).
a) Bronsespenne med rektangulær plate, høy, forholdsvis kort bøyle og plan fot. Hører til samme gruppe som C 29487a fra Fossvik, Evje s. og pgd.,Aust-Agder, UOÅ 1956-57, s. 263, fig. 12, idet de begge er støpt av bronse med enkel stempeldekor. Den rektangulære plate har bevart en liten profilert knott plassert midt på oversiden, samt 3 tapper til å feste lignende knotter(?) på: en på oversiden ved et hjørne, de 2 andre på en kortside. Dessuten ser man klart spor etter en avbrukket tapp på den andre kortside. Det er mulig at spennen har hatt 3 knotter på de 3 sider. Det er usikrere om det har vært 2 knotter på nedre langside, en på hver side av bøylen. Bøylen har 3 langsgående, avrundete, parallelle ribber, hvorav den midterste er høyere og kraftigere enn sideribbene. Foten har rombisk form og sidene er mindre innsvungne enn normalt. Hjørnene ender alle i punkterte dobbelt sirkler: 1 ved hver arm, 2 nederst og 1 på hver side av bøylen. Dekor: Overflaten av spennen er nå så ødelagt at det er vanskelig å skjelne de små stemplene klart. På platen sees små doble halvsirkler langs kanten. Platen er delt i to ved 2, nå meget svakt synlige, loddrette, tettstilte, parallelle linjer, med en rekke små trekantstempler på hver side. 2 små sirkler sees like innenfor randornamentet, en midt på ene tverrside, den andre på motsatt platehalvdel, like ved hjørnet. Fotens konturer har vært fremhevet med en svakt opphøyet list, med en rad av de samme halvsirkler som platens, på innersiden. Fra bøyle til fot går en rett linje med trekant(?)stempler på hver side. Spennens bakside er plan. På platen sees et merke fra støpeformen. Nålefestet er av bronse. Rester av jernspiralen sees. Skjeden er meget ødelagt men den kan sees å ha vært meget kort. Tekstilrester fra spennen foreligger separat (r). Spennen er noe defekt idet litt av platens ene side er borte. Platen er dessuten limt på to steder og bøylen sammenlimt på tvers. Spennen er forøvrig meget skjør. Lengde 10,2 cm, platens mål 4 x 2,6 cm, fotens br. 4,2 cm.
b) Korsformet spenne av bronse med løse sideknopper med gjennomgående hull til spiralaksen. Form og størrelse omtrent som Shetelig: The Cruciform Brooches, fig. 140, men på vårt eksemplar er platen noe større, og foten ender i et dyrehode. Platen er ornert med 4 punkterte dobbeltsirkler. Samme ornament går igjen på bøylen med en dobbeltsirkel i hver ende. Ellers er bøylen fasettert og nærmest triangulær i tverrsnitt. Mellom dyrehodet og bøylen er et ca. 1 cm langt, fasettert stykke, nederst ornert med 2 punkterte dobbeltsirkler. Dyrehodet har fremspringende snute og øyne. Spiral og spiralakse mangler. Den sistnevnte har trolig vært av bronse. Av jernnålen sees bare rester i skjeden som er av bronse, jevnlang med foten og lukket ytterst. Spennen er sammenlimt og restaurert øverst på bøylen og midt på dyrehodet. Lengde 7 cm. Platens mål 1,1 x 0,9 cm.
c) Korsformet spenne av bronse. Form og dekor som foregående, men mindre. Platen er dessuten helt kvadratisk, og platens dekor og dyrehodet er mer utvisket. Dyrehodet er betraktelig kortere. Bøylen er på baksiden noe konkav. Aksen og spiralen med forrustet nålefeste av jern er i behold. Av nålen sees også her bare forrustete rester i skjeden som her er åpen ytterst, ellers lik foregående. En liten rustklump, antakelig fra nålefestet, foreligger løs. På den øverste knopp sitter et lite stykke tekstil i 4-skaft kyper? teknikk. Se r. Lengde 5,9 cm. Platens mål 1,1 x 1,1 cm
d) Korsformet spenne av bronse med løse sideknopper med gjennomgående hull. Som foregående, men større, kraftigere og av noe annen form enn disse. Formen minner noe om l.c. fig. 23, men sideknoppene er mindre enn sentralknoppen, platen kvadratisk, bøylen kortere, foten flat og ender i en kraftig knopp, lik sentralknoppen, i stedet for dyrehode. Platen er udekorert bortsett fra en konturlinje. Bøylen har i begge ender et vel 1 cm flatt parti med 2 motstående "hakk" på hver ytterside. Det øverste av disse partier er begrenset oppe og nede av 2 parallelle rette linjer. 2 tilsvarende linjer går mellom "hakkene". Det nederste flate parti er begrenset oppe og nede av en horisontal, rett linje. Bøylen er forøvrig kraftig rygget med triangulært tverrsnitt. Foten har 4 av de ovennevnte "hakk" på hver side. På platens bakside sees akse og spiral av jern, sterkt forrustet. Skjeden av bronse er jevnlang med foten bortsett fra den profilerte endeknopp, lukket ytterst og fylt av den opprustete jernnål. Spennen er sammenlimt på tvers av bøylen. Den ene sideknoppen er også festet med lim. Et lite bronsefragment fra spennen foreligger løst. Lengde 9,2 cm, fotens lengde ca. 3,7 cm. Platens mål 1,2 x 1,2 cm.
e) Nål av bronse, jvf. Shetelig: Vestlandske graver fra jernalderen, fig. 324, s.136. Nålen er nå noe krummet. Den er omviklet med snor i 8-tallsslyng. Tekstil sitter fast på nålen. Se under r.
f) Ca. 15 bitte små korn av anløpet bronse.
g) 30 flate, sylindriske perler av mørkt rav. Diam. 1,2 - 0,9 cm.
h) Forrustet jerngjenstand med tange og en rett langside. Sannsynligvis en liten kniv, men lar seg før preparering vanskelig bestemme sikkert. Fastrustet tre på blad og tange. Trefibrene på bladet syntes å gå på skrå. Lengde 10,2 cm, st. br. 2,7 cm. Dessuten 4 små rustklumper.
i) 6 små jernfragmenter med trerester. To av dem synes før preparering å være naglehoder. De øvrige er trolig rester av nagler. St. mål fra 2,8 - 1,1 cm.
k) Leirkar av tynt, gråsort, blankt, hardbrent gods. Av form nærmest som Bøe: Jernalderens Keramikk, fig. 188 (174), men er noe videre rundt buken. Munningsranden er avrundet og lett utskrånende. Dekoren er temmelig skjødesløst laget. Hver pottehalvdel har omtrent samme mønster: På skulderen doble siksak-linjer, avgrenset oventil av 2 horisontale, parallelle, tettstående linjer. Derpå følger på den ene halvdel 2, på den andre 1 horisontal hulkil. Herover kommer igjen 2 tettstående, horisontale, parallelle linjer. De to steder hvor de dekorerte felt møtes er forskjellig utført. På det ene sted avsluttes begge felt med 2 vertikale, parallelle, tettstilte linjer med 2 hulkiler mellom. På motsatt side begrenses det ene felt av 3 vertikale hulkiler, det annet av hulkil, 2 parallelle, vertikale linjer, igjen en hulkil. Mellom de 2 felt er her 2 runde inntrykk, diam. ca. 1 cm, det ene 0,7 cm over det andre. (Se tegning aksesjon). Potten er sammenlimt, og en del skår mangler, særlig ved munningsrand og bunn. Diam. over munningsrand 12,7 cm. Diam. over buk 13,1 cm. Høyde 13,3 cm. Til samme kar hører vel 50 skår, de aller fleste avskallet. 2 skår er sammenlimte. Skårenes st. mål fra 3,8 - ca. 0,5 cm.
l) Udekorert leirkar med hank nede på siden, av form nærmest som Bøe: Jernalderens Keramikk, fig. 110. eller 175, men skulderen er noe mindre markert og hanken tynnere. Denne er satt på etter at karet er formet. Munningsranden er rett avsluttet, utover skrånende og svakt utvendig fortykket. Farge grå til gul. Godset er magret med kvarts. Glattingspor sees særlig på halsen innvendig. Sammenlimt av ett stort og ca. 40 små stykker. Flere skår mangler. Diam. over munning 12,3 cm. Diam. over skuldre 12,5 cm. Høyde 11,2 cm. Til samme kar hører vel 20 skår, hvorav de fleste avskallet Skårenes st. mål fra 2,7-0,5 cm.
m) 7 skår av grov tykk keramikk. Grå-rosa farge. Godset er magret med kvarts. 3 av skårene er sterkt sotet på innsiden. St. mål fra 5,9-1,6 cm.
n) Spinnehjul av brent leire, sterkt avskallet, særlig på den ene siden. På motsatt side spor av ornering(?) i form av en rille ca.0,5 cm innenfor kanten. Diam. 4,6 cm. Vekt ca. 18 gr.
o) Lite spinnehjul av brent leire. Hullet er noe skjevt plassert. På den ene side er tynne, korte linjer radiært ut fra hullet. Muligens spor av ornering. Diam. 2,9 cm. Vekt ca. 8 gr.
p) Vel 30 stkr. brunt materiale til tetning av never- eller trekar. Etter formen på noen av stykkene synes karet i hvert fall å ha hatt en rett side med avrundete hjørner. På noen av de større stykker sees fingeravtrykk.
q) Samling tetningsmateriale fra never- eller trekar som etter formen på bunnstykkene synes å ha vært rundt eller ovalt. Minst 4 stykker har sømhull. Et stykke som er 9,3 cm langt, har i tillegg til ett hull, en rad med skråttstilte, ca. 0,5 cm lange inntrykk med ca. 1 cm mellomrom.
r) Tekstiler: På bronsenålen, e, synes ifølge Martha Hoffmann, tekstilen å være vevet i firskaft kypert-teknikk, men prøven er så liten at den er vanskelig å tyde. På den øvre knopp av korsformet spenne, c, sitter en liten tekstilrest i samme teknikk. Av tekstilrestene på korsformet spenne, b, er antakelig et av stykkene toskaft veving, lerretsbinding(?). Samtlige tekstilrester er i meget dårlig forfatning. To kvaliteter stoff er til stede, et tynt og et tykkere.
s)Fragmenter av tannemalje.
t)13 gr. jordprøve fra leirkar 1. Noen bittesmå trekullbiter fra kistens fotende
u) underligger til skubbekvern av gråbrun, lett forvitret bergart. St. lengde 37,9 cm, st. br. 22,1 cm. Fra haugfyllen:
v) Ubestemmelig, flatt bronsefragment. St. mål 2,2 cm.
w) Flatt, nærmest rektangulært jernstykke. Lengde 7,2 cm, st. br. 2,3 cm.
x) 22 leirkarskår av varierende gods og farge, hvorav ett har 2 parallelle, innrissete riller med innbyrdes avstand på 0,7 cm. Skårets st. mål 3 x 2,8 cm, tykkelse 0,8 cm. Øvrige skår er uidentifiserbare. Deres st. mål fra 4,2-0,7 cm. St. tykkelse 1,4 cm.
y) 30 stykker rødlig, brent, umagret leire. St. mål fra 2,1-0,5 cm.
z) 16 fragmenter av kleberkar. Parallelle huggespor på utsiden av minst 4 stykker. St. mål fra 5,4-1 cm. St. tykkelse 1,8 cm.
æ) 86 stkr.flint, hvorav endepartiet av en sigd, med st. mål 5,1 cm. Minst 2 av de øvrige stykker har eggbehandling. Disses st. mål h.h.v. 4,8 og 2,8 cm. Resten av stykkene er avslag. St. mål fra 5,1 - 0,8 cm.
ø) Ca. 3 gr. brente bein. Haug 2 var svakt elliptisk, diam. NS ca. 12 m, ØV ca. 10 m, st. høyde ca. 0,75 m. I toppen en grunn forsenkning. Under torv og utvaskningslag var lett, brun sandjord. Litt V for haugens sentrum, ca.30 cm under haugens overflate, kom en ned på en kjernerøys lagt opp av rundkamp. Røysa dekket en rektangulær kiste kantet med stein. Kisten var spadd gjennom gammel markflate, ned i morenen. Innvendige mål: lengde ca. 2,40 m, br. ca. 0,50 m, dybde ca. 0,20 m. Orientering NS. Rester av en underkjeve i S. a-u stammer fra kisten. N for kisten var en leirpakning gravd ned i morenen. v-ø ble funnet spredt i haugfyllen.