Skur ca 30 meter vest for radiostasjon. Skur av stående utvendig panel og liggende innvendig panel. Taket er innrast opprinnelig dekket av takpapp i to lag. Innvendig isolering av vegger med takpapp. Mot øst to døråpninger. Dørene mangler men hengslene er fremdeles på plass. det samme gjør også låseboltene på utsiden. Det er ikke spor etter synlige låser på innsiden. Over begge dørene er en skråstilt planke fastspikret. Mot SV og N er jord, sand murstein og tønner stablet (fylt opp) langs veggene
Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrenset mot berghøydedrag mot nord, skrint område med berg i dagen mot vest, helling med myr og en bekk mot sør og gresshelling mot lok 7 i øst. Alle funn ble påvist fra 5 til 20cm under overflaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Plassering i forhold til strandlinjekurve og et smalflekkefragment indikerer (sein) mesolittisk datering av lokaliteten.
I prøvestikk ble det funnet en skiveøks like under torven. Ettersom det kun ble påvist totalt 6 funn i prøvestikkene og alle er funnet i dyrkingslaget like under torvoverflaten, vurderes funnkonteksten til å være delvis omrotet. Trolig har funnene blitt beveget sekundært i forbindelse med dyretråkk, pløying og dyrking av innmarken. De to funnførende prøvestikkene representerer således ikke sentralområder på lokaliteten. Det lykkes ikke å påvise sentralområdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er naturlig avgrenset av vedskjul og sti mot sør, grusvei mot øst, eksponert berg mot nord og myr med tykke torvlag nedover mot sjøen mot øst. På grunn av tykke torvlag og stort vannsig i prøvestikket var det vanskelig å dokumentere profilen i prøvestikkene på en tilfredsstillende måte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På bakgrunn av en regulær mikroflekke kan loklaiteten dateres til slutten av eldre steinalder.
Den er avgrenset av berg i dagen mot sør, berghøydedrag mot nord, lok 4 på toppen av hellingen mot vest og et skrint område med berg i dagen og myrlendt mot sjøen mot nordøst. Utsikt mot sjø mot NØ og øya Solskjel over fjorden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den er avgrenset av grusveien og en sti i øst, en bekk i nord, beitemark/eng i vest og myr og en eksponert bergrygg mot sør. I flere av stikkene ble det gjort tildels mye funn med over 30 funn hver. Funnmengden avtar i prøvestikkene mot innmarken i sør og mot bekken i nord. Det synes klart at sentralområdet på lokaliteten ligger lengst øst i lokaliteten. Videre øst for dette området er konteksten noe forstyrret av den anlagte stien, uthuset og grusveien. I profilen i to prøvestikk ble det påvist tydelige kulturlagshorisonter som artet seg 5-8cm tykke svarte og kullholdige belter i profilen ca. 30cm under torvoverflaten. Omlag 80-90% av funnene i prøvestikkene ble påvist i dette kulturlaget mens resten av funnene ble påvist over laget. Det ble ikke gjort funn i den finkornete lysebrune sanden under kulturlaget. Undersøkelsen viser at lok 8 er en mektig kulturlagslokalitet fra siste del av eldre steinalder hvor hele lokalitetsflaten er funnførende.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En dateringsprøve fra kulturlag gav seinmesolitisk datering.
Lagt opp av kuppelstein og er 10,9m lang og 5,3m bred. Den er delvis overvokst med lyng og mose, men stein er godt synlig. Den er ikke særlig høy, men hever seg markert over terrenget omkring. Den har ikke tegn til innsøkk i midten og virker urørt.
I NV-skrånende beiteland: Jernvinneanlegg som består av slagghaug og mulig blestertuft med ovn. Lengst i VSV slagghaug. Ca 3 m i diameter. I haugens V-lige del er matjorda skrapt av og slagge ligger eksponert i et område på ca 2 x 2 m. Slagge er typisk renneslagg og med spredte biter av ovnsforing. Kant i kant og N for slagghaugen mulig blestertuft. Tufta er markert med en lav veggvoll og stein NV-SØ 2,5 m, NØ-SV 4 m. I tuftas SØ-kant (midt på tverrvegg) mulig ovn, som tegner seg som en lav forsenkning med diameter ca 0,7 m. På Ø-siden av gropa stikker det fram en skiferhelle. Anlegget ble funnet ved en dyrkning av denne delen av stølsvollen i 1991. SV for anlegget er det i dag en åpen grøft som skal graves igjen. Denne delen av seterløkka ble ikke oppdyrket pga mye stein. Eier fant slagget i 1993 og meldte da fra til Universitetets Oldsaksamling.
Kan være en gravrøys. Steinsamlingen virker noe langaktig, er lav og går i ett med terrenget. Den ligger i kanten av morenen og er bevokst med lyng, men stein er synlig. Det er vanskelig å si noe sikkert om den, kan være en naturlig formasjon, en del av morenen.